Nobelpris til ccd og fiber

Nobelpris til ccd og fiber

Årets nobelpris i fysikk går til oppfinnerne av ccd-brikken og fiberkabelen.

I skyggen av utdelingen av Nobels fredspris til president Barack Obama i Oslo har Det kongelige svenske vitenskapsakademiet delt ut nobelpriser i fysikk. I Stockholm er det i tillegg delt ut nobelpriser i kjemi, medisin og litteratur.

Den ene av prisene i fysikk gikk til Willard S. Boyle og George E. Smith, som anses for å være ccd-brikkens «fedre». De to deler halvparten av prisen og får altså 2,5 millioner svenske kroner hver.

Den andre halvdelen går til Charles K. Kao, som har forsket på fiberoptikk. Han er dermed en av nøkkelpersonene bak dagens internett-struktur. Hans del av prisen er på fem millioner svenske kroner.

«Lysets mestere»

Vitenskapsakademiet betegner de tre prisvinnerne som «lysets mestere». De har gjennom sine forskergjerninger vært med på å prege hele vår tilværelse, og de har skapt nye vilkår for vårt daglige liv og gitt vitenskapen helt nye verktøy å arbeide med, heter det i pressemeldingen fra det svenske vitenskapsakademiet.

Charles K. Kao har drevet sitt forskningsarbeid i Storbritannia og Hong Kong, og han gjorde sine oppdagelser som førte til et gjennombrudd for fiberoptikk allerede i 1966. Datidens fiberkabler greide å sende lyssignaler noen titalls meter, mens Kao greide å så sendt signalene av gårde i 100 kilometer uten at de forsvant.

I dag er det strukket nok glassfiberkabel til å rekke 25 000 ganger rundt jorden.

Fra lys til strøm

Omtrent samtidig med at Kao drev sin fiberforskning arbeidet Willard S. Boyle og George E. Smith i Bell Laboratories, hvor de forsket på den fotoelektriske effekt som Albert Einstein hadde forklart teoretisk og som førte til at han fikk sin nobelpris for i 1921. Det var i 1969 at Boyle og Smith fant opp bildesensor som er kjent den dag i dag under navnet ccd – charged-couple device.

Ccd-brikken forvandler lys til elektrisk strøm. Den store utfordringen var å kunne samle opp og avlese lyssignalene i veldig små bildepunkter, piksler, på kort tid. Det var dette problemet Boyle og Smith løste i 1969. I dag er ccd-brikken – og dens nære slektning cmos-brikken – kjernen i de digitale fotoapparatene og videokameraene som fullstendig har erstattet filmbaserte kameraer.

Det første kameraet basert på ccd så dagens lys i 1981, og det første heldigitale ccd-baserte kameraet kom i 1995, skriver Macworld USA i en artikkel om pristildelingen.

It Bransjen