Universitetet i Oslo satser på Smidig

Universitetet i Oslo satser på Smidig

Professor Dag Sjøberg mener mye er gammelt nytt, og dropper fancy ord.

Etter nyttår begynner Universitetet i Oslo å undervise i Smidig programutvikling. Men det er ikke bare-bare når dagens Smidig-miljø skal smeltes sammen med det akademiske miljøet.

- Poenget er at man på universitetsnivå må undervise i fundamentale prinsipper, og ikke i stammespråk med hippe ord og terminologier, sier professor Dag Sjøberg ved Universitetet i Oslo.

- Universitetet kan ikke undervise folk til å bli «ekstreme programmere».

Han må trekke litt på smilebåndet over Smidig-livsstilen. Selv konseptene i seg selv er bra, mener han, men det er ikke noen nye konsepter det er snakk om. Snarere tvert i mot er Smidig-bevegelsens utvikling en samling av etablerte handlingsmønstre – bare med nye og fancy navn.

Stammespråk

Ingen som ikke kjenner Smidig programutvikling vil for eksempel instinktivt forstå hva «Kanban» innebærer, til tross for at prinsippet i seg selv ble utviklet for 50 år siden av Toyota.

- Det betyr noe så enkelt som at du ikke skal lage ting hvis det ikke er etterspørsel etter dem, da skal produksjonen stoppe. Det kan selv en tiåring forstå, men via det japanske ordet Kanban høres det veldig avansert ut, sier Sjøberg.

Han ser at det kanskje er nødvendig med et stammespråk, som han kaller det, for å skape entusiasme rundt konseptene til menigheten. Men det skaper også problemer når professoren fra nyttår skal lære studentene Smidig programmering. Studentene skal ikke lære motebegreper, men gode prinsipper.

- Man har studert Toyotaismen, som det heter, i lang tid. Dette med kontinuerlig testing og refaktorering som det heter på Smidigstamme-språket, tilsvarer det Toyota innførte, at med en gang du oppdager feil på samlebåndet, skal samlebåndet stoppes, feilen skal fjernes og feilårsaken skal finnes, sier Sjøberg.

- Og når vi er inne på bil, dette med selvorganiserte team som er det nye, er jo egentlig ikke noe nytt. Volvo hadde selvorganiserende team på 60-tallet, sprunget ut fra ideer fra norsk og svensk arbeidslivsforskning. Det er en del av det sosialdemokratiske tankesettet som ble fulgt opp i svensk bilindustri, så det er interessant at det blir tatt opp i Scrum som noe enestående.

Etterdiltere

La oss få det på det rene: Sjøberg mener ikke det er ufornuftig å ta i bruk metodene i it-bransjen, snarere tvert imot tror han det å justere kursen ofte vil redusere antallet it-skandaler.

- Men jeg tror det kan tilgjengeliggjøres mye bedre, sier professoren.

Han finner det interessant at it-industrien, mer spesifikt programvareutvikling, gjør det samme som ble gjort i bilproduksjon for 50 år siden. Et annet eksempel er trenden med å sette ut spesielle deler av programvareutviklingen til spesialister. Også i disse fotsporene har bilbransjen gått før oss, i lang tid har de satt ut produksjonen av for eksempel støtfangere.

- Da jeg nevnte dette på Smidig 2010-konferansen var det en som pekte på at Toyota nå har problemer. Men det er mye som tyder på at Toyotas problemer ikke er et maskinvareproblem, men et programvareproblem, så programvarebransjen er kanskje en del av utfordringen. 40 prosent av kostnadene til Volvo er programvareutvikling, sier Sjøberg.

- Og hva med prototyping? Det snakket man om for 20 år siden, det er bare skremmende å se hvor sakte det går i it-programvareindustrien. Samtidig er det positivt at slike prinsipper er på vei inn, det er et tegn på økt modenhet.

Sjøberg savner konklusjoner som støtter seg på vitenskapelig empiri, les mer på neste side!

It Bransjen