Ipad til bestemor

Omsorgsektoren har vært en salderingspost lenge. Som Kåre Hagen-utvalget påpekte i rapporten "Innovasjon og omsorg" brukes bare en brøkdel av omsorgspengene på investeringer og forskning. Slik kommer vi ikke rask fremover, til tross for mange pene ord fra politikere.

Et av problemene er at vi har et helt feil forhold til penger, kostnader og verdier når det gjelder eldre mennesker. Når de er ute av arbeidslivet blir pensjonister ofte betraktet som en kostnad. Senest denne uken hadde Dagsavisen et intervju med NRK-veteran Åshild Ulstrup (77), som i forbindelse med Samhandlingsreformen satte ord på en lite hyggelig utvikling.

"Jeg tror også at terskelen for å bli innlagt på sykehus kan bli langt høyere for gamle. Gamle tjener jo ikke kommunene et øre på. Den billigste løsningen er døden."

Når eldre mennesker i Norge gjør seg slike tanker er samfunnet på vei i feil retning. På den ene siden snakket vi sjelden åpent om gevinster og kostnader når det gjelder menneskeliv. På den andre side er det tydelig at mange opplever at dette likevel er vurderinger som gjøres.

Her er et eksempel på hvordan det også kan gjøres: Sensire, en lokal organisasjon for hjemmepleie i Nederland, offentliggjorde denne uken en plan om å levere gratis Ipad til alle sine hjemmepasienter. Målet er at kunden til enhver tid kan ta videokontakt med hjemmepleiene. Prosjektet starter i april.

Hjemmepleieren kan på denne måten allerede tidlig på dagen ta en kjapp runde på videokonferanse for å se hva har skjedd gjennom natta. Ut fra dette kan dagen planlegges. Og det er bare en av mange fordeler. På sikt nevnes også konsultasjoner hos leger eller sykepleiere som mulighet.

Dette vil utvilsomt gi, ved siden mange kommunikasjons- og pleieforbedringer, også økonomiske gevinster. Men det trengs en visjon om at investeringer i omsorg ikke er en ekstra kostnad. Det handler om både omsorg og en mer bærekraftig omsorgssektor.