Etterlyser mer helseinnovasjon

Etterlyser mer helseinnovasjon

Teknologiutviklingen går for sakte, mener USAs fremste helseforsker.

Helsesektoren står foran enorme utfordringer. I nærmest alle vestlige land er kostnadsnivået og gjennomsnittsalderen på vei opp, samtidig som antallet personer med kroniske sykdommer øker.

De fleste helseekspertene er enige om at storslått bruk av it-verktøy er en nødvendighet for å effektivisere helsesektoren, men det er mye uenighet om hvordan, hvilken teknologi og tempoet på satsingen.

Ikke alle mener teknologien har kommet langt nok. Charles Friedman, en av USAs fremste helseforskere, mener vi trenger en ny bølge av helseinnovasjon før vi kommer videre.

- Uten at vi får store gjennombrudd på fire områder vil vi ikke komme i mål med våre planer, sier han.

Fire viktige områder

Friedman gjorde sine uttalelser i forbindelse med den store helseteknologikonferansen Vitalis i Gøteborg forrige uke. Friedman var selv ikke til stede, men gjennom et direkte presentert foredrag med slides og tale kunne han opplyse salen om USAs planer og vanskeligheter, og svare på spørsmål.

Friedman er ikke hvem som helst. Som sjefsforsker (Office of Chief Scientist) jobber han direkte under David Blumenthal, som har ”National Coordinator for Health Information Technology” på navneskiltet sitt. Blumenthal, som har satt i gang store it-endringer i helsesektoren under Obama, men har annonsert at han skal tilbake til universitetet i Harvard i løpet av våren.

Ifølge Friedman må it-leverandørene få opp innovasjonstakten. Dagens teknologi er brukbar, men ikke god nok å fullføre et virkelig integrert helsetilbud hvor pasienten står sentralt, som aktiv deltager og styrer av sin egen helse.

Det er fire hovedområder sjefsforskeren mener vi henger etter og trenger sterk satsning.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it

1. Syngende it

For det første mener Friedman vi trenger it som ”synger”. Med det mener amerikaneren at de fleste it-systemer per i dag er ganske døde. Det er mye papiradministrasjon som er flyttet over på digitale systemer, og absorberer enorme mengder med informasjon. Men det er alt for lite it som forteller oss noe om informasjonen.

- Vi trenger teknologi som forteller oss mer hva som skjer i dataene. Vi trenger en smart plattform som gjør brukergrensesnittet mer forståelig. Du kan si vi trenger ”helse-it som Iphone”. Ser vi hva Apple har gjort for mobiltelefonen, trenger vi en lignende utvikling for it i helsesektoren, sier Friedman.

Det betyr blant annet at komplekse systemer som forteller brukeren hva som er nytt og hva som har endret seg, med varsler og en proaktiv kommunikasjon med brukeren. ”Medisinske apps” må bidra til at teknologien ikke blir ugjennomstrengelig med massiv informasjon, men lett tilgjenglig ut fra perpektivet til den enkelte bruker.

2. Mobile tjenester

En annen viktig utvikling er at helseteknologi ikke lenger er plassbestemt. Vi som mennesker er mobile, helseresursene er mobile og det bør helseinformasjonen også være.

- Systemene må kunne innhente helseinformasjon om oss uansett om vi er på legekontor, sykehus på ferie eller hjemme. Denne informasjonen bør også kunne aksesseres uavhengig av plass. Systemene bør bli plassuavhengig.

3. Beslutningsstøtte

Et annet område hvor vi kan forvente store gjennombrudd er klinisk beslutningsstøtte, eller systemer som kan gi helsepersonell rask informasjon for å ta beslutninger. Klinisk beslutningsstøtte skal gi helsepersonell, pasienter og andre den fagkunnskap og informasjon de trenger.

- Neste generasjon systemer for klinisk beslutningsstøtte (CDSS) må være mye mer presis i sine vurderinger. Det handler om denne pasienten, ikke en pasient som en del av en statistisk gruppe. Særlig når den genetiske revolusjonen slår inn vil vi ha mange flere muligheter til personlig behandling. Dette høres kanskje ut som en fjern fremtid, men utviklingen går utrolig fort, forteller Friedman.

4. Lærende systemer

Den fjerde og siste innovasjonen ligger i at helsesystemer må kunne ”lære”. Det må være en slags ”symstemness”, en integrasjon mellom de ulike og ofte adskilte systemene. ”Systemness” innebærer mer koordinering, samhandling, lagarbeid, delt læring og delt ansvar, alle i et langtidsperspektiv og koblet mot økonomiske incentiver.

- Med dette kan vi få forståelse for vår helsesituasjon. Det gir bedre behandling, men også bedre prosesser. Analyse av data gir oss kunnskap. Med kunnskapen kan vi bidrar til adferdsendring. Tenkt for eksempel på bruk av legemidler, eller en epidemi. Her kan godt integrerte systemer bidra til at det rask tas endringer i adferd som bedrer helse, sier Friedman.

- Hvordan kan slik innovasjon komme på plass? Bør myndighetene ta en aktiv rolle, eller vente på at leverandørene og markedet kommer med slike innovasjoner? spurte Computerworld da det var anledning til det.

- Det er et viktig område å tenke på. I USA vil myndighetene delta aktivt for å få frem ny teknologi og samarbeide med leverandørene. Vi har satt i gang flere programmer som er rettet mot disse teknologiene. Vi vil også starte en innovasjonspris for nettopp sette søkelyset på dette. Som sagt, vi vil ikke komme i mål med våre planer i helsesektoren hvis ikke teknologien henger med, svarer han.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it

Les om:

IT-Helse