Ingen ventetid for telemedisin

Telemedisin i Norge var som så mye annet et distriktspolitisk prosjekt. Men der it kommer inn, så endres forutsetninger og omstendigheter seg raskt. Nå handler det mer og mer om å ta i bruk løsninger som er modne og utprøvde. Men implementeringen er krevende. Varslet satsing på it i helse fra gammel og ny regjering kan bety en endring av dette.

Hos Norsk Senter for Telemedisin i Tromsø er de betinget optimister.

- Det er alltid slik at vi kan tenke oss at det vi holder på med er mer utbredt. Men det er lett å glemme at mye av det som er vanlig i helsesektoren i dag er telemedisin, sier senterleder Bjørn Engum.

Han nevner at deling av røntgenbilder over nett for analyse og diagnose er i vanlig bruk. Utvikling av Elektronisk Pasientjournal er et annet stort telemedisinsk prosjekt.

- Det er lett å tenke telemedisin som noe basert på videokonferanser, som skal gi helsetilbud ut til spredt bosetting der det er mangel på fagfolk. Men alle har nytte av helsetilbud som kommer fra telemedisin. Konsultasjon med lege for å slippe reise og ventetid er like aktuelt for folk i by som de utenfor, poengterer Engum.

Han sier all teknologi som gjør at pasienter kan få et helsetilbud gjerne er innen telemedisin. Det har også andre fordeler. Rett brukt gir det mulighet for alle typer helsepersonell, ikke bare leger, å gi et bedre tilbud.

Ikke regjeringsavhengig

Engum ser på kompetansen ved senteret som noe som er uavhengig av politiske flertall.

- Satsingen som er varslet for helse-it i statsbudsjettet er ikke noe vi ser direkte. Men vi regner med at kompetansen vi representerer kommer til nytte når bevilgningene skal fordeles, sier Engum.

Han påpeker at hele det politiske miljøet i Norge veit hvilket utfordringer som venter: Befolkningen blir eldre, de lever lenger, har flere diagnoser, også kroniske, og de lever lenger med kronisk sykdom. Vi kommer heller ikke utenom at det vil bli kronisk mangel på fagfolk innen helse. Ingen realistiske løsninger kommer utenom storstilt it-satsing.

- Det vi ofte ser er at implementering er mer utfordrende enn antatt. Derfor satser vi med støtte i styringsgruppen for NST mer på å utvikle bedre implementering. Men det er klart at vi ikke kan undervurdere opplæring når ny teknologi skal tas i bruk. Det er til gjengjeld litt lettere når teknologien vi skal bruke er moden og kjent, sier Engum.

Han sier at det av og til skorter litt på innovasjonsevnen, og at man undervurderer kompleksitet ikke bare i systemene. Også organisasjon og strukturer må endres, og opplæring må vektlegges høyere.

Fire enkle telemedisinske mål

Engum ser for seg fire viktige milepæler innen helse basert på kompetansen i telemedisin.

- For det første må vi på plass et emeldingssystem der det er raskt og sikkert å sende informasjon mellom helseenheter som sykehus og fastlege og helse og omsorgstjenesten i kommunene. Dette er godt moden teknologi og bør ikke være så vanskelig.

- Deretter må vi få på plass EPJ, og utvikle den i bruk i et tiårsperspektiv. Pasienten må få tilgang til all informasjon som angår vedkommendes helse, og alle som skal gi behandling må ha tilgang til informasjonen. Dette henger sammen med det tredje hovedpoenget, som er at EPJ må være strukturert slik at det kan brukes til analyse.

Mengdekunnskap

Engum nevner dette som "Big data", eller hva som også er kjent for forretningsanalyse og beslutningsstøtte (BI/BA). Dette er toveis: Data som er relevante fra lignende pasientforløp skal brukes til å gi bedre behandling til den enkelte pasient. Analyse av et bredt datagrunnlag skal gi mulighet for å forutsi og planlegge for hva som kommer til å skje i stor skala.

- Det siste hovedpoenget er å legge til rette for at informasjon og oppfølging blir tilgjengelig via mobile løsninger og med videostøtte. For store grupper av pasienter, spesielt kronikere, gir dette et bedre tilbud. Det gir også alt helsepersonell et felles verktøy for helsetjenester til viktige grupper, sier Engum.

Han understreker også at utviklingen av nye løsninger må baseres på premissene for brukerne: pasientene og helsepersonellet. Dersom teknologi ikke kan brukes, har det ingen hensikt.

Et spørsmål om opprydding

I Stortinget er de i full gang med behandling av statsbudsjettet. I en pause i høringene Helsekomiteen har med de som har interesser i helsebudsjettet, får vi tak i saksordfører for ikt i Helse og omsorgssektoren. Ketil Kjenseth representerer Oppland og Venstre på Stortinget.

Han legger ikke skjul på at han synes det går tregt med å ta i bruk teknologi som telemedisin i norsk helsevesen.

- Jeg velger å tro at vi har et problem med kunnskap, ledelse og organisering i helsevesenet og det politiske miljøet. Ikke minst i kommunene der det skal investeres og tas i bruk ny teknologi, sier Kjenseth.

Han drar fram Danmark for sammenligning. Der går staten foran i it-satsingen og trekker kommuner og leverandører med seg. I Norge er det opp til kommunene å løse it-utfordringer, men de mangler struktur og styring til å gjøre dette effektivt. Og Staten kommer etter.

- Det er snakk om å gjøre noe så enkelt som å løse opp i hva en konsultasjon er. Det har ingen hensikt at det bare er personlig oppmøte som gir refusjon. Bare se på eldreomsorg. Det må være mulig å bruke teknologi slik at de får ro og allikevel medisinsk oppfølging hos lege, sier Kjenseth.

Har teknologi, mangler vilje

Han er litt oppgitt over alle mulighetene som ligger i telemedisin og alle teknologier som er utprøvd i regi av forsking der.

- Det er ikke slik at Norge ligger etter teknologisk. Men vi lar alt for mye helse-it forsvinne i stadige pilotprosjekter med gode resultater som ikke settes i verk. Vi risikerer å en del opp med et pilotprosjektvelde som blir mer og mer lokalt.

Lean

Kjenseth ser for seg å ta noen grep inspirert av japansk bilindustri som ikke er ukjent for it-bransjen: Lean.

- Vi bør simpelthen lage oss en kommisjon som ser på hvorfor vi ikke tar i bruk ny teknologi for bedre tjenester. Denne bør bruke Lean-prinsipper der kvalitet i levering og effektiv ressursutnytting er målet. Så kjører de en prosess der alle skjema, prosedyrer og hindringer som står i veien for effektiv gjennomføring og kvalitet strippes av, sier han.

Han ser også på teknologi som en mulighet for å ta i bruk mer av personellet i helsevesenet på et bredere grunnlag også geografisk.

- Vi har en stor utfordring i at vi ha kommet inn i en spesialistspiral der vi satser stadig mer på spesialisthelsetjenesten og bygger gigantiske sentrale sjukehus. Men vi veit at det må satses på folkehelse og proaktivitet for å unngå helseproblemer framfor mer og mer til reparasjoner. Men skal vi bruke fastleger, fronthelsetjenesten og alle de små entreprenørene som driver terapi- og helsetilbud bør de ha en infrastruktur som gjør det mulig.

Teknologi mot sentralisering

Lokalt i Innlandet er det planer om et nytt sentralsjukehus for Hedmark og Oppland. Kjenseth mener dette blir for dyrt, og ser for seg en mindre utbygging. Pengene spart bør heller brukes på å lage et distribuert teknologisk helsetilbud der folk jobber og bor.

- Til det trengs det både en holdningsendring og en kompetansereform i helsesektoren. Vi snakker om et lærerløft i samarbeidserklæringen, og vi må også se på et teknologisk helsearbeiderløft i helsesektoren også. Det finnes fortsatt de som ser på en pc som en elektronisk skrivemaskin, og det er lenge siden den var det, sier Kjenseth.

Han er litt bekymret for at dette vil kreve bevilgninger til opplæring som ikke har vært framme før, men mener gevinsten ved å ta teknologi vil jevne dette ut.

Men brukte det ei

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) er ikke bare representant fra Troms med bakgrunn fra Teknologirådet. Han brukte også Senter for Telemedisin i hovedoppgaven sin ved Universitet i Tromsø.

- Senter for Telemedisin er mer kjent i utlandet enn i Norge. Vi har et verdensledende kompetansemiljø vi ikke selv makter å ta i bruk. Det er rimelig spesielt at det skal ta sånn tid å ta i bruk kunnskapen deres til å lage bedre tjenester, sier Fylkesnes.

Han mener det burde være enklere å ta i bruk klassisk telemedisin i bruk, som ekonsultasjoner. Han framholder Danmark som et eksempel på at dette er tatt i bruk. Blant annet med hjelp av forsking fra NTS.

- Forklaringen vi får fra sektoren er at refusjonssystemet er bygd slik at dersom man bruker noe annet enn personlig oppmøte, så får man ikke refusjon fra Nav. Dermed er det ulønnsomt for en fastlege eller spesialist å legge til rette for dette.

Telemedisin for byen

Fylkesnes påpeker at det som ofte kommer opp om innsparing i tid og belastning for pasienter som må reise langt for å få legehjelp ikke bare gjelder regionen han kommer fra. Også folk i by må ta seg fri fra jobb og reise i bytrafikk for å få helsetilbud. Telemedisin er en fordel for alle.

Fylkesnes tok hovedoppgaven om hvordan nye ideer oppstår og kreativitet blant annet basert på intervjuer hos NTS.

- Det mangler ikke vellykkete pilotprosjekter, så det hele handler om hvorfor dette ikke er tatt i bruk. En smartere refusjonsordning er bare én slik. Man må ta et oppgjør med en veldig konservativ holdning til teknologi i det offentlige. Det er fortsatt en holdning om at man skal lage den endelige løsningen som løse alle it-utfordringer, et kjempeprosjekt som skal gå over mange år og ha et sluttpunkt. Men vi må starte å se på it mer som et kontinuerlig prosjekt der man utvikler og tar i bruk ny teknologi fortløpende, sier Fylkesnes.

Ikke vanskelig

Han peker på hvordan man ofte bruker sikkerhet og personvern som årsaker til ikke å ta i bruk it i offentlige. Ofte skyves Datatilsynet foran som festbrems.

- Jeg tror ikke noe på det som problem. Dersom man legger sikkerhet og personvern til grunn for it-løsningen og har avklaringer på plass med Datatilsynet fra starten av, vil mye være løst og aldri bli noe problem.

Fylkesnes mener også det er for mye oppheng i klassisk telemedisin med fjernhjelp og videokonferanse. Han ser for seg langt mer moderne bruk.

- La oss se på EPJ. Fullt utbygd bør det være mulig å bruke EPJ til å simulere og planlegge for eksempel kirurgiske inngrep virtuelt og i 3D et sted, og deretter utføre inngrep et annet sted. Alle opplysninger og forbehold bør være kjent i EPJ, og risikoen liten.

Moderne telemedisin

Et annet felt er å legge til rette for at man kan ta et bilde lokalt og sende bilde med kommentarer til en spesialist for vurdering og tilrådinger om oppfølging.

- Hvis jeg var helseminister, ville jeg tatt Paul Chaffey og de andre statssekretærene som jobber it-helse og bedt dem se på alle sider av telemedisin, it og helse i sammenheng. Spesielt burde man se på hvordan man kan bygge omsorgspakker for utsatte grupper kronikere ute i kommunene. Slike løsninger for behandling og omsorg bør baseres på telemedisin og samhandlingsløsninger, sier Fylkesnes.

Visjonen skal være å bruke teknologi til å spre tilbudet av tjenester ut til der folk bor, slik at de slipper med færre strevsomme reiser, de kan bo hjemme og gi grobunn for å skape arbeidsplasser i lokalmiljø.

Fjern treghetene

- Dersom Erna Solberg vil gjøre noe som helst med Helse og IT, så må hun prioritere systemer som gir rask håndtering av data i helsesektoren. Ventetid på applikasjoner som skal kjøres, lang omstarter, ingen mulighet for sanntidsdata ute hos pasientene, og ventetid for ambulanser som skal frakte pasienter som må ha en skriftlig epikrise før de kan dra – det tar tid fra pasientbehandling.

Hjertesukket kommer fra overlege Per Helge Måseide. Han er spesialist i barnemedisin, og overlege for barne- og ungdomsklinikken på Ahus, Sentralsjukehuset for Akershus utenfor Oslo. Han er også redaktør for Journalen, fagbladet for Oslo Legeforening.

- Det er bare å slå fast at dersom vi hadde kjøpt it-løsninger lik de vi blir tilbudt i helsevesenet på Elkjøp, så hadde vi levert det tilbake fordi det ikke virker eller er altfor tregt. Heldigvis får pasientene den pleien de har krav på takket være tilpassinger og at vi har rutiner som ikke er helt avhengig av datasystemene, sier Måseide.

Teknologikompetente i helse

Han forteller også at han ikke opplever det som om helsepersonell har noen teknologivegring, hverken blant den eldre eller yngre garde.

- De fleste har smarttelefoner og pc hjemme, og det er mange nettbrett i bruk. Men mange venner seg til at det er dårligere it-systemer på jobb enn hjemme, og slik bør det ikke være.

Han forteller om gode ideer som ikke er gjennomførte. For eksempel at han kan ordinere medisiner digitalt. Men sjukepleieren som skal bringe det videre må få muntlig beskjed om at det ligger en emelding om dette. Om meldinger som er skrevet inn digitalt, men som må være skrevet ut på papir fordi meldinger ikke kan sendes sikkert.