Nettalarmene som redder bestemor

Nettalarmene som redder bestemor

Analog trygghetsalarm over IP-telefoni er en dårlig ide. Men det finnes alternativer.

Computerworld har tidligere vært inne på problematikken rundt trygghetsalarmer og digital teknologi.

Les mer:

Gikk tre dager uten trygghetsalarm

Alle bredbåndsleverandører i Norge har, så vidt Computerworld kjenner til, rutiner som skal forhindre at brukere med trygghetsalarm blir solgt på ip-telefoni.

For eksempel, dersom strømmen går og en analog trygghetsalarm er koblet til digitalt nett, vil alarmen ikke fungere.

Men det finnes andre utfordringer rundt trygghets-teknologien i en stadig mer digital verden. Nye bygninger er ofte oppført uten kobberledninger for analog telefoni, og dette gjelder også ofte nybygg innen eldreomsorg og helse.

Da er bredbånd og digitaltelefoni ofte den eneste muligheten, eller eventuelt en dyrere GSM-alarm.

Heldigvis står ikke utviklingen stille, og det finnes alternativer til trygghetsalarmer over analoge telefonlinjer.

Trygt med bredbånd

Tryggitel leverer et svensk-utviklet system for trygghetsalarm over bredbånd og mobilnett i tillegg til tradisjonell analog alarm.

Selskapet har levert analoge trygghetsalarmer siden 1995, og over bredbånd siden 2009.

Arne Sporild, daglig leder i Tryggitel, ønsker å passe på at det ikke blir for mye mystikk og usikkerhet rundt trygghetsalarm på bredbånd.

- Vi må komme myten til livs at det er så mye mystikk og usikkerhet rundt den digitale teknikken, for det stemmer ikke. Får vi gjort folk oppmerksomme på dette, så hjelper vi alle på både leverandør- og mottakersiden slik at alle kan føle seg trygge på løsningen, sier Sporild.

Med unntak av den digitale løsningen fra Tryggitel er alle trygghetsalarmer i Norge analoge, ifølge Sporild. Dette inkluderer alarmer som benytter GSM-nettet.

- Det spiller ingen rolle om det er analog eller digital så lenge det virker, mener Sporild.

Sikkerheten kommer alltid først

Det er høyt fokus på sikkerhet når det kommer til trygghetsalarm, og uten dette fokuset vil ikke markedet tåle teknikken.

- Vi er alltid forsiktige med nye produkter, og vi tester grundig før vi lar noen teste det i praksis ute. Det er viktig at man skal føle seg trygg, og den digitale teknikken er veldig sikker, forteller Sporild.

Den største utfordringen med bredbånd er at tjenesten er avhengig av strømnettet, i motsetning til analoge linjer som er selvforsynt (det er derfor du kan bruke vanlig fasttelefon selv om strømmen går).

Løsningen fra Tryggitel løser denne utfordringen med batteribackup og heartbeat.

- Det sendes heartbeat hvert minutt. Hvis alarmen faller av nettet, så vil alarmmottaket få melding at det ikke lenger er drift på apparatet. Dette skjer også ved strømbrudd, forteller Sporild.

Han legger til at med digital alarm ligger status til alle alarmer i sentralisert system på nett, og alle brudd i tjenesten meldes automatisk, via blant annet epost, oversikt på nett og sms.

- Det tar bare noen minutter før mottaker får melding om strømbrudd hos abonnenten, og kan reagere deretter, sier Sporild.

Sentralisert styring og alarmmottak

Løsningen Tryggitel bruker for trygghetsalarmer over bredbånd er australske Caretechs produktlinje Ipcare, inkludert sentralisert overvåking og alarmmottak med nettapplikasjonen I-care Online.

Sikkerheten rundt måten kommunikasjonen foregår på er litt mer komplisert enn med analoge alarmer, men kompleksitenen er på plass nettopp på grunn av økt sikkerhet.

Siden alarmen sender digitale signaler må kommunikasjonen innom en proxyserver som er kodet til å sende alarmen videre gjennom en gateway. Denne konverterer signalene fra alarmen slik at analoge mottakere som allerede er på plass i kommunene skal forstå dem. Gatewayen ruter alarmene til riktig mottaker, og det går like fort som analoge alarmer.

- Gatewayen kan være installert hos oss eller på alarmmottaket. Skulle det skje noe med vår internettforbindelse, så er det backupsystemer som står klare til å overta via datasenter i Sverige til mottakere i Norge, forteller Sporlid.

Nettapplikasjonen I-care Online tilbyr en sentralisert oversikt for status på alle alarmene mottaket og leverandøren har ute.

- Med mulighetene vi har til å formidle alarmtilstandene og ikke minst oversikten i I-care Online gjør at ansvarlige tjenesteoperatører enkelt kan få oversikt over alle alarmer i sin kommune, sier Sporild.

Via kontrollpanelet i nettapplikasjonen kan alarmer også oppdateres sentralt, og det er ikke behov for å sende teknikere ut i felten for å gjøre jobben.

- Det er snakk om effektivisering i forhold til den analoge teknikken, forteller Sporild.

Sporild ønsker også å presisere at leverandøren er veldig god på tekniske løsninger.

- De ligger i forkant, og finner på mye lurt. Vi er prisgitt leverandøren, men vi tar ikke påstander for gitt, sier Sporild.

- Denne teknologien bare virke hver gang, legger han til.

GSM-løsning

Den digitale alarmen kan også installeres med GSM-backup.

Denne virker på samme måte som bredbåndsversjonen, men i tillegg vil den først forsøke å bruke bredbåndet. Er nettet nede vil alarmen sende melding via GSM.

- Det er mye som skal gå galt før en slik løsning med GSM-backup, heartbeat og redundant gatewayløsning feiler, sier Sporild.

GSM-backup er også tilgjengelig for analoge alarmer.

Noen brukere ønsker GSM-alarm som stand-alone, uten bredbånd eller analog alarm i tillegg. Da overføres alarmer direkte til vanlig, analogt mottak.

- Mobilløsningen kom ikke før nå i år. Den har krevd en periode med evaluering og uttesting, forteller Sporild.

Han legger til at det er rundt ti GSM-alarmer i bruk så langt. Den er noe dyrere, og krever mobilabonnement i tillegg.

Les om:

IT-Helse