Imponert over skotsk helse-it

Imponert over skotsk helse-it

Døgnåpen telefon med tilgang til kjernejournal for usikker for Norge.

I forrige uke reiste helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete til Skottland for å lære av erfaringer med samhandling i helsetjenesten.

- Blant annet har de innført en døgnåpen legevakttelefon, som alle kan ringe, forteller Strøm-Erichsen til Computerworld It-helse.

Telefontjenesten, som også ble besøkt av flere statssekretærer, har fungert svært godt for Skottland.

- Det som var interessant at den baserte seg på en elektronisk kjernejournal, hvor alle kjerneopplysninger er tilgjengelige. Vi er i gang med et prosjekt rundt kjernejournal, men vi har ikke kommet så langt som skottene, sier hun.

Kjernejournal

Den norske kjernejournalen skal først innføres på regionalt nivå, før det eventuelt kan løftes til et nasjonalt nivå. Strøm-Erichsen mener vi kan lære av den skotske journalen, men vil ikke kopiere den.

- Den er veldig enkel. Jeg stiller spørsmål om sikkerhet og personvern. Jeg tror ikke den skotske løsningen er sikker nok i forhold til våre krav. Men vi må kunne legge sikkerhet på toppen av den, til det nivået vi ønsker oss, mener Strøm-Erichsen.

Hun mener kjernejournalen er et meget viktig prosjekt. En velfungerende løsning betyr at man har tilgang til sentrale opplysninger til alle pasienter til enhver tid.

- Det er helt avgjørende for behandlingen, for eksempel i nødsituasjoner, og kan være med å unngå feilmedisineringer. Nå har vi alt for mange feilmedisineringer.

Enkelt?

Det å kunne slå ett nummer for alle henvendelser er en stor fordel, som betyr mye for mange pasienter. Det kan unngå mye uro og fysiske henvendelser til helsevesenet.

- Nå du har sett dette, betyr det at vi får mer fart på kjernejournal i Norge?

- Vi er i gang med er omfattende prosjekt hvor vi vurderer hvordan en kjernejournal kan innføres i Norge. Skal vi ha det like enkelt som i Skottland? Man ønsker alltid mer, men er det lurt? Prosjektet er godt i gang, jeg tror ikke vi trenger mer fart på det, svarer hun.

Ministeren henviser til at det er mange fra Norge som reiser til Skottland for å se på løsningene. Det vil bety at forståelse og kunnskap sprer seg til de riktige kompetansesentrene her i landet.

Ett forvaltningsnivå

Et annet tiltak som gjorde inntrykk var kombinerte helsesentre.

- Det var fint å se hvordan de dagmedisinske poliklinikkene fungerte. Det er et sted mange ulike typer spesialister jobber, hvor man kan komme for røntgen, ulike spesialisttjenester, rus eller gravide eller med hjerte- og karsykdommer. De har en lav terskel. Et veldig positivt tiltak, som er litt i tråd med samhandlingsareanene i kommuner, de distriktsmedisinske sentrene vi planlegger i Norge, sier hun

- Men skal du endre noe etter denne reisen, noe som du har sett som mangler i Norge?

- Altså, det som er godt med å reise ut, er at vi reflekterer over vår egen rolle. I Norge holder vi på med en del omorganiseringer og nye tiltak som er bra. Det som er spesielt i Skottland er at de har bare ett forvaltningsnivå, slik at det ikke er hindringer for samhandling.

- Betyr det at du vurderer å endre de ulike forvaltningsnivåene i Norge?

- Nei, ikke egentlig. Vi må se det i perspektiv av befolkningsgrupper og -mengde i forhold til de litt store strukturelle grepene. Men vi bør gjøre noe med finansieringssystemene.

- På hvilken måte?

- Det som er interessant i Skottland er at alt hele helsetjenesten er rammefinansiert. Det betyr de kan styre på mål. I Norge er en stor del også innsatsfinansiert. Vi foreslår en reduksjon av innsatsfinansierte tjenester til fordel for mer rammefinansiering.

Les om: