Trenger vi superbredbånd?

Trenger vi superbredbånd?

En ny rapport fra Norsk Telecom mener superbredbånd ikke trengs til praktiske formål.

- Vi har analysert tjenestebruken både i privatmarkedet og i det profesjonelle markedet, og har vanskeligheter med å finne nyttige breddetjenester som krever noe i nærheten av det som gjerne kalles «superbredbånd», sier Tore Aarønæs, daglig leder i Norsk Telecom, til Dagensit.

Norsk Telecom definerer superbredbånd som nettforbindelser med hastigheter over 25 Mbit/s.

Offentlige aktører har betalt over 12 milliarder kroner for utbygging av kjapp fiber, regningen øker med én milliard hver gang 25.000 nye hjem skal kobles opp, anslår Norsk Telecom.

Nyttetjenester krever lite

Men rapporten antyder altså at de fleste neppe trenger tilgang til disse hastighetene.

Det er kun underholdningstjenester som faktisk krever med enn 10 megabit per sekund – mange har tilbud om ti allerede.

I de fleste tilfeller kan tjenester som videokonferanser i hd og hjemmekontor med eller uten nettsky – som også er definert her – gå unna selv med 2-8 megabit/s. Dessuten har 70 prosent av husstandene i landet allerede tilgang til minst 25 megabit/s.

Må ta debatten kost/nytte-debatten

Aarønæs mener vi må tørre å ta diskusjonen om hva som er nyttetjenester og hva som er underholdning.

- Deretter må vi vurdere om felleskapet skal betale for at noe i stor skala vil laste ned film og video eller drive med lovlig eller ulovlig fildeling, sier han til DN.

Fildeling og video er de store trafikkdriverne, ifølge Cisco.

- Nå er Kommune-Norge med på å sponse økt fildeling og tv-titting, konkluderer han overfor DN.

Telecom-rapporten stiller spørsmål ved om pengene offentlige instanser har investert for å bygge ut med superbredbånd kunne kommet bedre til nytte til tjenesteutvikling eller for eksempel i eldreomsorgen.

Det er ikke første gang Aarønæs kommer med slike utsagn:

Taper milliarder på fiber

Les om:

It Bransjen