It-budsjettene maner til forsiktighet

It-budsjettene maner til forsiktighet

Toppledere og økonomidirektører spør seg: Bruker vi for mye eller for lite på it?

Spørsmålet er umulig å besvare uten en detaljert analyse som tar hensyn til bransje, situasjon og ambisjoner. Men her er i hvert fall noen tall å sammenligne seg med.

Hvert år samler Gartner inn data om it-bemanning og budsjetter i bedrifter og organisasjoner. I årets utgave var det kommet inn drøyt 400 svar fra Vest-Europa. Av dem var 25 prosent fra bedrifter i Norden, stort nok til at tallene har statistisk signifikans.

Her er hva nordiske organisasjoner forteller. For enkelhets skyld har jeg konvertert dollar til norske kroner, med et snittkurs på 6,5. Differansen mellom svarene fra hele Vest-Europa og Norden er minimale. OBS: Tallene egner seg ikke til tunge konklusjoner, bare som et grunnlag til å tenke videre.

Den gjennomsnittlige omsetningen i det nordiske utvalget ligger på 800 millioner kroner, det vil si at mellomstore bedrifter dominerer. I snitt brukte de 23 millioner kroner på it i 2006. Det utgjør knapt 3 prosent. Gartner skiller mellom to it-budsjetter: Driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Større investeringer blir gjerne avskrevet over flere år; avskrivningen som falt på 2006 legges til driftsbudsjettet. Tar vi bort avskrivninger, utgjør it-budsjettet i snitt 2,5 prosent av omsetningen. Tallet varierer fra bransje til bransje, i finansinstitusjoner er det minst ti ganger større enn for eksempel i entreprenørselskaper.

Organisasjonene hadde i snitt 656 ansatte. 2,7 prosent av disse arbeider med it. Tallet inkluderer eksterne konsulenter som har fast tilknytning. Per hode i bedriften utgjør it-budsjettet 22.000 kroner i snitt. Sammenligner vi tallet med hva en ansatt koster i året, en halv million eller mer, blir it-kostnadene relativt små.

Omsetning er et lite egnet begrep, men det er ofte brukt. Det er lite egnet til sammenligninger fordi en bedrift kan skilte med stor omsetning gjennom å kjøpe og videreselge tjenester fra underleverandører i stor stil. Det kan være bedre å sammenholde it-driftsbudsjettet med det totale driftsbudsjettet. I dette materialet utgjør it 12,7 prosent av driftsbudsjettet.

Hva brukes it-budsjettet til? Dette spørsmålet kan besvares langs mange akser. Jeg liker best en firedeling: Infrastruktur, basale fellessystemer, bedre drift eller produktivitet og store forbedringer i konkurransekraften.

De 102 nordiske organisasjoner forteller at de i fjor la nesten 44 prosent av it-pengene i infrastrukturpotten. Legger vi til de 20 prosentene som ble brukt på fellessystemer (lønn, regnskap og lignende), som er viktig, men ikke gir differensiering, betyr det at nesten totredjedeler av it-kostnadene brukes til å holde hjulene i gang.

Av den resterende tredjedelen går det meste til tiltak som forbedrer produktiviteten eller driften. Drøyt 13 prosent er klassifisert som "frontier", det vil si kraftige forbedringer i konkurransekraften. Den berømte setningen til Nick Carr, "It does not matter", dreier seg om dette – it brukes i de fleste organisasjoner fortsatt til å gjøre de gamle oppgavene bedre, ikke til å løse nye oppgaver på nye måter. It er viktig på samme måte som telefon eller bilpark er viktig. Det er noe som alle har.

En annen vinkling er å gruppere kostnadene ut fra tema. Her ser vi at bare fattige to prosent brukes på Business Intelligence. Her kunne it virkelig skape forskjell mellom dem som vet hva som foregår og dem som tror at de vet det. Et annet område der it kan gi helt nye muligheter er samarbeidsløsninger, men bare tre prosent brukes der. Fem prosent hvis vi iberegner epost og dens unge slektninger.

Veksten i it-budsjettene var bedagelig i perioden 2002 – 2004. Kostnadskutt var melodien da. Så kom 2005 og optimismen vendte tilbake til styrerommene. Fra 2005 til 2006 økte it-budsjettene med nesten seks prosent. Store prosjekter ble dratt i gang, infrastrukturen ble fornyet mange steder.

Undersøkelsen gir oss en kalddusj: Fra 2006 til 2007 er det bare planlagt med 1,6 prosent økning i it-budsjettene, langt under veksten i omsetning. Det er vanskelig å forholde seg til en så beskjeden økningstakt i et it-Norge som akkurat nå går på høygir, men det maner til forsiktighet.

Den ville jakten etter å ansette it-konsulenter kommer til å ende galt, akkurat som forrige gang. Det er bruk for dem i dag, men ikke i morgen. I en stadig mer globalisert verden vil det ikke være behov for like mye norsk it-arbeidskraft som det legges opp til.

It Bransjen