Blodig Alvor

Rett inn fra Bryggetorget, i en godt utnyttet første etasje hvor Tjuvholmen reiser seg utenfor vinduet som er halvt dekket av et bordtennisbord. Der holder Labcraft til. Moderne og fine lokaler, og ditto folk, ifølge daglig leder Renny Skagestad.

Han er utdannet matematiker og dataingeniør. Sammen med fire andre dataingeniører, en grafisk designer og to bioingeniører utgjør de bedriften Labcraft, som har spesialisert seg på systemer for håndtering av blodbanker og transfusjonsmedisin. Det er nemlig mer komplekst enn «pose og pasient».

Lenge i bransjen

- Vi startet som aksjeselskap i 1995 etter krav fra kundene våre i helseforetakene. De ville ha forbindelse med et ordentlig selskap, og ikke bare meg som konsulent, forteller Skagestad.

Han kom inn i denne bransjen allerede mens han studerte og jobbet med hovedfag på Blindern gjennom Lars Monrad Krohn som var sjef i Mycron (som veteraner i it-bransjen husker som den andre norske produsenten av datamaskiner) og overlege Per Lingjærde, som hadde ansvar for laboratorieteknologi ved Sentralsykehuset i Akershus.

Skagestad koblet sammen Mycron-maskiner med laboratorieutstyr, slik at helsepersonellet fikk enklere tilgang til informasjon og dermed bedre muligheter til å stille diagnoser og behandling av pasienter.

Gode jobber

- Alene har ikke jeg gjort noe særlig ut over å kombinere min it-utdanning med meget dyktige fagfolk innen transfusjon, blodbank og laboratorium, sier Skagestad.

Aksjeselskapet ble altså stiftet i 1995, da med tre aksjonærer. De er fortsatt med, og selskapet er heleid av de ansatte.

- Vårt mål med selskapet er ikke å kunne ta ut store utbytter, men å skape spennende arbeidsplasser hvor vi har god lønn og interessante oppgaver.

Det å håndtere blodpreparater er som nevnt mer enn å sette merkelapper på en pose og koble den til en gitt pasient.

Komplekse krav

- Våre it-systemer skal fremstå helhetlig i pasientbehandlingen. Brukerne skal ha rett informasjon til rett tid. Det står forresten også i personvernloven.

Ifølge Skagestad er det ingen leverandører i verden som har ett datasystem som løser alle behovene i norske helsesystemer. Det er for mange nyanser til det. Ikke teknologiske, men forskjellige fagmiljøer med forskjellige krav.

- Om du ser på blodbank alene, er ikke det så enkelt som en kombinasjon av kalender og lagerliste. Du skal håndtere rekruttering av blodgivere, sørge for innkalling, booking av lokaler og utstyr og så videre. Det er ikke bare å hente inn noen fra et venteværelse, men snakk om å sørge for at akkurat den blodgiveren er til stede akkurat der, akkurat da.

- En blodbank fungerer som en legemiddelindustri i miniatyr. Blodet er råvaren, og ut fra dette blir det laget flere produkter, som igjen er underlagt lover, regler, forskjellige tilsyn, EU og andre krav og bestemmelser.

Alt dette skal it-systemene understøtte med hensyn til prosesser og alle maskiner og rutiner som er involvert. For eksempel har Labcraft en «track and trace»-modul som dokumenterer alt hva et blodprodukt har vært innom før det foreligger som ferdig legemiddel.

- Folk flest er ikke klar over hvor komplekst dette er. Det er voldsomme dokumentasjonskrav fra myndighetene for å sikre kvaliteten. Og det skulle bare mangle, det er menneskers liv og helse vi jobber med.

Trenger terminaler

- Administrasjon av blodgivere, råvarer og ferdige produkter fra blodbank er den ene halvdelen av hva systemene våre går ut på. Den andre halvdelen dreier seg om pasientene og det å finne frem riktige produkter til dem. Den første dreier seg om å håndtere produksjon fra blodgiver til ferdig legemiddel, mens den andre dreier seg og distribusjon og bruk av produktene.

Blodbanken leverer kvalitetssikrede produkter, men de utfører ingen blodoverføringer. Det gjøres av den enkelte avdeling på sykehuset som behandler pasientene. Selv om blodbanken har gjort alt riktig, er det i leddene etter at det er muligheter for feil.

Der har Labcraft utviklet et system for kvalitetssikring, som blant annet sørger for full kontroll av pasientens identitet og riktig blodprodukt til pasienten.

- Dessverre er det ikke bevilget midler spesifikt til terminaler, nettbrett eller smarttelefoner, for å sikre identitetshåndtering ved sengekanten. Det er et lite hjertesukk fra meg, sier Skagestad.

Han viser til at Hemovigilans-utvalget ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten peker på «bed side» identitetssikring som ett av de viktigste tiltakene for å redusere risiko i pasientbehandlingen.

Ingen pasientsystemer i dag har tilstrekkelig håndtering av detaljene rundt behov og kvalitetssikring av blodoverføring. Blodbank er et «rødt system». Det betyr at om det er nede, kan livsnødvendige transfusjoner forsinkes. Røde systemer må være oppe 24/7, altså hele tiden. Ikke 99,95 prosent, men hundre.