Helsesektoren trenger et it-løft

Helsesektoren trenger et it-løft

KRONIKK: Det er behov for en klarere nasjonal strategisk styring.

Helse-og omsorgssektoren må være ledende innen IKT, dersom vi i framtiden skal lykkes med god samhandling innenfor og mellom virksomheter. Mye har skjedd på feltet de siste årene, blant annet med innføring av elektroniske pasientjournaler og opprettelsen av Norsk helsenett.

Like fullt er det behov for en klarere nasjonal strategisk styring, både når det gjelder myndighetsfunksjoner og implementering av felles løsninger. I dag er ansvar og innsats ikke tilstrekkelig koordinert, og regjeringen ser det som helt avgjørende at en infrastruktur for IKT defineres som et nasjonalt ansvar.

IKT vil utgjøre en viktig forskjell både når det gjelder informasjonsflyt, forebygging, behandling og forskning. Datateknologi vil også gi oss bedre muligheter for å ivareta personvernet i helsesektoren.

Samspill 2.0

Regjeringens strategi for elektronisk samhandling, Samspill 2.0, trekker opp de viktigste IKT- utfordringene for helsefeltet. Strategien har en bred gjennomgang av status, og angir konkrete tiltak innenfor de viktigste innsatsområdene.

Et mål er å få bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved hjelp av IKT, for derigjennom å oppnå mer helhetlige pasient-og brukerforløp. Viktige tiltak vil være utvikling av elektronisk kjernejournal, innføring av e-resept og bruk av IKT og annen teknologi for samhandling mellom helsevesenet og pasienter/brukere.

Det er et tankekors at mens vi over alt ellers i samfunnet for lengst har tatt i bruk datateknologi, foregår kontakten mellom helsevesenet og pasientene fremdeles stort sett per brevpost og telefon.

Meld deg på Healthworld!

Registre

Et viktig mål vil være bedre samordning og modernisering av nasjonale helseregistre. Vi har allerede i dag et stort antall helseregistre i Norge. Helseregisterfeltet er imidlertid fragmentert og registrene ikke tilstrekkelig koordinerte.

Vi har et etterslep i registreringer og datakvalitet, samt mangel på kapasitet til systematisk analyse og formidling av resultater. Dette innebærer at vi ikke har god nok kunnskap om årsaker til sykdom, forekomst av sykdom og kvalitet på behandling for store pasientgrupper.

Pasientjournalsystemene er i dag ikke godt nok tilpasset behovet for innrapportering av data, og vi mangler rapportering fra deler av helsevesenet, for eksempel fra primærhelsetjenesten. .

Regjeringen har lagt fram den første nasjonale strategi-og handlingsplan for helseregistre. Målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av bedre helseovervåkning, behandlingskvalitet og forskning.

En milepæl ble nådd da stortingsflertallet 27. april i år sikret opprettelsen av et hjerte-og karregister som helsesektoren generelt og helseforskere spesielt lenge har etterspurt.

Personvern

Debatten i Stortinget om hjerte-og karregisteret avdekket en klar politisk uenighet mellom opposisjonen og de rødgrønne partiene når det gjelder bruk av IKT i helsesektoren - noe som førte til at de borgerlige partiene stemte mot regjeringens forslag, av hensyn til personvernet.

Regjeringspartiene hevdet motsatte syn og understreket i debatten at moderne IKT ivaretar konfidensialiteten langt bedre enn dagens delvis papirbaserte system. Den nasjonale strategien legger opp til en grundig prosess for å ivareta personvernet knyttet til opprettelse av nye helseregistre.

I tråd med Personvernkommisjonens anbefaling, skal det foreligge konsekvensutredninger før beslutning tas. Helsedirektoratet samarbeider med de regionale helseforetakene om utforming av konkrete krav ved opprettelse av nye registre.

Alle etablerte helseregistre skal gjennomgås regelmessig og behovet for dem tas opp til jevnlig vurdering, slik Personvernkommisjonen har anbefalt.

Samtykke

Strategien foreslår å gi lovhjemmel for en reservasjonsrett for medisinske kvalitetsregistre. Dette betyr at pasienten kan motsette seg at opplysninger som kan knyttes til vedkommende registreres i helseregisteret. Den registrerte skal for øvrig ha tilgang på informasjon om hvilke opplysninger som er registrert, og vil kunne kreve retting eller sletting av opplysninger som er feilaktige.

Det skal være mulig å følge med på hvordan opplysningene benyttes, og eventuelt hva slags forskningsprosjekter som pågår og resultatene av disse. Informasjon om registrene til pasienter og samfunnet for øvrig skal styrkes, slik at pasientene har et bedre grunnlag for å forvalte sin selvbestemmelsesrett. Pasienten skal selv ha tilgang til egen logg, for eksempel gjennom ”Min side”.

Intern kryptering av persondata, tilgangskontroll og autorisasjon er viktige redskaper for å oppnå sikker handtering av data. Brudd på reglene, for eksempel snoking, skal systematisk sanksjoneres.

Det er allerede etablert et lovverk mot slike regelbrudd som også omfatter snoking i helseregistre. Sanksjonering, videreutvikling av lovverket og holdninger skal sikre konfidensialiteten og styrke personvernet for den enkelte, samtidig som regjeringens visjon for et nasjonalt IKT-løft kan åpne helt nye muligheter for å nå de helsemålene vi har satt oss.

Tove Karoline Knutsen, Helse-og omsorgskomiteen (AP), Stortinget

Meld deg på Healthworld!

IT-Helse