- It er dårlige til å endre kulturen

- It er dårlige til å endre kulturen

Hvordan lykkes med mobilitet og nettsky? Jason Andersson i IDC mener kulturendring må til, men at it-avdelingene ikke får det til.

Svensk-amerikanske Jason Andersson, nordisk programsjef i IDC, har jobbet i it-bransjen i over 20 år. Hos IDC jobber han mest med virksomhetskommunikasjon, og følger nøye med på den forbrukerdrevne trenden med mobilitet.

- Mobilitet er jo den største trenden akkurat nå, begynner Andersson.

Han og Computerworlds journalist har lagt vekk sine egne mobiltelefoner og nettbrett en liten stund for å snakke om hvordan den nye og raskt voksende trenden allerede har og er i ferd med å forandre måten vi jobber og lever på.

Den nye hverdagen

Mobilitet har og kommer til å fortsette med å radikalt forandre hvordan vi konsumerer informasjon, hvordan vi kjøper og selger, og hvordan vi tar til oss informasjon når det ikke lenger er nødvendig for mange å ha en datamaskin ettersom datakraften er tilgjengelig gjennom mobiltelefon og nettbrett.

Selvsagt vil det fortsatt være både et behov og et marked for «ekte» datamaskiner med mus, tastatur og en kraftig prosessor, men Andersson tror - og finner nok støtte i bransjen forøvrig - at det er et tydelig skifte i markedet, fra pc til mobilitet og sky.

Og med skifte i arbeidshverdagen følger nye utfordringer mens virksomheter, ansatte og ledelse forsøker å omstille og tilpasse seg alt det nye. Balansen mellom jobb og fritid er kanskje den mest opplagte utfordringen.

- Utfordringen med mobilitet er at man alltid er tilgjengelig, så det krever en viss selvdisiplin. Men det er også viktig at virksomheten har en kultur som oppmuntrer til å ha disiplin, og som oppmuntrer til å ikke alltid svare på mailen så fort den kommer inn, og at man har lov å la enheten ligge, mener Andersson.

Det handler med andre ord om å balansere mellom av og på, når man er tilgjengelig og når man har fri. I tillegg handler det om å tøre å legge til rette for fleksibiliteten som mobilitet ikke bare legger til rette for, men også oppfordrer til.

- Når vi ser på utviklingen, det som driver utviklingen av nye tjenester, så er det jo produktivitet det fokuseres på. Gir vi de ansatte verktøy de vil ha, så blir det bedre og mer moro å jobbe, og da blir vi mer produktive. Kan bedriften støtte de personlige enhetene, da blir det veldig bra, sier Andersson.

Fleksibilitet er et vikrit stikkord. Er det snøkaos på fredagen, eller barna ligger syke med feber, så er det ikke lenger noe problem å kunne jobbe hjemmefra. I hvert fall for de aller fleste. Likevel er det gjerne slik at selv om virksomheten satser på mobilitet, og investerer i systemer, løsninger og utstyr, så er det fortsatt mange som sliter med å omstille virksomheten til en mobil hverdag.

Endrer bedriftskulturen

De fleste virksomheter har retningslinjer som sier at man kan ta et visst antall dager hjemme hver uke, og flere velger for eksempel å jobbe hjemmefra når barna er syke. Dette gjøres mulig med satsning på mobilitet som legger til rette for å gjøre den samme jobben uavhengig av fysisk lokasjon.

- Men det holder ikke å bare implementere teknologien, man må også være tydelig på hvordan den skal brukes. Ofte krever det endringer i bedriftskulturen, sier Andersson.

Har du en sjef som sier at han vil se at du er tilstede på kontoret, så blir man jo sittende på kontoret uansett hvor gode mobilitetsmuligheter man har på plass.

- Det har utrolig mye med sjefer, ledere og virksomheten som helhet om hva som er riktig, og hva som er ok å gjøre eller ikke gjøre. Jeg har snakket med mange som sier de kan jobbe like godt hjemmefra, men når de faktisk gjør det, så må de si i fra og planlegge, forteller Andersson.

Det handler om virksomhetskultur. Tom plass på kontoret kan sees på som at man ikke er på jobb, at man ikke jobber. Det sees ofte på som lite positivt, selv om man faktisk sitter og jobber som vanlig, bare ett annet sted enn ved pulten på kontoret.

- Det er en del kulturelle saker som må forandres i virksomhetene før vi skal kunne gjøre nytte av mulighetene. Det er absolutt ikke bare et teknologisk spørsmål, sier Andersson.

- Man er nødt til å lære seg at teknologien ikke nødvendigvis ikke går hånd i hånd med den gamle bedriftskulturen?

- Absolutt. Det er også derfor it ikke lenger kan innføre slike løsninger på egen hånd.

Andersson mener at kanskje så mange som 90 prosent av mobilitetsprosjekter, innføring av sosiale nettverk og den slags kommer fra it-avdelingen, og it-avdelingen alene. De implementerer ofte teknologien som oppgradering eller nytt system, slik tradisjonen er.

- It er dyktige på å innføre teknologi, men de er dårlige til å endre kulturen. Det må andre gjøre. HR, line of business og internkommunikasjon må være med. Teknologi kan bare ta oss så langt, vi må også innføre nye måter å jobbe på, mener Andersson.

Dette medfører også en ny utfordring for it-avdelingen, som ofte er vant med å være forholdsvis alene om å styre og innføre ny teknologi, løsninger og systemer uten nært samarbeid med virksomheten ellers.

Bekymret for endring

Som følge av mobilitet og nettsky er det også en trend i markedet at it-avdelingene krymper og blir tettere integrert i virksomheten istedet for å bli værende som en egen silo for å møte utfordringen med en ny hverdag med brukerstyrt it og hvor forretning og it knyttes tettere sammen.

- Tror du it-avdelingene er bekymret for denne utviklingen?

- Alle kan jo være bekymret for endringer, det handler bare om hvordan man reagerer på dem, mener Andersson.

Det betyr ikke at it-avdelingen er i ferd med å bli overflødig, men snarere at de ulike forretningsenhetene må lære å samarbeide bedre og tettere med it.

- It-prosjektene må i større grad utføres i samarbeid mellom it og business. Ellers får man det vi kaller «shadow it», it-innkjøp som foregår utenom it-avdelingen, sier Andersson.

Shadow-it, hvor beslutninger om teknologiske verktøy tas uten å involvere it-avdelingen, er noe flere sliter med. I en it-forbrukerorientert forretningsvirksomhet er alle til en viss grad sin egen it-sjef, hvor man kjøper og bruker applikasjoner til jobbruk, på egne BYOD enheter helt på egen hånd.

- Det er også viktig å huske på at men jo ikke gjør slikt for å «gå bak rygge på noen». Man gjør det for å bli effektive, og får å nå mål satt av egen avdeling eller virksomhet. It-avdelingen må tenke på hvordan de kan bistå brukeren med slikt, sier Andersson.

- Men hva med de som ikke helt klarer å gi slipp på it-avdelingens tradisjonelle rolle og kontroll over it-systemet?

- Den risikoen er alltid til stede. Men dersom man ikke klarer å endre seg, så risikerer man jo å bli flyttet eller at avdelingen legges ned, påpeker Andersson.

Det gjelder også på høyere nivå, som hele virksomheten. Klarer man ikke henge med og tilpasse seg, vil man kanskej ikke overleve i konkurranse med virksomheter som er i stand til å takle kulturendringen som kanskje må til.

- Det har vi sett før, for eksempel med overgang fra mainframe til pc-baserte løsninger. IBM, for eksempel, lykkes med den transformasjonen. De endret modellen sin for å overleve, sier Andersson.

Når det gjelder mobilitet, blir det enda viktigere å klare slike overganger fremover.

- Det viktige er at it og line of business kommer enda nærmere hverandre. Det er få områder som er så gode til dette som nettopp mobilitet, avslutter Andersson.

Les om:

It Bransjen