Hun fikk på plass pasientjournalen

Hun fikk på plass pasientjournalen

Canada Health Infoway fikk på plass det vi sliter med i Norge: Landsdekkende pasientjournal.

Norge er ikke det eneste land i verden med store avstander og store regionale forskjeller, som byr på ekstra utfordringer i organiseringen av helsesektoren. Canada, for eksempel, har lignende forhold. I år feirer Canada Health Infoway (CHI) ti år. Organisasjonen er sentral i digitaliseringen av landets helsesystemer, og har lært mye siden 2001.

- Vi har gjort mye bra det siste tiåret, men har selvsagt også måtte justere kursen noen ganger, sier Jennifer Zelmer.

Zelmer er leder for klinisk adopsjon og innovasjon i CHI. Hun er lege og har blant annet jobbet to år som for den internasjonale organisasjonen for helsehelsestandarder i København. Hun er også ansvarlig redaktør for bladet Health Policy.

- CHI er en non-profit-organisasjon som får penger fra myndighetene, men som likevel må holde sine budsjetter. Det er en modell som vi også har for byrået for pasientsikkerhet og byrået for helsestatistikker. Vi jobber tett inn mot de regionale myndighetene, som i Canada er provinsene, forteller hun.

Fem elementer i EPJ

CHI bommet bare med tre måneder, i en planlegging på åtte år, på utviklingen av elektronisk pasientjournal. I 2003 ble det staket ut en vei til digitaliseringen av pasientjournalene. Som mål var det satt at 50 prosent av alle innbyggere skulle ha alle hovedelementer i sin elektroniske pasientjournal (EPJ) på plass innen desember 2010. Det ble mars 2011.

- Vi var ganske fornøyde med det. For å presisere, alle innbyggere i Canada har noen elementer av en elektronisk journal på plass. Halvparten bruker alle fem elementer. Vi har som mål å ha alle med i 2016, sier Zelmer.

De fem elementene er legemidler, laboratorium-resultater, diagnostiske bilder, pasientregistrering (enighet om hvordan personer identifiseres og lokaliseres) og, som siste bit, deling av informasjon på tvers.

- Grunnen til at vi har store regionale forskjeller er delvis på grunn av geografiske forhold. I nordområdene er infrastrukturen ofte ikke på plass. I andre deler av landet, som er tett befolket, opplever vi også forsinkelser. Stort sett er det de mer sentrale områdene uten de største befolkningsmengder som er best i klassen.

Kunnskapsbasert

For CHI har elektroniske pasientjournaler vært øverst på agendaen. Organisasjonen har tydelig uttalt seg for et pasientsentrert helsesystem, slik at innbyggere samarbeider med helsepersonell om å dele informasjon og være sammen om å ta de beste beslutninger i et behandlingsløp. Ulike deler helsesektoren skal samarbeide, slik at leger, sykepleiere, farmasøyter og andre lett kan få tak i de helseopplysningene de trenger.

Helsesektoren skal også baseres på kunnskapsbasert praksis (Evidence based care), som gir helsepersonell beslutningsstøtte fra forskning og erfaring. Dette bør også føre til nye forretningsmodeller om hvordan denne informasjonen vil gi bedre pasientbehandling.

Det hele blir mulig gjennom et pan-kanadisk nettverk for elektroniske pasientjournaler som er basert på sikre databaser, som gjør det enklere å samle og analysere informasjon. Til slutt må dette kobles tilbake til bedre informasjon om prosesser og opplæring i hvordan man kan bruke systemene.

- Opp i det hele er det veldig viktig å poengtere at elektroniske pasientjournaler ikke er ment å erstatte besøk til leger, sykehus eller laboratorier. Det handler bare om å få bedre kvalitet på helsetjenestene, sier Zelmer.

Elektroniske pasientjournaler har vært det viktigste prosjektet, men CHI er også aktiv på andre områder, som for eksempel innen telemedisin.

- Telemedisin er en viktig verktøy for å nå frem til mennesker i et stort land som Canada. Vi utvider tilbudet av tjenester stadig. Særlig på psykisk hjelp ser vi at telemedisin kan bidra mye, og det er godt utbygd i landet vårt.

Og hun fortsetter.

- Har man spesielle sykdommer er det ikke uvanlig at det finnes liten kompetanse på det i nærområdet. Da kan telemedisin være veldig praktisk.

I det siste har CHI også beveget seg inn i hjemmeovervåking av pasienter.

Betalingsstrukturer

Ifølge Zelmer har betalingsstrukturen vært et tema underveis. Så lenge leger får betalt for besøk på legekontoret, er det ikke attraktivt å bruke telemedisin og epostkontakt.

- Nå er betalingen omstrukturert, slik at det for en lege ikke ha noe å si om man bruker digitale verktøy eller konsulterer ansikt til ansikt, sier Zelmer.

En annen utfordring har vært at det kanadiske betalingssystemet er regionalt organisert. Det betyr at en telemedisinsk tjeneste som leveres i en annen provins i utgangspunkt ikke kunne bli refundert. Også dette er nå endret.

- Å digitalisere helsesektoren medfører mange endringer, også i lovgivningen, i refusjon og i mentaliteten. Opplæring av helsepersonell i ny teknologi er en viktig satsing. Det er ikke noen vits å utvikle nye systemer og tjenestemodeller hvis ikke helsepersonell vet hvordan de skal bruke det, sier Zelmer.

Som siste ledd i utviklingen har CHI satt søkelys på mer forbrukerrettede helsetjenester. For å finne ut hva befolkning egentlig ønsker seg, har organisasjonen helt enkelt spurt dem i en stor undersøkelse.

- Vi fikk et veldig tydelig bilde. Det er fem tjenester som innbyggerne ønsker med stor avstand mer enn andre. For det første er det nettbasert avtalebooking hos leger og sykehus. Det andre er elektronisk fornying av resepter. Det tredje er muligheten til en elektronisk konsultasjon med primærhelsetjenestene. For det fjerde er det ønsket om å kunne aksessere sin egen helseinformasjon. Til slutt ønsker man å kunne gjøre disse fire tjenester på vegne av andre, nære som er syke og ikke kan gjøre det selv, forteller Zelmer.

Møt Jennifer Zelmer på Healthworld i Oslo, 17. november. Sjekk www.healthworld.no.

Les om:

IT-Helse