Legehjelp i havsnød

Legehjelp i havsnød

Til nå har sjøfolk vært nødt til å forholde seg til en telefonsamtale med legen dersom de ble syke på jobb om bord. På grunn av bredbåndsutviklingen og telemedisin kan de nå også se legen under samtalen.

ÅLESUND/TIL HAVS: Legen titter på pc-skjermen og forsøker å tyde pasientens allmenntilstand – mens skipperen flytter webkameraet slik legen på land ønsker. Legen ber om at det tas et EKG, som sendes elektronisk på e-post.

På land har dette vært enkle prosedyrer etter telemedisinens inntog, men umulig på havet. Utviklingen av dataløsninger og bredbåndstilbud har imidlertid ført til at mannskap på skip nå kan få samme tilbud som telemedisinens fremskritt har ført til på land. Bredbånd til båter ble først aktuelt i 2005.

Det Ålesund-baserte firmaet Medi3 har utviklet flere medisinske løsninger til skip, deriblant en videokonferanse i kryptert form. Sensitiv informasjon kan dermed utveksles mellom pasienten om bord og legen på land.

Ikke til å stole på

- Vårt utgangspunkt er at brukeren om bord og hjelpeapparatet på land hadde de samme ønskene. Det har vist seg at folk ikke alltid er å stole på når de snakker i telefonen, og det kan hende at legen mistolker situasjonen. Et bilde sier tross alt mer enn tusen ord, sier Lars Brandal i Medi3.

Brandal er utdannet intensivsykepleier med flere års fartstid i det offentlige. Han så tidlig behovet for å utvikle helsetjenesten for sjøfolk på jobb. Han påpeker at det ikke er de akutte situasjonene som er det største problemet om bord i et fartøy. – Det er de mer diffuse plagene – der en i mannskapet har feber, hodesmerter, vondt i magen, som medfører de aller største utfordringene. Skal båten snu, eller gå videre? Skal man rekvirere helikopter eller vente, og hva koster dette rederiet, sier Brandal.

- Å sette kursen inn mot land, kan fort koste rederiet flere hundre tusen kroner, supplerer kollega Per Ove Brudeli, også han utdannet sykepleier.

Tviler

Alf Magne Horneland, leder for Norsk senter for maritim medisin og spesialist i allmennmedisin, stiller seg noe tvilende til systemet. Han mener det vil være ganske sjelden at legen på land vil ha en nytteverdi av EKG som forsvarer investeringen. – Dersom man mistenker hjerteinfarkt, men EKG-en ikke viser det, vil man uansett behandle pasienten som et mulig hjerteinfarkt, sier han.

Horneland mener at levende bilder sjelden har noe for seg, og er mer tilhenger av stillbilder, som han mener kan vise et utslett eller lignende på en god måte.

- En ordning med levende bilder krever enten at legen sitter på vakt, eller må forflytte seg. Det første blir kostbart, mens det andre vil forsinke konsultasjonen. Jeg er dessuten skeptisk til at man lager noe med hovedformål å selge, og jeg skulle heller ha ønsket meg noe vi virkelig har nytte av. Et journal- og loggføringssystem som forenkler og automatiserer journalføringen på land og loggføringen om bord, er noe vi savner.

Her ser Horneland for seg lydlogg av samtaler, automatiske overføringer mellom båt og land og enklere måter å overføre til en personlig digital assistent (pda).

Tester systemet

Leder Aksel Schreiner i Radio Medico har sagt seg villig til å prøve systemet fra Ålesund. – Det kan tenke seg at det vil ha noe for seg å få sett pasienten på video, sier han.

Også Schreiner mener at nytteverdien av enkelte overføringsmuligheter, eksempelvis EKG, er heller liten. – Det mest vesentlige er uansett at det finnes kompetanse i begge ender. Dersom man først må rigge opp utstyr før man yter førstehjelp, kan det få fatale konsekvenser. Men teknologien tvinger seg frem, og det skal bli interessant å prøve utstyret, sier han.

Denne artikkelen har stått i Computerworlds bilag It-helse

Les om:

IT-Helse