Ber om hjelp til samhandlingsreform

Ber om hjelp til samhandlingsreform

En mer moderne helsesektor avhenger av gode innspill i løpet av den neste måneden.

Det har vært mye snakk om Samhandlingsreformen, som tidligere helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hansen, sparket i gang for snart 2,5 år siden. Og det er fortsatt lenge til reformen settes ut i live. Hvis rutetabellen følges skal du høre startskuddet 1. januar 2012.

Det betyr ikke at regjeringen sitter stille. For å muliggjøre en smidig overgang til et helsevesen som er flinkere til å kommunisere seg imellom, må det legges til rette en rekke rammeverk fra øverste hold til de minste kommuner og sykestuer. Det krever enda mer papirarbeid. Det vitner for eksempel "Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" om, som alene teller 490 sider.

Nå må det være nok prat, mener også regjeringen. Under mottoet "Fra ord til handling" oppfordres både befolkningen og spesialister til å komme med sine innspill, med frist 18. januar. Deretter kan byråkratiet kverne videre, slik at det forholdsvis fort kan settes i gang en omfattende omorganisering av helsesektoren.

- Nå har vi noen forslag på bordet med mange viktige virkemidler å få opp kommunikasjonen i helsesektoren, sier statssekretær Ragnhild Mathisen.

Når bredere ut

Mathisen overtok denne sommeren etter Roger Ingebrigtsen som "samhandlingsstatssekretær".

- Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget i vår. Siden har vi jobbet intenst med to lovforslag som skal gjør det mulig å få Samhandlingsreformen i gang fra 1. januar 2012. Vi går "Fra ord til handling".

- Dette er en viktig fase. 18. oktober lanserte vi forslag til to lover. Det ene er "Forslag til ny folkehelselov", og den andre er "Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester".

Departementet gjennomfører også en åpen netthøring som et ledd i arbeidet med ny Nasjonal helse- og omsorgsplan( https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/).

- Vi er opptatte av nye måter å kommunisere på. Vi har tro på at vi greier å nå bredere ut hvis vi benytter denne måten.

Planene og lovene handler om hvordan den fremtidige helse- og omsorgssektoren skal se ut i Norge. Derfor er det viktig at folk sier sin mening. Hvordan ønsker man å kommunisere med helsevesenet? Ønsker man å kunne logge seg inn på spesialisthelsetjenester? På hvilken måte skal vi benytte oss av ehelse?

Besøkstall viser at debatten om Nasjonal helse- og omsorgsplan er et populært nettmål. Allerede har 15.010 unike brukere har besøkt nettstedet, og det har kommet inn 263 høringssvar. De fleste høringssvarene så langt er ifølge Helsedepartementet fra enkeltpersoner – mange er ansatte i helsetjenesten. Flere gir uttrykk for at de syns det er kjekt å få delta i høringen på denne måten.

De mest leste temaene er sykehusstruktur, pleie- og omsorgstjenester etterfulgt av generelle høringssvar.

Tre sentrale punkter

Mathisen henviser til tre sentrale punkter i Samhandlingsreformen når det kommer til ehelseområdet. Det er ekstra penger, mer politisk styring og nye lover og regler.

- Vi trenger mer nasjonal styring av ehelseområdet i Norge. Opperetting av ehelse-gruppen passer godt i dette bildet.

Regjeringen har også satt av mer penger. I 2011 blir det 50 millioner ekstra.

- Dette er konkret ment for Norsk Helsenett, for en helseportal og for standardiseringsarbeid, forklarer Mathisen.

Mange vil hevde at dette er veldig lite penger for å støtte under et så stort prosjekt som Samhandlingsreform. Ser man på andre reformer brukes det mangfoldige hundre millioner, og helsesektoren er fryktelig stor. Hvordan rimer det med tanken på at man vil sette fart på utviklingen?

- Dette er en tydelig styrking av prosessene. Det ligger allerede mye penger i bunn. Dette er bare den siste ekstra summen vi har satt av til ehelse. Potten til ulike samhandlingstiltak er økt med 200 millioner kroner til 580 millioner kroner totalt. Du må heller ikke glemme at dette er penger som er bevilget året før Samhandlingsreformen trer i kraft.

Etter mer styring og mer penger er lovendringer og regelverk det siste av de tre sentrale punktene. Lovendringene vil blant annen medføre funksjonskrav til teknologi, og dermed it-leverandørene, om standardisering. Dermed ligger veien åpen for at spesialisthelsetjenester og kommuner kan få en mer effektiv samhandling.

- Vi er nødt til å legge mer i lovverk på dette området. I fremtiden skal all skriftlig kommunikasjon i helsesektoren skje elektronisk.

En rekke nye ehelse-relaterte prosjekter er på trappene. Les mer på neste side!

IT-Helse