Har løsningen for helse-Norge

Har løsningen for helse-Norge

Meldingsløftet skal få sykehusene, leger og laboratorier til å snakke med hverandre.

Det er ikke mangel på visjoner og strategier i det norske helsevesenet - om hvordan Norge skal bli best i verden på både det ene og det andre. I praksis må pasientjournaler fremdeles kjøres med drosje mellom sykehus, henvisninger og epikriser sendes i posten. Elektronisk samhandling har vært like mye en våt drøm som en politisk kamp. Norge har vært splittet mellom regioner, fastleger, sykehus, helseforetak og spesialister. Alle sier de vil snakke med de andre, men alle skylder på andre når samhandlingen ikke fungerer.

Men det er endringer på gang. Den politiske ledelsen under helseministeren Bjarne Håkon Hanssen jobber med en samhandlingsreform som skal legges frem i april. Dette betyr ikke flere milliarder til helsevesenet, men en endring i organiseringen. Fordi, i Hansens ord, det er systemet det er noe galt med.

Helsedirektoratet startet i fjor et stort program for å gjøre elektronisk utveksling av informasjon bedre i Norge. Programmet, Nasjonalt meldingsløft, har som mål å få en rekke meldinger i helsesektoren vekk fra papir og inn i den digitale verden. For at det skal skje må alle aktører være koblet opp mot samme nettverket, Norsk Helsenett (NHN), og ha programvare som takler utveksling inn og ut til hverandre. Og så må det hele tas i bruk. Det er en lang vei å gå, men Helsedirektoratet tror de kan få alle på samme spor.

- Det ble satt mål i 2002 rundt meldingsutveksling, men vi har sett at dette går for tregt. Utfordringen er at ikke alle går i takt. Derfor satt vi i gang et nasjonalt meldingsløft, som hadde kick off i mars 2008, sier seniorrådgiver Ellen Strålberg i Helsedirektoratet og prosjektleder for Nasjonalt Meldingsløft.

Basiskommunikasjon

Meldingsløftet er et program bestående av flere prosjekter hvor samhandlingsaktørene er ansvarlige. Det etableres prosjekt hos de fire regionale helseforetakene (RHF) og Legeforeningen. I tillegg er det anbefalt et Nav-prosjekt, uten at det er avklart. Dessuten er det understøtende prosjekter, som standarder/testing/godkjenning av KITH (Kompetansesenteret for IKT i helse- og sosialsektor), og en adressekatalog, som muligens blir en del av Norsk Helsenett.

Løftet retter seg først og fremst til spesialisthelsetjenester, og konsentrerer seg om 12 ulike meldinger; epikrise, henvisning, rekvisisjon samt svar på immunologi, medisinsk biokjemi, mikrobiologi, patologi og radiologi. Det betyr at sykehusenes lab-systemer også er relevante her. Dessuten berører to av meldingene sykehusenes RIS/PACS systemer, altså rekvisisjon og svar radiologi.

- Vi har prioritert basiskommunikasjonen. Det handler om å få basisinformasjonen som helsesektoren utveksler mellom leger og sykehus til å gå fra papir til digitalt. Det handler om enkle henvisninger, epikriser og oppfølging, sier Strålberg.

Saken fortsetter. Les videre på neste side.

Les om: