Skeptiske til USA-arbeidstendenser
Strenge styringsmodeller fra USA er på vei inn i norsk arbeidsliv. Organisasjonen Lederne er bekymret over utviklingen.
"Hard HR" (Human Resources, altså personalstyring), fleksibel målstyring og Lean-prosesser er alle amerikanske ledertrender som kommer til Norge fra spesielt USA.
De siste par årene har de nye styringsmodellene fått stadig større innpass i norske bedrifter, både private og offentlige.
Filosofien bak hard HR er å samle informasjon som skal danne grunnlag for viktige beslutninger, hvor de ansatte kartlegges og holdninger og meninger registreres som kompetanse.
Ledelsesorganisasjonen Lederne ser på dette som svært negativt.
- I praksis oppleves hard HR som kontrollerende, sier organisasjonen Lederne i en kommentar til sine medlemmer, og hevder at halvparten av norske ledere opplever at omorganisering med disse nye styringsmodellene har påvirket arbeidslivet på en negativ måte, ifølge Sverre Simen Hov, kommunikasjonsleder i Lederne.
Fryktkultur fra USA
Arbeidsmiljøet i USA er ikke kjent for å være hverken spesielt fleksibelt eller rettferdig, i det minste ikke etter norsk målestokk, hvor samarbeid mellom bedrift og ansatte har lang tradisjon.
Denne holdningen kommer tydelig frem i norsk lovverk, for eksempel med arbeidsmiljøloven.
Innføring av nye HR-verktøy og hard HR på kort tid har bidratt til å skape en fryktkultur i organisasjoner som lar seg friste, eksempelvis i Posten, opplyser organisasjonen Lederne.
Styringsmodellene får etter hvert også fotfeste i privat næringsliv. Hov er bekymret, og synes det er bra at temaet får omtale.
- Det blir brukt en del styringsverktøy i Posten som rett og slett ikke er bra, og som ikke er harmonisk med tradisjonelt norsk arbeidsliv, sier han, og legger til at det kan bli veldig tøft for mange:
- Å kalle det fryktbasert, det er dekkende.
Lammer kreativiteten
Her i Norge har vi en lang tradisjon med at ansatte er med og setter retninger for bedriften.
I hard HR er eierstyring et sentralt begrep - en filosofi som går den norske arbeidslivstradisjonen midt i mot.
- I en bedrift med hard HR har eierne mye mer makt, og styrer i mindre samråd med sine ansatte. Det er en forskjell på hard og myk HR, som er mye mer forenlig med norsk tradisjon, sier Hov.
Sentralt i de nye modellene er frykt, mener Lederne. Bedrifter med hard HR benytter en måleskala for kompetanse og verdier som fører til at de ansatte blit veid og målt i alt de gjør.
Og ansatte som er uenige med ledelsen i en slik bedrift, eller som får utslag på den interne skalaen for mønsteransatte - da kan man få problemer, blir stresset og for eksempel bli forbigått når forfremmelser skal bestemmes.
Resultatet blir gjerne en bedrift hvor frykten for å miste jobben blir viktigere for de ansatte enn å si i fra når de har en god ide, er uenige med ledelsen eller dersom de oppdager problemer.
- Da går man glipp av mye kreativitet, for mange vil ikke tørre å dele sine meninger, sier Hov.
Som eksempel trekker han frem den nylige miljøkatastrofen i Mexicogulfen.
- Det er en kjede av hendelser som ikke er farlige alene, men som tilsammen eksploderte. Det er en fryktbasert kultur, man tør ikke dele bekymringene man har, sier Hov.
Ikke noe nytt
Arbeidsgiverforeningen Spekter har et annet syn på saken, og mener Lederne er på feil spor.
Han sier Lederne feilaktig påstår at bedriftsnorge ukritisk tar til seg amerikanske HR-modeller, når dette ikke er tilfellet.
- Norske modeller er utviklet i løpet av de siste 50 årene, og vi fikk impulser fra amerikansk ledelse- og personalmodeller allerede med Marshall-programmet etter Andre verdenskrig, sier Larsen.
Samtidig tilbakeviser Spekter problemene i Posten som Lederne trekker frem som eksempel.
Spekter mener nemlig informasjonen er innsamlet fra et svært begrenset antall personer i den 20.000-mannssterke virksomheten.
