Helsepolitikere uten samhandling

Helsepolitikere uten samhandling

Men både Bent Høie og Tove Karoline Knutsen vil gi helsevesenet et it-løft.

- Tirsdag 27. april var en gledens dag. Det var dagen da Stortinget behandlet samhandlingsmeldingen. Og det må jeg si var en gledens dag for alle som trenger helse- og omsorgstjenester i landet vårt.

Det sa helse- og omsorgsministeren Anne-Grethe Strøm-Erichsen på åpningen av departementets store Helsekonferanse. Endelig har den mye omtalte samhandlingsreformen blitt behandlet av Stortinget. Selv om regjeringspartiene har flertall alene, avhenger en varig suksess for en så stor reform i helsesektoren av en bred enighet om prinsippene.

Begrepet Samhandlingsreform ble introdusert av Strøm- Erichsens forgjenger Bjarne Håkon Hanssen for nesten to år siden. Først tok ferdigstillingen av selve reformen nesten et år. Så brukte Stortinget ti måneder før Stortingsmelding nr. 47, som reformen offisielt heter, var klar til debatt.

Men opposisjonen er ikke nådig med oppfølgingen av Hanssens initiativ. Både Frp og Høyre er kritiske, og mener regjeringen kommer med tomme ord.

- I dag skulle vi hatt en gledens dag. I stedet ser vi side opp og side ned med ord – fagre ord og gode intensjoner, men nærmest tom for konkret handling og håp for alle som har ventet på denne saken, sa Frps Per Arne Olsen ved behandling av reformen.

Reduserer ikke helsekøer

Ifølge Olsen har regjeringspartiene helt siden samhandlingsreformen ble etablert henvist seg til den som om den skulle løse alt.

- Det er ikke et eneste tiltak, ikke én eneste konkret votering, ikke ett eneste element som blir vedtatt i denne salen i dag som reduserer helsekøer, som gir rusmisbrukerne hjelp, som gir de eldre en verdig eldreomsorg eller som sørger for at rehabiliteringsfeltet blir styrket slik de fortjener, sa Olsen.

Også lederen for Stortingets helse- og omsorgskomité, Høyres Bent Høie, uttrykte lite glede over hvordan regjeringen har behandlet samhandlingsreformen.

- Dagen i dag kunne være en viktig dag for pasientene og norsk helsevesenet – en dag da en staket ut en ny kurs og en ny politikk som gjorde helsevesenet bedre for pasientene og samtidig mer bærekraftig for fremtiden. Dessverre vil dagen i dag også bli en ny dag der en taper mer tid til å gjøre nødvendige endringer, sa Høie.

Trenger mer it

Høie ser derimot ett område som han vil trekke fram, som er positivt.

- Det som komiteen har samlet seg om, er at det er behov for en nasjonal plan for nye it-løsninger i helsesektoren. Det vil være helt avgjørende for å få til en konkret samhandling mellom de ulike sektorene at en har gode it-løsninger, etablerer pasientportaler og bruker ny teknologi, forklarte han.

Dette vil ifølge Høie også sikre at pasienten i større grad blir deltaker og selv samhandler inn mot helsetjenesten for å få informasjon som gjør det mulig å selv starte forebyggende helsearbeid og å bruke den informasjonen man får fra helsetjenesten, til å gjøre endringer i livet sitt som gjør at en ikke blir sykere. Og Høyre-mannen er ikke i tvil hvor de norske politikerne har fått ideene fra.

- Dette har komiteen fått godt demonstrert, blant annet i USA. Her er jeg glad for at det er bred politisk enighet, og jeg er spent på hvordan regjeringen har tenkt å følge opp disse merknadene, utfordrer han.

Personvern

Høie og Aps helsetalskvinne Tove Karoline Knutsen har ved ulike anledninger vist kraftig uenighet om samhandlingsreformen, helseregistre og andre it-prosjekter de siste månedene. Særlig rundt lovendringer og bruk av kvalitetsregistre har de to vært uenige.

- Du vet ikke hva personvern er, dere blander personvern og pasientsikkerhet, sa Høie til Knutsen på en seanse i regi av IKT Norges Ehelse Forum for noen uker siden.

Det som både Høyre og Ap er enig om er at det trengs investeringer i it. Men penger til nasjonale it-prosjekter smuldrer alt ofte opp i de lokale driftsbudsjettene.

- Er dere villige å øremerke ekstra penger til et it-løft, som for eksempel gjøres i Sverige? Hvis ja, i hvilken størrelsesorde?

- Ja, et av de punktene det faktisk ble enighet om i innstillingen er behovet for en nasjonal plan for it i helsesektoren. Det blir useriøst å si noe om størrelsesorden nå, vi vet ikke behovet enda, sier Høie.

Anstendelig sum

Også Ap vil sette av egne summer for helse-it.

- Svaret er ja. Nå har regjeringen allerede bevilget penger til både it, telemedisin og andre teknologiske satsinger. Men vi trenger et nasjonalt samordnet løft og da må vi ta dette også økonomisk. Jeg kan ikke her si hvor mye penger vi trenger til dette, men vi har utfordringer på feltet som venter på sin løsning. Og vi må også ha et lovverk som følger opp – og det arbeider regjeringen med, svarer Knutsen.

- Sverige bruker 1,7 milliarder ekstra på nasjonale it-prosjekter. Er det en sum som kan tenkes på også i Norge?

- Vi må ha mer it. It må bli det naturlige redskap for kommunikasjon og informasjon i helsevesenet. Jeg vet ikke helt hvor mye vi vil bruke i Norge, men at vi må opp i et anstendelig beløp.

Til tross for bred politisk enighet om at det må brukes mer penger på it advarer Knutsen for alt for mye optimisme.

- For å få det til må vi gjøre noe med lovgivningen i Norge, for eksempel når det gjelder tilgang på tvers og helseregistre. En del samhandling er ikke lov. Her vil forskjellene partiene tre frem, og er vi ikke samkjørte, sier Knutsen.

Se de to om konkrete spørsmål på side to og tre! Les om Ap på neste side!

Les om:

IT-Helse