Mener Twitter er verre enn tobakk

Forskere ved University of Chicago har forsøkt å finne ut av hvilke av våre hverdagslyster vi mest sannsynlig gir etter for.

Publisert Sist oppdatert

Ønsket om god sex eller en god natts søvn kan være sterkere enn lysten på sigaretter eller alkohol, men sosiale medier er den hverdagslysten vi oftest gir etter til, ifølge Medical Daily.

Forskerne ble overrasket over å lære hvor avhengige vi faktisk er av å være "på nett".

Vi jobber og sjekker Twitter

- Det moderne livet er et virvar av forskjellige fristelser markert av stadig konflikt og motstand, sier professor Wilhelm Hofmann, forskningsleder ved Chicago University Booth School of Business.

De vanlige fristelsene i vi møter i løpet av dagen er innenfor media og jobb, mener forskerne. Det er spesielt vanskelig å stå i mot trangen til å jobbe.

Selv når jobb kolliderer med fritid eller aktiviteter som sosialisering, sex eller shopping, velger vi å jobbe.

- Jobb kan definere identiteten til folk og kan styre mange aspekter i dagliglivet, sier Hofmann.

Kostnader

Når vi velger å sjekke jobbmailen eller sosiale medier som Twitter eller Facebook, så gjør vi det selv om vi kanskje ikke egentlig har lyst.

Men vi gjør det likevel, fordi det er enkelt og koster ingenting, bortsett fra litt tid.

- Med sigaretter og alkohol er det flere kostnader - både langsiktig og økonomisk - og det passer kanskje ikke alltid å gi etter, sier Hofmann.

Da er det lettere med sosiale medier, selv om bruken - på lang sikt - vil stjele stadig flere bolker med tid.

Metafristelser?

Over 200 mennesker mellom 18 og 85 år fikk utdelt hver sin Blackberry som skulle måle viljestyrken deres i møte med hverdagens mange behov.

Deltakerne mottok syv tekstmeldinger om dagen over to uker, og ble bedt om å svare dersom de hadde følt trang til noe som helst i løpet av de siste 30 minuttene.

Svaret skulle inneholde hva slags trang det gjaldt, hvor sterk trangen var, om den kolliderte med andre og om de klarte å motstå fristen eller ikke.

Forskerne fikk over ti tusen svar, og størsteparten dreide seg om å gi etter til fristelsen.

Hofmann påpeker at det å svare på meldingene fra forskerne ikke skulle tas med i beregningen.

Dette på tross av om man kanskje egentlig følte seg fristet til å ignorere jappebamsen, og heller gi etter til fristelsen om å ta seg en liten lur.