It hjelper eldre pårørende

It hjelper eldre pårørende

It-støtte bidrar til at ektefeller til eldre hjemmeboende med demens og slag får mer kunnskap og sosial støtte. Også kontakten med barnebarna blir bedre.

Resultatene kommer frem i en studie som nylig er publisert i det engelske fagfellevurderte tidsskriftet Health and Social Care in the Community.

Kommunene Nøtterøy og Tønsberg i Vestfold utstyrte19 eldre ektepar med bredbånd og det nyeste som var å oppdrive av datautstyr. Slik fikk de tilgang til en norsk tilpassing av det svenskbaserte EU-prosjektet «Assisting Carers using Telematic Intervensions to meet Older persons´ Needs» (ACTION).

Halvparten av ekteparene hadde aldri tatt i en PC før. Ved å koble seg til internett fikk de svar på det meste som de lurte på i tilknytning til sykdommen. I et lukket diskusjonsforum på nett; chatterom, kunne deltakerne utveksle erfaringer eller følge med på hva andre skrev. Ved hjelp av bildebasert webkommunikasjon fikk de 19 parene, som i stor grad var bundet til hjemmet, muligheten til å holde kontakt med og støtte hverandre. Hver måned møttes alle pårørende for å utveksle erfaringer og få faglige innspill, for eksempel om trygderettigheter.

Økt kunnskap – sosial kontakt

- De eldre pårørende lærte seg bruken av data relativt enkelt, og etter en tids bruk benyttet de aller fleste datamaskinen daglig. Gjennom prosjektet fikk de pårørende lett tilgang til kunnskap og informasjon knyttet til ektefellens sykdom. De fikk et større sosialt nettverk som de kunne søke støtte fra, og de fikk bedre kontakt med barnebarna, som de utvekslet eposter og deltok i PC-spill sammen med, forteller artikkelforfatteren som har evaluert prosjektet, førsteamanuensis og dr.philos. Steffen Torp ved Avdeling for helsefag på Høgskolen i Vestfold.

- Hvordan benyttet de pårørende chatterommet?

- Noen var aktive med å utveksle erfaringer tilknyttet omsorgen for ektefellen eller fortelle om hverdagslige opplevelser, mens andre var mer passive. De aller fleste var imidlertid innom chatterommet flere ganger om dagen – om ikke annet for å følge med på det som ble skrevet. Men også dette hadde sin betydning – ved at de følte seg som en del av fellesskapet. De opplevde også at de fikk god støtte av de andre ved bruk av bildebasert webkommunikasjon og ved å delta på de månedlige møtene. De støttet og inspirerte hverandre, blant annet til å søke om korttidsplass på sykehjem og om økonomisk støtte til pleie i hjemmet.

Må tilrettelegge

- Hva slags betydning kan et slikt opplegg ha for eldre pårørende med hjemmeboende syke?

- Med den kommende eldrebølgen vil stadig flere pleie sine pårørende hjemme, og denne typen IKT-støtte kan komme til å bety mye i manges hverdag. Slike tilbud kan komme i tillegg til annen bistand og på den måten utfylle eksisterende tilbud. Det offentlige viser jo hele tiden til at mer informasjon finnes på internett. Da har man også en plikt til å legge forholdene til rette slik at også eldre syke og deres pårørende får tilgang til informasjon, fremholder Torp.

Permanent tilbud

- Erfaringene med prosjektet var så gode at det nå har blitt en fast tjeneste her i kommunen. Fra høsten blir tilbudet utvidet til å gjelde 12 Vestfold-kommuner, forteller hjelpepleier Målfrid Veie, som arbeider ved det faste kontoret for IKT-basert pårørendestøtte i Nøtterøy kommune.

Det er fortsatt pårørende til hjemmeboende med slag og demens som får nyte godt av tilbudet, som også inkluderer nettverkssamlinger for inntil 20 pårørende i hver gruppe. Det diagnosebaserte IKT-tilbudet blir utvidet til også å gjelde pårørende til barn med ulike psykiske og fysiske handikap.

- Når 12-kommunerssamarbeidet trer i kraft, må brukerne kjøpe utstyr, koste installering av linje og betale abonnementet på bredbåndlinjen selv. Frem til 2006, da IKT-basert pårørendestøtte var et prosjekt, ble det kjøpt utstyr for prosjektmidler. Deretter ble det en kommunal tjeneste i Nøtterøy kommune. I denne tiden har kommunen betalt utstyr, installering av bredbåndlinjer og abonnementet på linjene de tre første månedene, sier Veie.

Denne saken er skrevet av redaksjonen i Dagens Medisin, og er tidligere publisert i bilaget It-helse.

Les om:

IT-Helse