Hvorfor lykkes ikke telemedisin?

Hvorfor lykkes ikke telemedisin?

Internasjonal forsker hjelper Norge med å finne svaret.

Den anerkjente forskeren Richard Wootton får en viktig jobb som forskningsleder ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø.

Sentralt i forskningen vil dette spørsmålet stå: Hvorfor har vi ikke lykkes med å etablere og drive telemedisinske tjenester i stor skala? Med unntak av teleradiologi er det få telemedisinske tjenester som har kommet seg fra prøveprosjekt til storskala drift.

I løpet av de to siste tiårene har Wootton jobbet mye med både telepediatri i Australia, medisinske høyhastighetsnett i England og planlegging av telemedisinske tjenester i stor skala i Skottland. Nå har den kjente vitenskapelige redaktøren tatt over ledelsen av rundt 50 forskere i Tromsø.

- NST er med god margin verdens største telemedisin-senter. Med en så stort stab av dyktige fagfolk bør det være mulig å overvinne utfordringene og lykkes med å bygge opp telemedisinske tjenester i stor skala, sier han på NSTs nettsted.

Sitter på svaret

Det store spørsmålet innen telemedisin er hvorfor vi egentlig ikke har lykkes ennå, selv om vi har holdt på i nærmere tjue år. Bortsett fra suksessen med teleradiologi, som kanskje er unntaket som bekrefter regelen, så har telemedisin ikke hatt sitt store gjennombrudd.

Wootton tror sosiologene sitter på løsningen, fordi nå er det ikke lenger teknologien som setter begrensningene.

- Nå kan du få tak i akkurat den teknologien du trenger. Men utfordringen med å få satt denne teknologien ut i rutinedrift ligger i organisering og menneskelige faktorer. NST har flere sosiologer og jeg tror de kan få løst denne situasjonen, i kombinasjon med storskala utprøving og forskning.

Utviklingsland

Richard Woottons erfaringsgrunnlag er stort. Helt siden 1998 har han arbeidet med en internasjonal telemedisinsk tjeneste gjennom Swinfen Charitable Trust, der leger fra utviklingsland får spesialisthjelp over nettet på en enkel og rimelig måte.

Systemet fungerer ved at medisinsk personell fra fattige land kan laste opp spørsmål, bilder, CT-bilder og røntgenbilder til en server i England. Da sender Wootton eller en av de andre koordinatorene henvendelsen videre til en av de rundt 450 frivillige spesialistene på lista, som sender sine svar innen en dag eller to.

- Det fungerer godt, og nå håper jeg at vi kan bidra til en enda bedre tjeneste gjennom NSTs rolle som samarbeidssenter for WHO, avslutter Wootton.

IT-Helse