- Mars-ferd gir innovasjonstrøkk

- Mars-ferd gir innovasjonstrøkk

Ambisiøse romprogrammer kan komme meg og deg til gode, tror romfartsekspert Erik Tandberg.

Den 14. januar 2004 holdt president George W. Bush en tale ved NASAs hovedkvarter, hvor han presenterte visjoner og målsettinger for amerikansk romfart. Talen var særdeles ambisiøs. Blant annet ønsket Bush nye måneferder fra senest 2020, samtidig som han foreslo å øke NASAs budsjett med en milliard dollar. Talen har allerede blitt sammenlignet med John F. Kennedys tale i mai 1961, hvor den tidligere presidenten fremhevet en bemannet måneferd innen utgangen av 1960-årene som hovedmålsetting.

Erik Tandberg har snøring på romfart. Sivilingeniøren kommenterte Neil Armstrongs månelanding i 1969, og er nå tilknyttet Norsk romsenter som romfartsekspert. Under konferansen Digital hverdag i Bergen nylig tok Tandberg for seg utfordringer ved fremtidige reiser til Månen og Mars, og fortalte om innovasjonen som foregår i forbindelse med ambisiøse romprogrammer.

- Bemannede ferder til Månen og Mars stiller nye krav til produktutvikling og teknologisk nyskapning. Det vil garantert komme en rekke biprodukter som et resultat av en eventuell bemannet retur til Månen og en senere Mars-ferd, slår Tandberg fast.

Store utfordringer

Mars er en svært interessant planet, mener Tandberg, da den har visse likhetstrekk med Jorden. Planeten har tidligere hatt en tett og fuktig atmosfære, og har hatt vann i store mengder. Med andre ord et godt grunnlag for at liv skal kunne oppstå. Sjansen for å finne mikroorganismer på Mars er derfor absolutt til stede. Men det holder muligens ikke å sende roboter for å gjøre jobben. Den menneskelige hjernen er fortsatt overlegen robotikken.

En rekke utfordringer må håndteres dersom en tur til Mars i det hele tatt skal la seg gjennomføre. Det er tross alt snakk om en reise på rundt 900 dager, hvorav 400 brukes på å dra frem og tilbake. Det første problemet er biologisk. Menneskekroppen er ikke skapt for slike turer, og ved lengre opphold i rommet fører tap av kalsium til at skjellettet blir skjørt. Beregninger viser at bentettheten reduseres med noe over én prosent for hver måned i rommet.

- Man kan dermed risikere at foten knekker når den plasseres på Mars. Det er derfor viktig å finne nye måter å trene på, eller prosedyrer for bruk av kunstige gravitasjonsfelt, sier Tandberg.

Det andre problemet er stråling. Utenfor Jordens beskyttende magnetfelt er astronautene utsatt for farlig kosmisk stråling fra universet. Det er derfor behov for nye materialer som bedre kan beskytte astronautene.

Den tredje utfordringen er av psykologisk art. Mennesker skal jobbe svært tett på hverandre i lang tid under stressende forhold. Astronautene må derfor testes ut ifra spesielle kriterier. Dessuten må romfarerne være selvhjulpet i forhold til sykdom. Dersom Mars-ferden blir et resultat av et internasjonalt samarbeid, kan kulturforskjeller og språk være kilder til problemer.

Mindre datamaskin

Alle de nevnte utfordringene kan resultere i innovasjon som kan komme vanlige forbrukere til gode etter hvert. Men vi må nok vente en stund. En tur til Mars blir trolig ikke gjennomført før på 2030-tallet.

Datamaskinen er et godt eksempel på hva romforskning kan føre til, ifølge Tandberg. Utviklingen av datateknologi gjorde et kvantesprang i løpet av Apollo-programmet. Datamaskinene som fantes på den tiden var store som hus, og måtte gjøres mindre, raskere og sikrere, kjappest mulig.

Et annet område som ble påvirket av månekappløpet mellom USA og Sovjetunionen, var prosjektstyring.

- Det ble behov for et system som gjorde det mulig å holde oversikt over et ekstremt komplisert program, både med hensyn til størrelse, økonomi og mediefokus, forklarer Tandberg.

Les om:

It Bransjen