It-opplæring på helsen løs

Stadig flere it-løsninger og systemer er på vei inn i helsesektoren. Samtidig nedprioriteres it-opplæringen blant store deler av helsevesenet.

Publisert Sist oppdatert

- Vår erfaring er at sykepleiere generelt sett har for dårlige datakunnskaper og bruker altfor lite it som verktøy. Tilbakemeldingene fra våre tillitsvalgte er at opplæring nedprioriteres og at det settes av for lite tid, varsler Bente Slaatten, forbundsleder i Sykepleierforbundet.

I løpet av de seneste årene har det skjedd en omfattende endring i helsepersonalets arbeidsmetoder. It-systemer har i økende grad overtatt oppgaver som tidligere ble utført med penn og papir. Elektroniske pasientjournaler, administrasjonssystemer og fagsystemer stiller stadig høyere krav til datakunnskaper hos den generelle helsearbeider. Problemet er bare at it-opplæring i stor grad nedprioriteres. Budsjettkutt sørger for at mange ikke får den oppfølgingen som trengs, og flere store institusjoner har blitt nødt til å kutte i opplæringstilbudet. Eksempelvis hadde Ullevål universitetssykehus tidligere gratiskurs i både Windows, Office-pakken og internettbruk. Men fra og med i år måtte dette kuttes. Nå slår altså Sykepleierforbundet alarm.

Foten trykker spesielt på bruk av fagstøttesystemer og elektronisk samhandling mellom avdelinger, mener Slaatten. Selv om mange institusjoner har et visst kurstilbud, er ikke dette nok til å få kompetansen opp på et akseptabelt nivå.

- Hvis man ikke sørger for systematisk opplæring og setter av nok tid og ressurser, hjelper det lite med planer og kurs. Dessuten er det mange som ikke har god nok tilgang til it-utstyret, fortsetter hun.

Kompetanseløft

Situasjonen gjelder ikke bare sykepleiere, men også leger og annet personell.

- Helsevesenet er presset, og det å ha folk sittende i klasserom genererer ikke inntekt på kort sikt, sier Kenneth Solstrand, assisterende it-sjef ved Rikshospitalet.

Han mener at det trengs en bevisstgjøring både i ledelsen og blant de ansatte selv. Rikshospitalet iverksetter derfor i år et tiltak Solstrand kaller kompetanseløftet. Tiltaket går ut på å møte brukeren der vedkommende arbeider, slik at opplæringen blir bedre tilpasset til hver enkelts arbeidssituasjon. Linjeledelsen vil ha det overordnede ansvaret for at personalet har god nok kompetanse, mens it-avdelingen har ansvar for å tilby kursene. Som en del av kompetanseløftet vil Rikshospitalet gjennomføre en omfattende kompetansekartlegging.

- I en travel hverdag må man få muligheten til å lære seg noe nytt. Det handler først og fremst om å få brukt it-systemene i det daglige arbeidet, mener Solstrand.

Fagsjef for informasjonssystemer og ikt ved Stavanger universitetssjukehus, Jan Sivert Bjerkås, deler Solstrands synspunkter på en rekke områder. Sykehuset foretok i fjor en omfattende kartlegging, og opplevde et stort sprik med hensyn til datakunnskap.

- Men som så mange andre sliter vi med å få plass i budsjettet, foklarer Bjerkås.

- Men det innføres jo flere og flere it-løsninger. Uten omfattende opplæring inkludert i budsjettet kommer det vel til å gå rett vest til slutt?

- Ja, jeg er helt enig. Men det er vanskelig å argumentere når man ikke ser resultatet av kostnadene umiddelbart.

Likevel tror Bjerkås at økende fokus på opplæring etter hvert vil resultere i gode tilbud til de ansette. Stavanger universitetssykehus ser blant annet på muligheten for å opprette en egen opplæringsavdeling i løpet av året.

Splittet syn

Synet på opplæringstilbudet i helsesektoren er riktignok noe splittet. Dette er rett og slett fordi forskjellene er svært store fra sykehus til sykehus og fra kommune til kommune. Anita Lyssand, leder for Seksjon for læring og kompetanse i Helse Bergen, mener at de har fått på plass et godt opplæringsprogram. Også dette har kommet som et resultat av en kartlegging som viste et svært nedslående resultat. Helse Bergen kjører blant annet en egen e-læringspakke, i tillegg til både klasseromsundervisning og guidet it-opplæring på avdelingen.

- Jeg tror vi ligger langt fremme. Tilgjengeligheten har nok vært bedre hos oss enn hos mange andre, sier Lyssand.

Også Universitetssykehuset Nord-Norge melder om et godt opplæringstilbud. Tormod Aasland, seksjonsleder ved seksjon for kompetanseutvikling forteller at alle ansatte må gjennom obligatoriske kurs innen alle systemene som er relevante for den ansattes spesifikke stilling. Sykehuset har superbrukere som følger opp i etterkant.

- Vi har få klager på at opplæringen ikke er på plass, kommenterer Aasland.

Vil utdanne eksperter

Mange mener selve utdanningstilbudet på høyskolenivå er for dårlig. Høgskolene i Agder, Møre og Romsdal, og Tromsø har riktignok utdanningstilbud innen kombinasjonen it og helse, men det generelle tilbudet i Norge er ikke godt nok. Det mener Arild Faxvaag, overlege og førsteamanuensis ved NTNUs medisinske fakultet. Derfor holder Faxvaag, på vegne av NTNU, på med å utrede behovet for videre- og etterutdanning innen helseinformatikk. Planen er å opprette et masterstudium for folk med en bachelor i helsefag, samt tre års yrkeserfaring.

- Det vi vet av våre studier, er at helseinstitusjonenes kompetanse er for svak. Det er viktig å ha kompetent personale som kan lage kravspesifikasjoner når nye systemer skal utvikles og implementeres, slår Faxvaag fast.

Masterstudiet vil blant annet inkludere statistikk og grunnleggende programmering. Etter endt utdanning kan deltakerne gå inn som superbrukere i egen organisasjon. Dette vil igjen kunne føre til bedre opplæringsrutiner internt i organisasjonene.