Å hoppe etter Hoff

Etter å ha ledet ikt-næringens interesseorganisasjon i 27 år mener Per Morten Hoff at det nå er på tide å gi stafettpinnen videre.

Publisert Sist oppdatert

-- Jeg tok initiativet selv, og har vært i en prosess med styret i ett års tid. Jeg har tenkt og grublet litt på dette en stund, og fant ut at det var på tide å slippe til yngre krefter.

Etter å ha ledet ikt-næringens interesseorganisasjon i 27 år mener Per Morten Hoff at det nå er på tide å gi stafettpinnen videre. 

Heidi Austlid, som per i dag fungerer som viseadministrerende direktør, tiltrer stillingen som leder av ikt-næringens interesseorganisasjon fra 5. oktober 2015.

Ikke mosegrodd

Hoff tok over roret i 1988, etter en generalsekretær som da var over 70 år. Ifølge Hoff hadde det da grodd mose på foreningen. Det er en situasjon han ikke vil bringe videre, verken for seg selv eller for Ikt-Norge.  

-- Jeg har fortsatt masse energi, men jeg følte at nå var tiden inne. Jeg tror det er bra for medlemmene, for veksten vår, og jeg tror det er bra for meg, sier han. 

Hoff synes det er morsommere å jobbe med prosjekter og løse problemer. Han er ingen personalmann, forteller han. Han vil derfor inneha stillingen som spesialrådgiver i organisasjonen frem til 2017. Han har også planer om å hjelpe Austlid mest mulig, men vil likevel passe seg så han ikke blander seg for mye og blir en syvende far i huset. 

-- Jeg har bedt Heidi om å kjefte på meg og si ifra, sier han. 

Hoppet ut i det

Det er en god stemning mellom de to kollegene. De har jobbet sammen som et lederteam i et drøyt års tid, og dette har fungert bra. 

Austlid er ikke bekymret for gamlesjefens innblanding.

-- Jeg er glad for at han fortsatt skal være her. Det er på en måte en 27 år gammel arv, og det er ikke helt nye ting som skal gjøres, sier hun, og berømmer Hoff for å ha skapt en god arbeidskultur. 

-- Per Morten har bygget opp en organisasjon med flat struktur, med ulike fagområder man har ansvar for. Det er høyt under taket, og vi hjelper hverandre med å dra lasset sammen. Jeg er ikke redd for usikkerhet rundt rollene, sier hun, og mimrer tilbake til da hun begynte i organisasjonen. 

-- Det var på en måte du som lærte meg å svømme, ler Austlid, men innrømmer at det var ganske brutalt i starten.

-- Jeg fikk mye ansvar og ble vist enormt mye tillit, og tok det. Det var litt sånn "hopp" rett og slett. Det var en bratt læringskurve, men det er jeg så innmari glad for, sier hun. 

Hun hadde kun vært ansatt i litt over en uke da Hoff sendte henne ut i en tv-debatt. 

-- Jeg sa hopp, skyter Hoff inn.

-- Og jeg hoppa, svarer Austlid. 

Riktig for jobben

Det er styret i organisasjonen som har tatt seg av den åpne søkerprosessen. Det var et stort antall søkere, og ifølge Hoff har Austlid vunnet i en knallhard konkurranse. Hun har på ingen måte arvet posten, mener han. 

Avtalen med styret var at lederskiftet skulle skje ved nyttår, men da en ny administrerende direktør først var på plass syntes Hoff at det var greit å innføre endringene med en gang. 

-- Når det først er bestemt hvem som blir ny administrerende direktør er det feil å la Heidi tråkke på reservebenken og ikke komme inn på banen, sier han. Derfor blir skiftet, gjennom avtale med styret, gjort allerede fra 5. oktober. 

Austlid har jobbet med Ikt-politikk i hele sitt yrkesaktive liv, og har ledererfaring både fra offentlig og privat sektor. Hun har vært ansatt i Ikt-Norge i to omganger, og har tilsammen syv års erfaring i organisasjonen. Hun brenner for dette, og har klare mål og visjoner om veien videre. 

En ny leder

Austlid søkte på jobben på lik linje som alle andre. Og hun søkte fordi hun mener at hun fremdeles har mye å by på med å videreutvikle ikt-Norge, og for å dra organisasjonen noen steg videre. Samtidig vil hun ta med seg arven etter Per Morten og det han har bygget opp.

Det vil merkes at det kommer en ny leder, men den flate arbeidsstrukturen skal hun ta med seg videre. Hver person i Ikt-Norge skal kunne uttale seg fritt om sine fagområder.

-- Dette skal være en organisasjon som gir kjapp respons, og det skal være den faglige beste responsen du skal få, sier hun. 

-- Det betyr ikke nødvendigvis at det er kjempestore endringer, men man skal merke at det er en ny leder, sier hun, og forteller at hun er opptatt av at næringen skal vokse. 

Austlid er opptatt av at Ikt-Norge skal synliggjøre det spennet som er i teknologi-næringen - både de selskapene som ennå ikke er etablert, og i mangfoldet av selskapene som i dag løser store og små samfunnsoppgaver. 

Med i debattene

Tre viktige områder som Austlid mener det er viktig at Ikt-Norge tar tak i er kompetanseutfordringene, omstillingsutfordringene og velferdsutfordringene. 

-- Kompetanseutfordringer er noe vi totalt sett må ta ansvar for, og det handler om alt fra å øke studieplasser til å bruke mer edtech (educational technology, red. anm.) i opplæringssammenheng, og til å gjøre programmering til en obligatorisk del av skoleopplæringa. Vi står også overfor en omstillingsutfordring, og vi må jobbe med hvordan vi kan sikre at vi går fra næringer som gir lav avkastning til næringer som gir høy avkastning. Vi må også tenke på hvordan vi kan gjøre AS Norge mer effektiv med hensyn til velferdsutfordringene våre. 

Austlid mener også at politikerne må tørre å stille krav til endring og digitalisering i kommunereformen, i helsesektoren og i utdanningssektoren, og har som visjon at Ikt-Norge skal bli synligere i de store politiske debattene. 

-- Vi skal bli enda viktigere i de store helse-, og samfunnsdebattene, og være der når politikerne diskuterer samfunnsutfordringene. Ikt-Norge skal bli en enda viktigere stemme i samfunnsdebatten fordi teknologi kan bidra til å løse de utfordringene vi står overfor, sier hun.

-- Mitt mål er at Norge skal være det ledende samfunnet for utvikling og bruk av digitale løsninger for å styrke norsk økonomi og innbyggernes muligheter.

Oljehoder til it-næringen

Det viktig for Austlid at interesseorganisasjonen også jobber med næringsutvikling. 

-- Vi skal være en like viktig bransjeorganisasjon for de store globale selskapene med sete i Norge, som de heleide norske selskapene - både de store og de små. Også de små gründerne, sier hun.

Dette er Hoff enig i, og trekker frem oljenæringen som et eksempel.

-- Nå må det omstillingspakker til for oljenæringen. Oljenæringen har hatt det særdeles fett, de har jo hatt penger fra kjeller til loft, men nå er det masse folk som mister jobb. Oljeselskapene vært i en posisjon at de ikke har trengt å jobbe så fryktelig smart. De har hauger med folk, men nå må de digitalisere.

-- Vi er opptatt av at de gode hodene som er i oljenæringen ikke skal få idiotjobber i oljebransjen bare for å ha noe å gjøre, men vi ønsker å løfte den kompetansen som de har over i it-næringen. Og det har Ikt-Norge kommet med et konkret forslag på, det er en debatt vi ønsker å løftere høyere, sier Hoff, og applauderer Austlid med innsatsen hun så langt har lagt inn der.  

Den fremste ambassadør

-- Nå skal vi synliggjøre enda mer hvilen kraft vi har for å dra Norge videre. Dette er ikke et "one woman show", men et team av dyktige fagfolk, sier hun. 

Nå legger hun snart ut på en turne for å møte næringen på kloss hold. Hun vil sette av tid til å lytte til de som har skoene på, og vil at Ikt-Norge skal være medlemsnære.

-- Vi skal styrke nærheten til våre medlemmer og potensielle medlemmer, og lage møteplasser mellom kunder og leverandører. Vi er den fremste ambassadør for å skape gode rammevilkår for både små og store teknologiselskaper, både generelt og innen ulike fagområder, sier Austlid, likevel er hun klar på at det også er medlemmene som bestemmer hva de skal jobbe med.

Ingen mini-me

Austlid gleder seg til å ta fatt på oppgaven som administrerende direktør, og Hoff gleder seg over at hun tar over. 

Han vil ikke ha en Hoff-kloning, eller mini-me, og mener at Heidi må finne sin egen vei. 

-- Det handler om et unikt engasjement, og man må ha en god pose med energi. Det har Heidi. Heidi brenner for ting og har det ekte engasjementet, det er jeg glad for at styret også har lagt merke til, sier Hoff. 

Sånn sett er de to ganske like, ifølge dem selv er de begge utålmodige og fulle av energi. 

-- Jeg er lykkelig, jeg. Jeg malte kjøkken til klokken halv to i natt, så jeg begynner å få masse energi nå, og jeg kjenner at denne er i ferd med å ta nye former. Jeg gleder meg og tror det blir bra. Etter to år må jeg finne på noe annet, men jeg har ikke tenkt til å sette meg i gyngestolen, sier Hoff.