NAV bruker fortsatt diskett

Hver måned skriver Iron Mountain Norway i Stavanger ut tusenvis av disketter. Disse diskettene blir så distribuert av Posten, og sendt rundt til de aller fleste fastlegene i Norge. På diskettene ligger det oppdaterte lister over hvilke pasienter fastlegene har, sendt ut av NAV.

I en tid da de aller fleste har lagt diskettstasjonen på loftet, og informasjon gjerne sendes gjennom nettet i stedet for med Posten, er dette altså helsevesenet sin løsning på den nye fastlegeordningen.

- NAV henger langt etter når det gjelder elektronisk kommunikasjon, sukker president Torunn Janbu i Den Norske Legeforening.

- Umulig

Høsten 2004 kom det som skulle ta helsesektoren inn i den digitale tidsalder: Norsk Helsenett. NAV er tilkoblet, men kan kun motta meldinger, ikke sende dem. De kan med andre ord ikke sende pasientlister til fastlegene via nettet, og må derfor bruke disketter, eller papir.

Det er først til vinteren at NAV skal i gang med et system hvor pasientlistene kan sendes via helsenettet, fire år etter det ble lansert. 90 prosent av norges fastleger er tilknyttet.

- Det hadde ikke vært mulig å få til dette før nå, mener direktør Hilde Olsen i NAV.

Hun innrømmer at å gå over til å bruke helsenettet vil gjøre det enklere for legene, skåne miljøet og spare NAV et ukjent antall kroner. Og hun sier at de store omstillingene etter NAV-reformen i 2006 har gjort det umulig å gjennomføre utsendelse av informasjon gjennom helsenettet.

- I kjølvannet av reformen var det behov for en rekke systemomlegginger, forklarer hun.

Dette tror ikke Janbu i legeforeningen noe på.

- Jeg hører hva NAV sier, men mulighetene for å kommunisere elektronisk kom lenge før

NAV-reformen, sier presidenten.

- Hadde det vært mulig å få til dette før, Olsen?

- Det blir et hypotetisk spørsmål, svarer en ordknapp NAV-direktør.

Lang vei igjen

At pasientlistene sendes med disketter, og ikke et mer moderne lagringsmedium, kan også virke rart. Ifølge NAV er dette på grunn av gamle datasystemer som ikke er kompitable med annet enn de gamle diskettene. Men et større problem er det at det ikke skjer via nettet, synes legeforeningen.

- Vi har lenge etterlyst at NAV skal kunne gjøre dette, forteller Janbu.

I flere år har legeforeningen engasjert seg sterkt i bruken av helsenettet. Hun blir derfor glad når hun hører at fastlegene snart kan slippe å motta pasientlistene på diskett. Dette er ett skritt på veien. Men det er fortsatt en lang vei igjen. NAV er bare én aktør, og det er fortsatt mye på Norsk Helsenett som ikke fungerer slik legeforeningen og resten av helsesektoren vil.

- Nå har vi et helsenett. Nå gjelder det å få trafikk der, sier Janbu.

Dette innrømmer også Norsk Helsenett.

- Det er enormt mange aktører som må gå i takt for at dette skal fungere, sier kommunikasjonssjef Ellen Appelbom i Norsk Helsenett.

Bare gulrøtter

Helsesektoren er diger, og består av både private og statlige aktører. Det finnes ingen standarder for datasystemene, og det finnes ingen lover og regler som forteller aktørene hvordan de skal forholde seg til it. Appelbom ser at sektoren modnes, men at det tar tid.

- Det er grenser for hvor lang tid det bør ta. Man bruker litt pisk og litt gulrot, sier hun.

- Hva er pisken?

- Nei, vi har i alle fall ingen pisk. Vi har bare gulrøtter, som vi prøver å bruke med pedagogisk kløkt.

- Savner du en pisk?

- Vi er ute på enormt mange møteplasser og møter aktører. Der hører vi oftere og oftere at det er behov for en som tar en kommandorolle.

- Hvem kunne dette vært?

- Det er faktisk et veldig vanskelig spørsmål. Hvem skulle ha myndigheten til å gi noen den myndigheten? Dette er et politisk spørsmål med ingen enkle svar.

Overrasket

Blant annet Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Jan Bøhler har engasjert seg i saken. Han har foreslått en lovendring for å få aktørene til å benytte seg av elektronisk informasjonsutveksling. Også legeforeningen etterlyser mer sentral styring. Men det er politisk uenighet om lovendringer og pengebruk, samt forskjellige syn på personvernet. Et aspekt mange mener har bremset utviklingen.

Ifølge en rapport fra BI-professor Stein Erik Grønland kan helsesektoren spare flere milliarder kroner på utvidet bruk av it. Janbu i legeforeningen er overrasket over at vi ikke har kommet lenger enn vi har.

- Ja, det er jeg faktisk. Det er helt opplagt at man må få dette til. Det er komplisert, og vi må sikre et godt personvern, men jeg synes absolutt vi burde ha kommet lenger enn der vi er, sier hun.

Også Norsk Helsenett innrømmer at de hadde sett for seg noe annet da de startet opp for fire år siden.

- Med én gang hadde vi nok litt urealistiske forventninger, humrer Appelbom.

- Vi lærte fort at om aktører skulle knytte seg til oss så måtte helsenettet kunne brukes til noe. Nå roper vi ikke ut at folk må koble seg på, men sier heller at folk bør gjøre det når de er klare. Det er masse, masse, masse positivt som skjer, og vi er ved kjempegodt mot, smiler hun.

Denne saken er et utdrag fra artikkelen som har stått i Computerworlds bilag It-helse.