Jakten på fremtidens hjem

Jakten på fremtidens hjem

It-selskapene ser mot helsemarkedet. Her ligger det en gullgruve. Først må kommunemarkedet vinnes. Dette er ikke gjort i en fei, sier KS.

De ønsker å gjøre hverdagen enklere for de eldre.

De ønsker å hjelpe kommunene med løsninger som sørger for at eldre kan fortsette å bo i eget hjem lengre enn før.

Den kommende eldrebølgen og den pågående Samhandlingsreformen skal ved hjelp av sensorteknologi, overvåking og alarmsystemer gjøre hverdagen tryggere for den eldre, og spare kommunen for store penger.

Flere eldre i eget hjem letter trykket på omsorgs- og sykehjemsplasser. For med kapasitet i egen omsorgstjeneste kan kommunen ta i mot ferdig behandlede pasienter fra spesialistsykehusene.

Det er det mye å spare på. Men KS advarer kommunene mot å gå for fort frem. Det kan bli både dyrt og dårlig.

- Ikke alle kommuner har nødvendig innkjøpskompetanse, mange har nok heller ikke kunnskap om den teknologien som tilbys, sier Trude Andresen i KS.

Gratis frokostseminar Computerworld It-helse 24. mai.

Sjeldent hyllevare

Hun advarer kommunene mot å tro på it-leverandørens budskap om at kommunen kjøper ren hyllevare.

For det er sjelden slik. Erfaring viser at det gjenstår mye utvikling og tilpassing til eksisterende løsninger før noe kan kalles ferdig.

- De aller fleste opplever at man trenger mer utvikling før løsningen er på plass. Enkle løsninger kan vise seg å være alt annet enn enkle, sier hun. I et foreløpig uoversiktlig marked med mange aktører oppfordrer hun kommunene til å samarbeide.

KS er fornøyd med at det settes fart på arbeidet med velferdsteknologi fra flere kanter. Men er opptatt av at prosjektene koordineres og at kunnskapen deles.

En undersøkelse KS har foretatt viser at kommunene i liten grad har tatt i bruk nye løsninger, og det store flertallet etterlyser informasjon og rådgiving rundt temaer som implementering og utvikling.

Det forteller om en sårbar kommunesektor som trenger å koordinere seg.

Åpne standarder

Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet mener at det er all grunn til å holde et øye med utviklingen av velferdsmarkedet.

- En viktigste rollen myndighetene kan spille nå, er å sørge til at de løsningene som tilbys private husstander eller kommunemarkedet, er bygget på åpne standarder. I et terreng hvor det florerer av tilbydere, ulike løsninger og innkjøpere, må myndighetene forsikre seg om at det som tilbys, ikke er låst til bestemte leverandører, men kan videreutvikles og at andre kan koble seg på, sier han.

Helse- og omsorgsdepartementet følger med på utviklingen av nye løsninger til velferdssektoren gjennom Nasjonalt program for leverandørutvikling.

- Vi ser at utviklingen går fort og at det utvikles mange løsninger til velferdssektoren. For kommunene vil det kanskje være klokt å samarbeide på dette området, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det er positivt at det utvikles mange nye muligheter som gjør det lettere for eldre å bo lengre hjemme. Jeg tror ikke det er veien å gå med en statlig godkjenningsordning for dette nå, sier hun.

Gratis frokostseminar Computerworld It-helse 24. mai.

Store muligheter

Omsorgsfeltet er en ny næring, og Hagen-rapporten påpeker at det kreves en næringsutviklingspolitikk som regulerer og strukturerer markedet.

Tidligere er det også konkludert med at Norge ikke utnytter det store potensialet som ligger i velferdsteknologi. Et bedre samspill mellom private virksomheter og det offentlige kan ifølge Hagen-utvalget løfte markedet.

Halvard Ingebrigtsen, statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet mener at staten gjennom offentlige kjøp av varer og tjenester har mulighet til å være en kunde som etterspør innovasjon, og som bidrar til utvikling av bedrifter og næringer.

- I 2009 kjøpte staten alene varer og tjenester innenfor helse- og sosialsektoren for 102 milliarder kroner, forteller han.

Regjeringen, som næringslivet, er ifølge Ingebrigtsen opptatt av å videreutvikle prosessene og kompetansen rundt offentlige innkjøp.

- I Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter som vi lanserte denne uken, varsler vi nye initiativer for å forbedre samhandlingen mellom offentlig etterspørsel og markedet ytterligere. For å oppnå en varig og generell forbedring av innkjøpspraksis vil regjeringen legge frem en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser, sier han.

Ingebrigtsen forteller at regjeringen er opptatt av å legge til rette for vekst i helseindustrien. Blant annet har Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementets en felles femårig satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren.

- I den forbindelse vil jeg nevne Innovasjon Norges forsknings- og utviklingskontrakter – der helsesektoren er et særskilt satsingsområde. Det ble satt av 265 millioner kroner til dette formålet i 2011. Det gis støtte til utvikling av nye produkter, produksjonsmetoder og tjenester, sier han.

Åpenhet

- Et voksende marked av kjøpesterke eldre vil drive innovasjonen. Det er viktig for dem og for det offentlige at denne innovasjonen foregår i en åpen verden slik at ingen behøver å binde seg til en leverandør, sier Tennøe i Teknologirådet.

- Det blir helt nødvendig at husstanden som kjøper teknologiske løsninger til hjemmet sitt samtidig undersøker om disse løsningene er kompatible med kommunens tjenester. Man kan jo ikke kreve at kommunen skal tilpasse seg alle typer private løsninger, sier han.

Det er bare fantasien som setter begrensninger for hva som kan utvikles av nye, smarte ting til hjemmet. Men når de nye hjelperne ikke er koblet opp mot kommunen, er det de pårørende som blir varslingssentral når noe skjer hjemme.

Tennøe tror at markedet i en tid fremover vil oversvømmes av nyheter til hjemmet.

- Myndighetene ønsker seg et slags "Petter Smart-marked", og at det skal vokse opp et eget økosystem rundt velferdsområdet. Det vil bli en flora av tjenester, men det er ikke sikkert at de blir norske, og at de vil følge de samme utviklingssporene som tradisjonell teknologiutvikling. Jeg tror mobilt internett blir viktig også på velferdsområde og at det blir et univers av «apper», sier han.

Mange søker lykken

Visma, Telenor, Lyse, Abilia og Arena Helse. En rekke enkeltstående systemer er utviklet for private brukere. Mange av dem leveres av Hjelpemiddelsentralen gjennom NAV.

En rekke enkeltstående løsninger som måler fall, fukt eller blodtrykk er utviklet. De færreste er satt i system, og løsningene som integrerer bruker og kommunale tjenester, er ikke ferdig utviklet.

En rekke kommuner er med i forskjellige piloter, men ifølge KS er det et stykke igjen før vi ser standardiserte løsninger.

- Det er bra at markedet blomstrer, slik kan vi få frem de beste løsningene som det kan standardiseres på senere, sier Trude Andresen. Hun mener at leverandørene må ta kommunene med i utviklingsarbeidet.

- De som skal bruke løsningen, må også være med på å utvikle den, det er et kommunalt ansvar. Men også industrien må tørre å satse på kommunene med mer forskning og utvikling. Den må se på kommunene som "sexy" og buke krefter på å bli kjent med kommunene. Leverandørene mener ofte at de kjenner markedet for helseinnovasjon, og dermed også kommunene. Men det stemmer ikke alltid, sier hun.

Upløyd mark

Terje Myhren i Abilia sier at selskapet gjennom sin seniorsatsning har gjort seg sine erfaringer med kommunene.

- Alle vil, men kommunene er ikke helt modne, det strømmer ikke på med bestillinger fra kommunene. Vi er nok fortsatt bare i startgropa, sier han. Etter å ha deltatt på utallige konferanser, har Abilia erfart at kommunen er en tung kunde som trenger lang tid på planlegging og budsjettering.

-Vi leverer enkle løsninger som ikke er så kostbare i innkjøp, og som i snitt har en levetid på tre år, sier han.

En annen aktør som forsøker seg på kommunemarkedet, er Visma. Sammen med Telenor Objects lager de en helhetlig løsning som skal samle og distribuere alle data i omsorgsløsningen.

Piloten skal ut til 6 – 7 kommuner til høsten, og i løpet av året vil Visma ha sin løsning klar for kommunemarkedet.

- Dette er upløyd mark, sier produktsjef i Visma, Leif-Inge Jacobsen. En viktig del av arbeidet vårt blir å veilede og videreutvikle løsningene sammen med kommunene.

- Det er veldig mange aktører der ute, og det er en utfordring for kommunene å orientere seg i denne jungelen, sier han.

IT-Helse