EPJ snubler i egne ambisjoner

To av fem helseregioner i Norge har i løpet av noen dager skrinnlagt sine rammeavtaler for EPJ-systemer (elektronisk pasientjournal) med Tietoenator. Dette betyr at de må starte prosessen helt på nytt med en annen leverandør, noe som i praksis står mellom norske DIPS eller Siemens.

Les også: Kaster ut Tietoenator

Rammeavtalene er ment å samkjøre systemene for elektroniske pasientjournaler i sykehus og andre helseinstitusjoner i samme region, ved at alle bruker samme leverandør. En elektronisk pasientjournal er en elektronisk ført samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp.

- Rammeavtalene med Helse Øst og Helse Vest har vært ambisiøse. Dette er komplekse saker, vi er fremdeles i en analysefase om hva har gått galt, sier Tor Lahlum i Tientoenator til Computerworld.no.

Verken Erik M. Hansen i Helse Vest IKT eller Lahlum vil uttale seg om hvor mye penger ligger i rammeavtalen, men det dreier seg om et tresifret millionerbeløp for hver helseregion. De vil heller ikke si noe summen som har gått tapt i det mislykkede samarbeidet. Det er nå opp til jurister å finne ut hvem bærer ansvar i sakene, og hvem skal betale kostnadene.

Leverte ikke tidsnok

Aktørene holder munnen om hva bruddet i samarbeidet skyldes, men det er felles forståelse om at Tietoenator ikke har greidd å levere varene tidsnok. En ny forsinkelse gjorde at Helse Vest satt ned foten.

- Jeg kan ikke si om dette dreier seg om teknologien eller samarbeid. Vi har inngått en avtale om EPJ-systemer, og Tietoenator har ikke maktet å levere avtalt funksjonalitet innenfor de tidsrammene vi ønsket, sier Erik M. Hansen, adm. direktør Helse Vest IKT, et selskap som har ansvaret for IKT for helseforetakene i Helse Vest.

Hansen bekrefter at rammeavtalen ble sagt opp mandag etter en lang periode med utsettelser.

- Prosjektet er halvannet år forsinket. Vi har hatt fortløpende kontakt med Tietoenator om dette underveis, vi har gitt beskjed helt fra begynnelsen. Dette kommer ikke som en overraskelse. Vi har hatt tro på prosjektet, men Tietoenator har ikke levert oss et system som fungerer som avtalt, forklarer Hansen, uten å ville presisere detaljer rundt hvor problemene ligger.

Helse Vest har erfaringer med de to konkurrentene, DIPS i Førde, Siemens i Bergen. Tietoenator er fremdeles i Haugesund og Stavanger.

- Inngåelse av rammeavtaler med helseforetak er kompliserte prosesser. Det er nå opp til Helse Sør og Helse Vest å beslutte hvordan de går videre, men de må uansett følge vanlige anbudsregler som gjelder i offentlig sektor, sier Bengt Olsen, økonomi og finansdirektør i DIPS.

For Helse Vest og Helse Sør betyr det at et felles EPJ-system utsettes for ubestemt tid.

Tøffe tak

Også på andre fronter går innføringen av EPJ-systemer ikke problemfritt. Datatilsynet og Helsetilsynet leverte for eksempel flengende kritikk på personvern i EPJ-systemer i Hordaland og Akershus. Å implementere omfattende, personvern-følsomme systemer i komplekse organisasjoner stiller store krav til klarhet hvordan det skal brukes.

- Det dreier seg om veldig komplekse systemer, som skal integreres mot store helseorganisasjoner. Det er en stor utfordring, sier Ole Per Måløy, divisjonsdirektør for helse i Siemens Norge.

Minst like viktig er det at det er tvil om rammeavtalene for hele helseregioner og innføring av EPJ-systemer er hensiktmessig som helsemyndighetene vil ha det.

- Det er en generell misoppfattning i den sentrale toppledelse om at man skulle kunne ha en mye større grad av klinisk samhandling mellom samarbeidende sykehus, bare fordi de bruker samme produktleverandør. Rammeavtaler er et startpunkt, men det har vært et gap i forståelsen mellom dem i toppledelse og dem som jobber operativt på grasrotnivå, sier Jan Størmer i Helse Nord.

Da Helse Nord gikk inn i en rammeavtale med DIPS måtte Universitetssykehuset Nord-Norge HF legge om fra løsningen til Siemens som de hadde fra før. Størmer deltok under forhandlingene rundt rammeavtalen og var prosjektleder for innføringen av DIPS i UNN HF.

- Mitt generelle inntrykk er at brukermiljøene har vært alt for lite involvert i prosessene rundt innkjøp og design av systemer. Det synes å være en tendens til å tro at "vanntette" juridiske disposisjoner skal kunne fjerne all risiko. En rekke store it-anskaffelser har gjennom de siste år gått på en smell som følge av at enkle prinsipper rundt brukermedvirkning og konsolidering av lokal kompetanse ikke er blitt fulgt. Man lytter alt for mye til selgernes argumenter, og ikke til brukernes motforstillinger om at dette er komplisert, sier Størmer.

Udokumentert effekt

Også forskeren Aud Obstfelder, ved Universitet i Tromsø er i tvil om innføring og samordning av EPJ-systemer umiddelbart vil gi effekt.

- Lederne i helseorganisasjoner vil vel si at EPJ-systemer har store fordeler. Men denne effektiviseringen er uten videre ikke dokumentert. På visse områder er det opplagte fordeler, som pasientflytting mellom avdelinger. Men det medfører også mer forvirring og ekstra arbeidsoppgaver som ikke alle takler, sier hun.

Obstfelder mener at EPJ- og andre nye it-systemer først og fremst vil hjelpe helseorganisasjoner å analysere sine egen rutiner og få frem rollen til sykepleiere og andre yrkesgrupper. Men det er mange myter som kan føre til at slike prosjekteter virker mot sin hensikt.

- Det er viktig å innse at helsevesenet aldri blir papirløst. Mange skriver jo mye ut likevel. Man må ha klare føringer for hvordan man bruker dette her. Brukere som sykepleiere finner seg ofte ikke igjen, og en del funksjoner de er vant til å jobbe med finnes ikke i de nye systemer, selv om de er etterlyst i mange år.

Statisk tenkning

Datatilsynet peker på feil når det gjelder personvern i bruk av EPJ-systemer, som allerede er tatt i bruk av norske sykehus.

- Vi har sett på to helseforetak, Helse Bergen og Ahus (Akershus Universitetssykehus). Måten journalssystemet brukes ivaretar ikke taushetplikten. Det er ingen grunn at de ikke får det til, sier Helge Veum i Datatilsynet.

Ifølge Veum er systemene bygget opp statisk, ut fra en gammeldags tenkning om sengeposter. Med en gang en pasient flyttes åpner journalene seg for alt for mange.

- Vi har bare sjekket disse to grundig, men vi har ingen tro på at personvern ivaretas bedre i de andre sykehusene i Norge. Det kreves relativt store endringer i tilgangsstyringen for å dette statiske systemet til å fungere som et dynamisk system. Og ansvaret for EPJ-systemene ligger hos helseforetakene, sier Veum.

Sykehusene i Bergen og Akerhus som ble udnersøkt av Datatilsynet og Helsetilsynet bruker for øvrig systemene til begge konkurrenter til Tietoenators, DIPS og Siemens.

Les også: Treg digitalisering av helse-Norge