Helseutredning med manglende it-forankring

Etter forankring i regjeringen tok Helse og omsorgsdepartementet våren 2013 initiativ til 21-strategien. Hensikten er å fremme forskningsbasert verdiskapning og utvikling på viktige samfunnsområder for det 21. århundret. Innen helse og omsorg kom rapporten Helseomsorg21 i slutten av juni.

Da hadde 190 kommentarer til de fem delrapportene blitt behandlet i løpet av vinteren. Kommentarene varierte alt fra luftig til manglende brukerperspektiv og for lite teknologisk innovasjon.

Nøkkelrolle

- Kunnskap og kompetanse spiller en nøkkelrolle i alt vi gjør innenfor helse og omsorgssektoren. Derfor er denne strategien så viktig, sa statsminister Erna Solberg ved overlevering av rapporten Helseomsorg21 på Oslo universitetssykehus 25. juni.

Målbildet omfatter god folkehelse, god og nyttig kunnskap, grensesprengende forskning samt næringsutvikling og nasjonaløkonomisk utvikling.

Det er mange velmenende og velformulerte avsnitt om fremtidig helse, men veldig lite matnyttig for fagfolk som skal realisere helsesatsningen. IKT (informasjon og kommunikasjonsteknologi) nevnes på flere punkter i Helseomsorg21, men ikke hva slags styringssystemer basert på IKT som må være med på å realisere målbildet.

Grensesprengende forskning innen helse vil i stadig større grad handle om å bearbeide store datavolumer, ofte sensitive, for å avgjøre bedre behandlingsformer. Toppsenteret for forskning på sensitive data ved Universitetet i Oslo er et eksempel på hvordan databearbeiding kan bidra til bedre behandling, eksempelvis innen kreft.

Det er ingen tvil om at helse og omsorgssektoren er stor og kompleks. Derfor omfatter rapporten ti satsningsområder; brukermedvirkning, næringspolitisk satsning, kunnskapsløft for kommunene, helsedata som fortrinn, klinisk behandling, lærende tjenester, globale helseutfordringer, sterkere internasjonalisering, utvikling av menneskelige ressurser og strategisk og kunnskapsbasert styring.

For lite IKT

- Det er alt for lite fokus på IKT i rapporten. De ti innsatsområdene er nesten alle sammen avhengig av IKT-kompetanse, sier Morten Dæhlen, Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.

IKT nevnes for lite i rapporten. Det er tydelig at fagkompetansen til forfatterne er på helt andre områder enn på det it-tekniske. Konsekvensen av manglende kompetanse er at det blir stor interesse for utsetting og etter hvert bruk av gode skytjenester. Tidligere var det stor interesse for India. Nå er det også stor interesse for Øst-Europa.

For en rekke administrative bedriftsoppgaver er utsetting trivielt. For avanserte helseoppgaver kan utsetting være vanskelig. Utfordringen for alle landene er å skaffe personell med god nok it-kompetanse.

Konsekvensen er at norske studenter med it som hovedfag er ansatt lenge før de er ferdige. De går til de store og kjente konsulentselskapene og andre spennende it-miljøer som aktivt byr seg frem for studentene. Det har de gjort siden begynnelsen av dette århundret.

For det offentlige blir mangelen på it-kompetanse en utfordring. Skal helsevesenet skaffe seg kandidater må de starte med å vise seg frem med argumentasjon om spennende arbeidsoppgaver.

Tar alt

- Næringslivet soper opp alle våre IKT-kandidater. De fleste har jobb lenge før de er ferdige, understreker Morten Dæhlen.

Den manglende IKT-kompetansen i Norge understøttes av Abelia. "It-Norge styrer mot kritisk kompetansemangel", skrev Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, i Dagens Næringsliv den niende juli.

Dette ble understreket ytterligere av professor Torgeir Reve ved Institutt for strategi og logistikk på BI og administrerende direktør Terje Mjøs i Evry i deres innlegg i Dagens Næringsliv sjette juli.

«Smartere bruk av IKT gjør Norge mer produktivt. Vi må øke tempoet i digitaliseringen, særlig i offentlig sektor» var budskapet fra Mjøs og Reve.

- Det haster med å øke tempoet i digitaliseringen. Hver dag en offentlig ansatt benytter et utdatert system mister vi verdifull arbeidskapasitet. Få regner på kostnadene eller hvilke produktivitetstap dette medfører, sier Terje Mjøs.

I analysen gjort av Damvad og Samfunnsøkonomisk Analyse Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse på 104 sider på oppdrag fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) understrekes behovet for avansert IKT-kompetanse. Her beskrives ulike scenarier som alle konkluderer med en kraftig underdekning av personer med grunnleggende IKT-kompetanse i Norge frem mot 2030.

Ingen overraskelse

- Den manglende IKT-kompetansen på det norske markedet er ikke en overraskelse for oss, forklarer Morten Dæhlen.

Universitetet i Oslo har jobbet med en rekke scenarioer for å få mer grunnleggende it-kompetanse inn i andre fagområder som medisin.

- Innen helsefag bygges det lite eller ingen digital kompetanse. Alle trenger god digital kompetanse, ikke minst helsearbeidere, for å forstå hvordan IKT-systemer virker og hvordan de skal brukes. Det betyr ikke at brukerne skal bli programmere, men god og riktig bruk vil over tid bidra til at systemene blir bedre, fremhever Morten Dæhlen.

Men Helseomsorg21 kan lett bli et skrivebordsdokument med gode intensjoner og liten realisme om man måler behovet opp mot analysen til Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse.

«HO21-rapporten kan gjerne leses som en beskjed til Regjeringen om at fremtidens helsevesen, inkludert næringsutvikling innen helseområdet, krever tidenes største og mest omfattende satsing på IKT-utdanning i Norge» skriver Morten Dæhlen i sin blogg Dærnt´s Corner.

- Regjeringen og helsevesenet med unntak av noen få, har dessverre ikke tatt inn over seg at IKT-kompetanse er nøkkelen til å løse brorparten av de neste 20 årenes helseutfordringer, understreker Morten Dæhlen.

Det er en stor utfordring for norsk høyere utdanning. Det må tas opp flere som får god it-faglig kompetanse.

- Vi har dobbelt så mange primærsøkere som vi tar inn på studiene. Vi kan i dag ta inn flere på første året, men dette er ikke mulig da kapasiteten videre i utdanningen er sprengt, sier Morten Dæhlen.

Utfordringen er tosidig. Det kreves flere dyktige lærekrefter som kan it. Det kreves revisjon av studieplanene på de forskjellige fagområdende. Spørsmålet er hva skal tas ut om it skal inn.

På en rekke studieområder har det vært motsatt. På BI ble det i mange år undervist innen it for å skape it-kompetanse hos studentene, men it-faget ble ofret fordi mange studenter hadde for dårlige fagkunnskaper innen matematikk. It-faget ble et forkurs som deretter ble borte.