- Kommunene vil ikke tilbake

- Kommunene vil ikke tilbake

Etter ett år har Samhandlingsreformen ført til mye bedre elektronisk kommunikasjon.

For et år siden ble Samhandlingsreformen lansert, med mål om bedre samhandling mellom kommunalt nivå og spesialisthelsetjenesten. Det skremte mange. I et intervju med Dagens Medisin gikk for eksempel forbundsleder Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet så langt som til å uttale at hun fryktet at liv kunne gå tapt.

Ifølge By var mange kommuner ikke er godt nok forberedt på å ta i mot stadig sykere utskrivningsklare pasienter. Forskyvingen av pasientomsorgen fra spesialist- til kommunehelsetjenesten ville gå utover pasientsikkerheten.

Et år senere virker en god del av tvilen å være borte. På en konferanse i regi av KS om Samhandlingsreformen påpeker Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, at selv om det fortsatt er mange utfordringer, har kommunene kommet godt i gang.

Line Richardsen, Fagleder digitalisering i KS, er strålende fornøyd med effektene fra digital samhandling, spesielt elektronisk meldingsutveksling i helse og omsorgssektoren. Og ifølge de kommunene hun er i kontakt med i gjennom Norsk helsenett sitt Komut-prosjekt:

- Det er ingen som vil tilbake til situasjonen før de kom i gang med elektronisk meldingsutveksling, sier hun.

Stor reform

Ifølge Richardsen og hennes kollega Kirsti Kierulf, som leder Kommit (et koordineringsorgan for it i KS), er elektronisk meldingsutveksling godt i gang i kommune-Norge.

- I møte med kommunene er det en positiv stemning, mange virker fornøyde. Og det er den beste driveren, at de ansatte synes dette er bra og at det gir dem en bedre hverdag, sier Richardsen.

Kierulf mener at det var nødvendig med en storslått politisk reform som viste at regjeringen mente alvor.

- Orker man å sette i gang en så stor reform, da mener man alvor, og det gir riktig signal til alle leddene, sier hun.

Richardsen mener at det uten en forankring på ledernivå i kommunene ikke ville blitt så bra resultater.

- Ifølge de kommunene jeg er i tett kontakt med, er ikke dette et teknologiprosjekt, Det handler om organisasjonstilpasning og prosessutvikling, sier Richardsen.

Behandlingsforløp

Det kan se ut som om Samhandlingsreformen virker som en katalysator for kommunene for å få til en bredere prioritering av ikt-utvikling og en god digital samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene.

- Norsk helsenett har tatt et grep her, og det har også KS gjort - nå med Kommit i spissen for en samordnet it-utvikling. Det har blitt imponerende tall når vi ser på antallet kommuner som er koblet opp på Norsk helsenett (se egen sak). Det er ikke mange kommuner som ikke på Helsenett nå, sier Richardsen.

I hvilken grad Samhandlingsreformen har hatt innflytelse på selve behandlingsforløpene er for tidlig å si, mener KS. I første omgang er det viktig å få på plass infrastruktur og å etablere nye kommunikasjonsformer.

Samarbeidet styrket

Likevel viser en rapport fra rådgivingsselskapet Rambøll, laget for KS i desember 2012, at antallet liggedøgn for utskrivningsklare i norske sykehus er mer enn halvert i løpet av det siste året, samtidig som tallet på utskrivningsklare pasienter steg med rundt 50 prosent.

"Endringene er helt i tråd med reformens intensjoner og viser at kommunene ivaretar sitt ansvar og sine oppgaver på en forbilledlig måte. Videre viser forskningsrapporten at samarbeidet mellom kommuner og helseforetak er styrket.", skrives det i rapporten.

Funn i undersøkelsen viser at kommunene selv mener de har blitt flinkere til å ta imot pasientene fra sykehus. Flere har etablert egne mottakskontor for utskrevne pasienter, de har dessuten fått mer medisinsk kompetanse. Mange har også etablert overgangsplasser mellom sykehus og hjem, og samarbeider tettere med sykehusene

Mye tyder, ifølge rapporten, på at samarbeidet mellom kommunene og sykehusene fungerer godt, og at Samhandlingsreformen har bidratt til å skape en god dialog mellom partene. Særlig fremheves formaliserte møteforum og nettverkssamarbeid som positivt. Dette har også bidratt til å minske gapet mellom sykehus og kommuner som i utgangspunktet stod langt fra hverandre når det gjelder samarbeid og samhandling om utskrivningsklare pasienter.

Flaskehalser

Også helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre er for det meste fornøyd med utviklingen. På KS-konferansen om Samhandlingsreformen i januar uttalte han at Norge er på rett vei.

- Det er ikke mangel på utfordringer. Det finnes reelle problemer. Men retningen er riktig. Trykket er der, viljen til å tenke nytt, snakke sammen bedre på tvers av alle slags linjer - kort sagt: samhandle, sa han til forsamlingen.

Han slo også fast at langt flere av dem som er ferdigbehandlet på sykehus, kommer raskere tilbake til kommunen og får den oppfølgingen de trenger der, uten at det betyr at alt går smertefritt.

- På rett kurs, og så tar vi i mot rapporter om flaskehalser og utfordringer og legger vekt på å lære av dem, sier han.

En av de største utfordringene i de fleste store reformer er fordeling av penger. I Samhandlingsreformen ble store summer (ca 5,6 milliarder kroner) overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Det er kanskje ikke nok.

- Meldingsutveksling er kostnadsdrivende for kommuner, og det må statlige midler til for å dekke kostnadene til dette. Slik det er nå må kommunene ta en stor del av kostnadene selv, og det bidrar til ulik satsing og prioritering, sier Richardsen.

Hun viser til at Norsk helsenett bidrar med infrastruktur og sikkerhet i overføring av meldinger. De gjør også en god jobb gjennom prosjektet med meldingsutbredelse - Komut. Det følger imidlertid ikke tilstrekkelig med midler til den enkelte kommune for å dekke de reelle kostnadene.

- It-ressurser er ofte en utfordring for kommunene. Sykehusene er for eksempel bemannet med it-ressurser store deler av døgnet, mens kommuner forholder seg til vanlige arbeidstider. Det samme gjelder fastleger, som har ordinær kontortid. Det kan skape utfordringer i en samhandlingskjede, sier hun.

Her kan interkommunale ikt-samarbeid være en mulig løsning.

Kommit-leder Kierulf er ikke enig i det ofte hørte argumentet om at kommunesektoren er for fragmentert. Ifølge Kommit er det nesten ingen kommuner som ikke har inngått et it-samarbeid.

- Det er ikke nødvendigvis utstyr som er problemet i kommunene. Meldingsutveksling byr ikke på veldig store teknologiske utfordringer. Det er imidlertid viktig at ikt blir brukt som et verktøy og virkemiddel for arbeidsprosessene i pleie- og omsorgsavdelingen i kommunene. Det er derfor avgjørende at det er fagpersonell innen pleie og omsorg som legger premissene, ikke teknologien, sier Richardsen.

Styring og finansiering

På et mer overordnet nivå mener KS at finansiering av fellesløsninger og nasjonale prosjekter skal skje sentralt og at det er en forutsetning for at sektoren skal få et løft. KS er imidlertid ikke enig i at implementeringen i den enkelte kommune bør skje for egen regning.

- Disse kostnadene må inngå som en del av finansieringen av fellesløsningene og prosjektene for å sikre raskere implementering, sier Richardsen.

KS mener også at det er behov for en gjennomgang av hvordan styring og finansiering av nasjonal ikt-utvikling skjer.

- Dette er nødvendig for å få gevinster av investeringene. Kommunesektoren må inn tidligere i de nasjonale prosessene, sier hun.

IT-Helse