It-svikt på helsestudium

It-svikt på helsestudium

Helsevesenet skriker etter it-kompetanse, men på NTNUs nye studium for helseinformatikk er teknologer mangelvare.

NTNU starter et nytt masterprogram i helseinformatikk, for it- og helsefolk. Til tross for mye annonsering, medieomtale og ikke minst interesse fra mange helseaktører, er det få søkere med teknologisk bakgrunn.

- Vi har fått svært god respons på studietilbudet fra både helse- og it-miljøene. Men bunken med søknader fra it-miljøene er liten sammenlignet med bunken fra helse-siden. Det er kanskje symptomatisk at de som kjenner skoen trykke er først på banen, sier koordinator Kirsti Elisabeth Berntsen i en pressemelding.

Det nye erfaringsbaserte masterprogrammet i helseinformatikk er et studium tilpasset til folk som er i arbeid. Masterprogrammet tar utgangspunkt i at både it-sektoren og helsesektoren trenger brobyggere som har basisinnsikt i begge fag. Man må ha minst to års relevant yrkeserfaring, samt en bachelor i helsefag eller informatikk/datateknikk for å kunne søke.

LES OGSÅ:

Dramatisk

Ifølge faglig ansvarlige og førsteamanuensis Øystein Nytrø kan dette ha dramatiske følger. Helsevesenet i Norge står foran en stor digitalisering, og generelt velger for få teknologer en fremtid i denne sektoren. Hvis trenden ikke snus kan det bli vanskelig å få nok kompetanse inn i helsevesenet.

- Når vi vet at store deler av helsevesenet sliter så mye med it-systemene sine, og vi ser hvor stor mangel de har på kompetanse at de ikke har tid til å videreutdanne seg, er det i og for seg ganske dramatisk, sier han til Computerworld.

Nytrø påpeker det er nødvendig med folk som både kan helsevesenet og it.

- Dette er en sektor som er litt lukket. Som ingeniør har du nesten ikke lov å si noe. Du må helst ha skåret i folk før du tas på alvor, sier han.

Kompetanse

Det investeres store summer i stadig nye it-systemer i helsesektoren. Men ifølge Nytrø må det mer til enn bare å kaste penger i bingen.

- Det er for lite satsing. Vi har hatt flere runder med nye planer som ikke kom i mål. Da mister folk troen på det. Det handler ikke bare om penger. Drømmen hadde vært hvis helsevesenet hadde blitt oppfattet som en såpass fremtidsrettet bransje at it-folk tør å satse på det, sier han.

Et av de største problemene er ifølge Nytrø at helsesktoren ikke greier å hente inn ny kompetanse fra konsulentbransjen, i motsetning til andre deler av samfunnet.

- Det er mange som jobber i konsulentselskaper mot helsevesenet, men det er sjelden vi ser at noen hopper over. I andre bransjer leverer konsulentsektoren mange nye eksperter, sier han.

Utsatt fristen

Nytrø er fornøyd med oppmerksomheten rundt studiet. De mange henvendelsene fra helsevesenet viser at interessen i skjæringsfeltet mellom teknologi og helse er høy. Samhandling er også i fokus for den nye helseministerens planer. Elektroniske løsninger vil være en viktig del av dette. Samtidig trenger helsesektoren og helse-it bransjen både spredning og påfyll av erfarings- og forskningsbasert kompetanse for å møte utfordringene med både å lage og å bruke it.

- Det er tydelig at helsesektoren er interessert i dette, samtidig som vi har fått henvendelser fra konsulentselskaper og leverandørene. Men vi trenger flere entusiaster, og må holde tak i dem som er i helsevesenet, sier han.

NTNU har utsatt søknadsfristen til 11.januar 2009.

Les mer om helse i Computerworld Helse .

IT-Helse