Sjekk ut bigfoots drømmemobil

Sjekk ut bigfoots drømmemobil

KOMMENTAR: De gigantiske mobiltelefonene er her. Er samfunnet klart?

Jeg vipper den ut av buksa.

- Oi, den var stor!

Hun ser på den. Fniser litt. Ser på meg. Ser på den. Ser på meg.

- Altfor stor lengde- og breddemessig. Men jeg liker tykkelsen!, fortsetter hun.

Tar seg selv i det. Hun vil jo ikke fornærme meg heller. Vi er jo venner.

- Veldig fin tykkelse. Men jeg må få lov til å mobbe deg litt.

Jeg har hatt Samsungs siste penisforlenger i en ukes tid. Samsung Galaxy Note. En sværing. Skjerm på 5,3 tommer. Vitale mål 14,7 - 8,3 - 1,0 centimeter. Størrelsesmessig er den en centimeter kortere og to centimeter bredere enn Nokia 1611 fra 1997. Men altså mye tynnere. Er det et skritt frem, eller er det et skritt tilbake?

Kort fortalt om telefonens tekniske fremtoning: Flott. Kjapp. Smarte funksjoner. God skjermteknologi. Naturligvis god oppløsning. Kritikkerrost av pressekolleger. En meget funksjonabel telefon, bortsett fra alle smarttelefoners akilleshæl, batteriet, som varer i halvannet døgn ved aktiv bruk.

Men dette er ikke en test av Samsungs modell som sådan, det er mer en test av konseptet. Konseptet stor skjerm. En slags akseptansetest. Er samfunnet klart for et comeback av gigantiske mobile enheter?

Samsung er ikke den eneste som har gått den veien, med sin 5,3 tommers modell. Dell prøvde seg med Streak på fem blank. Den floppet. Er trukket fra markedet. Likevel prøver Samsung seg også på stor skjerm. Dristig? HTC tenker i samme retning med sin Sensation XL og sin Titan på 4,7 tommer. Aner vi en trend?

Le sogså:

Streak-stopp for Dell

Tilbakemeldingen fra mine bekjente i akademiske kretser er i alle fall brutal.

- Se på det der, a. Det går jo ikke an!, sier en.

- Seriøst, hva har skjedd med telefonen din?

- Jeg får litt retrofølelse, som å være tilbake i 80-tallet, sier en annen

Folk ler. Kun én person i rommet finner den «snasen», samtidig som også han hastig bemerker at den er voldsomt stor. Mobbekoret fortsetter:

- Er det hjelpemiddelsentralen som har laget telefonen din? Den er jo så ... Voluminøs!

Men hvem er vel lærde statsvitere og jurister til å bedømme teknologi? Man skulle tro mine teknologisk oppegående venner var mer positivt innstilt til konseptet. Vel, not so much.

- Den der var jo jævlig svær, er det en mobil? Er det? Se på det der, a, det går jo ikke an, sier en meget dippedutt-interessert kamerat.

Og en skikkelse i det norske telekom-journalistmiljøet sier følgende da han ser telefonen etter fire-fem glass vin:

- Det der er et skritt tilbake. Seriøst.

Det er morsomt sagt, Samsung har til og med lagt ved en egen styrepenn, slik som fulgte med førstegenerasjons Palm og Windows-telefoner. "Retro-pennen" ligger plassert integrert i telefonen i fall du skulle få behov for å gjøre presisjonsarbeid - eller om du føler for å bruke tekstgjenkjenningsfunksjonen, en funksjon som dessverre ikke er kompatibel med min håndskrift. For min del blir pennen liggende ubrukt, selv om det akademiske miljøet nevnt tidligere faktisk liker tanken på en slik penn.

Jeg bryr meg i utgangspunktet ikke så mye om hva folk tror og tenker om min fremtoning. Er ikke spesielt opptatt av mote. Er ikke veldig redd for drite meg ut, så lenge det bare går utover meg.

Jeg stusset likevel litt da jeg fikk Note overlevert. Gruet meg rett og slett litt til hele prosjektet, der jeg skulle la min egen telefon ligge på toppen av kjøleskapet og utelukkende bruke denne i hverdagen - minst en uke i strekk.

Mobilen som sådan er jeg jo storbruker av. Slår nesten ikke på pc-en lenger når jeg er hjemme, det meste gjøres fra mobiltelefon i sofaen.

Men sofaen er langt unna offentlighetens lys. Og jeg mimres latterkrampen jeg fikk da jeg så vår egen Ahlert Hysing sitte og prate i Dells skrotede modell Streak for et par måneder siden - akkurat denne modellen var riktignok sju tommer, men likevel er det ikke til å stikke under stol at en femtommers telefon tar sin plass.

- Ja, den er litt stor, men man blir vant til den, sa Samsungs representant da han ga den til meg.

- Nå ville jeg aldri gått tilbake igjen til en liten mobil.

Han er jo selvfølgelig nærmest programforpliktet til å si det. Men jeg må gi ham rett i at man blir relativt vant til det, i alle fall til surfing. Første kvelden med telefonen var det uvant.

Dag to, etter å ha klådd på den på en biltur mellom Oslo og Lillehammer, er jeg så vant til å surfe på den at jeg knapt tenker på at jeg tar den frem for å slå i hjel litt tid med Wordfeud på Hamar togstasjon. Noen stirrer på meg, men jeg bryr meg ikke.

Den er dog for liten til å surfe fullversjonsnettsteder på. Og det som er synd er at mobile nettsteder foreløpig suger.

På dag tre blir jeg igjen brutalt minnet på størrelsen. Jeg har vært et ærend i Karl Johan, og går nedover blant folkemassene. Skriver en melding, som seg hør og bør med to hender i bruk på grunn av størrelsen. Ser ned i skjermen. Og holder på å slå ned to folk som går mot meg fordi albuene mine peker unormalt langt til siden der jeg vandrer i min sms-verden.

I bruk ellers sklir den for så vidt fint ned i lomma. I noen bukser ligger den kanskje i overkant høyt i lomma, til glede for lommetyver. Innerlomma er nok best. Selv er jeg vant til å løfte opp og ned telefonen til enhver tid for å sjekke om det har kommet inn noen meldinger eller eposter mens jeg går. Det er ikke like lett med Galaxy Note, vil nesten kalle det komplisert. Det er heller ikke lett å diskret svare på meldinger under bordet i fine middagsselskaper.

Å ta telefonen når den ringer, var noe jeg særlig gruet meg til. Liker ikke å skille meg totalt ut. Det gjør man, eventuelt enn så lenge, med Note. Man kan selvfølgelig koble på handsfree, men for at dette skulle være en realistisk test måtte jeg ta høyde for at slike kabler har en tendens til å forsvinne, og dermed tvinge meg selv til å faktisk prate i selve håndsettet.

Husker jeg så en fyr på fest en gang med et av Galaxy-nettbrettene, som han også brukte som telefon. Helt urkomisk da ”telefonen” ringte!

For meg følets det litt ubehagelig i starten da det så ut som jeg gikk og pratet i Kindle-boka mi. Genererer mye rare blikk, men er for så vidt til å leve med om man bare er villig til å gi litt faen.

Så om man blir vant til det? Tja. Muligens, iblandet god vilje til å gi faen.

Samsung ser et stort potensial i forretningsverden. De kaller den en hybrid. Tanken er at du skal slippe nettbrett og mobil. Ha med en mellomstor dings fremfor en liten og en stor dings. En ålreit tanke, for så vidt.

Til produktivitetsformål som journalist faller den dessverre litt mellom to stoler. Drømmen er jo å ha en berøringsfølsom greie å kjapt skrive notater på under intervjuer. Det kunne man aldri rukket på Note i en verden der sitater skal noteres presist i uhyre kjapt tempo. Men til å ta smånotater med er den ok, de fleste momenter i resonnementet du leser her er notert på Note. At den er såpass stor gjør også at jeg må skamrose kalenderfunksjonaliteten. Endelig en oversiktlig og virkelig god kalender på en mobiltelefon!

Jeg står i rulletrappa på Oslo City på dag fem, på vei nedover. Mannen tre trappetrinn foran meg, og dermed rett under meg, flekker opp sin Xperia Mini X10 - en telefon som seg hør og bør er i minisegmentet, 1/3 av størrelsen til Note. Jeg tar meg selv i å ubevisst fnise inni meg. Dæven, den er jo så bitteliten! Det må da være klønete å bruke ... Hvordan klarer han det?

Samtidig er min Note stor. Litt i overkant stor. Enn så lenge tror jeg jeg greier meg med mobiltelefon i normal størrelse. Jeg tror ikke verden er klar, kanskje med unntak av beinharde globetrottere av businessmenn og de virkelig, virkelig beinharde teknologientusiastene. Jeg er i alle fall ikke klar, og heller ingen jeg kjenner.

Men kommer til å savne den i sofaen.

Hva tror du? Skrik ut i kommentarfeltet under!

It Bransjen