Norges digitale helsetilstand

Norges digitale helsetilstand

Helsevesenet er overmodent for mer it. Teknologien er klar, men hvor skal den nye regjeringen begynne? Computerworld har hentet inn gode råd fra politikken, it-bransjen og akademia.

I starten av oktober ble en ny plattform for en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet klar. Helse er nevnt som et sentralt felt for å oppnå bedre og mer effektive tjenester. Computerworld har tatt en runde og snakket med eksperter på it og helse, og hvilke råd de vil gi den nye regjeringen basert på det som ligger i denne plattformen.

Vi fikk mange innspill, noe som ikke er så rart. It-eksperter er like opptatt av helse som andre. Dessuten vet alle at helse er vekstområde de nærmeste årene. Både mer effektiv ressursbruk og sterkere prioritering går igjen. Eksempelet om at dersom vi ikke gjør noen smarte grep, så må en fjerdedel av alle i utdanning i Norge om tolv år ha en karriere i helsevesenet som mål.

Vi endte med å få prioriterte råd, og dette var resultatet. Det er forbløffende mye sammenfall i diagnosen.

It-giganten

Hos HP på Fornebu har de erfaring med å levere tjenester og produkter for store og små helseoppgaver, i samarbeid med partnere men basert på erfaringer og praksis. Men ett tema er viktigst:

- Det er for mye ineffektiv informasjonsbruk som går ut over kvaliteten i behandlingen. Målet for informasjon i helsevesenet må være Rett info til rett person til rett tid levert på en sikker måte, understreker Sigurd Alfsen. Han er sjef for helsefeltet i HP Norge.

I tillegg til felles journalsystemer peker han på alle data som samles inn og som ikke brukes til å analysere hvordan tjenestene kan bli bedre. Alfsen sier det bør være et mål at slike anonymiserte data bør gjøres tilgjengelig for forsking og for app/applikasjonsutviklere slik at flere får anledning til å bidra med løsninger for helsevesenet.

Det andre poenget er å gi pasientene og deres organisasjoner mer å si.

- Bruk av nyere verktøy som mobile sensorer bør gi pasientene bedre skikket til å følge med og gjøre det lettere med enkel diagnostisering før tidkrevende bruk av helsevesenet. Det bør legges til rette for flere selvbetjeningsportaler og enklere informasjonsutveksling innen pasienter med felles diagnose, sier Alfsen.

Det tredje poenget er å samle alt som har med it i sektoren i en egen leder, en «CIO» eller det HP kaller «Chief Digital Officer».

- Denne personen skal ha en rolle der oppgaven bare er å finne bedre måter å utnytte it til informasjonstilgang, pasientsikkerhet og effektiv bruk av ressursene.

Programvaregiganten

Microsoft stiller med ny ansvarlig for løsninger for helsesektoren. Stian Sollien trekker på erfaringen fra kolleger som løsningsselger Lars Nakkerud. Meldingen om bedre kommunikasjon er også samstemt.

- Det må være lettere for pasienter å ha konsultasjoner med fastlege og spesialist, slik at kontakten med helsevesenet blir mer effektiv for begge parter. Vi mener også at det å bruke kjente verktøy er det mest effektive, for eksempel Skype og Lync. Da må det også gjøres noe med vederlagene til legene for konsultasjoner, slik at alle konsultasjoner via telesamband behandles likt med ordinære konsultasjoner, sier Sollien.

Tjenestene for samordnet kommunikasjon Microsoft tilbyr henholdsvis gratis for konsumenter og som betalbar bedriftsløsning er dermed på bordet med det samme. Sikkerhet er innebygd med blant annet kryptering i kommunikasjon mellom Lync-klienter, og kryptering av samtale mellom en Lync-klient og Skype.

- Vi mener også at det må på plass en felles, sikker løsning, plassert i nettskyen, der hver enkelt kan samle alle typer informasjon som angår egen helse. Denne må hver enkelt rå over og selv kontrollere hvem de deler hvilken informasjon med. Den må også inneholde alt annet som er helserelatert, for eksempel treningsdata fra mobiltelefoner, eller data som skjer under akutte tilfeller på reise i andre land, forklarer Nakkerud.

Det tredje feltet er datahåndtering og analyse.

- Det genereres mye data i helsevesenet som ikke brukes til å gjøre tjenestene bedre. Vi mener dette må gjøres tilgjengelig og analyseres slik at det er mulig å lære og finne forbedringer. I tråd med det vi sier om å ta i bruk kjente verktøy alle har, så har de fleste Excel tilgjengelig. De siste årene har Excel fått grensesnitt mot de fleste databaser der ute, så det trengs ikke noen nye sentrale databaser. Det holder å kople seg til dem som er, og gi opplæring i hvordan det klassiske regnearkprogrammet kan brukes til å finne og forutsi trender. Vi har allerede sette dette i bruk med økonomisk gevinst i Helse Sør, sier Sollien.

Akademikeren

Professor Kristin Braa hos Institutt for Informatikk, UiO, fikk nylig Innovasjonspris fra Universitetet i Oslo for å ha utviklet Helseinformasjonssystem basert på åpen kildekode, som er eller i ferd med å bli tatt i bruk i 45 land. Hun mener regjeringen bør tenke enklere etablering av it-systemer, men ha en sterk hånd om å sette krav til åpenhet og bruk av standarder som hindrer at de låses til en bestemt leverandør.

- Gå for den lavthengende frukten først. Hvilket enkeltproblem kan løses først, ta tak i det og lag en nasjonal løsning som virker, basert på åpne standarder og åpen for å utvides og for å hente informasjoner fra andre systemer. Overlat de gamle fagsystemene til brukerne, men sett krav om å levere data til det nyutviklete systemet. Godta at et system endres mens det brukes og av bruken, og legg til nye funksjoner etter hvert. La høyrere kvalitet i det som utvikles enkelt være det som lokker brukere fra gamle systemer over til nye, sier Braa.

Hun ser også en utfordring i å ta tak i alle informasjonen som allerede finnes i helsevesenet.

- De store datamengdene må bli enklere å analysere, men der må man for all del unngå å låses inne med én leverandør og deres programvare. Å legge til rette for åpenhet i utvikling og tilgang åpner for at innovasjon kan skje hele tiden.

Braa mener også det må gjøres noe med innstillingen til it i helsevesenet, eller i offentlig sektor generelt.

- It har en tendens til å betraktes som et superverktøy som kan hamre alt inn til en tjeneste. I stedet må it ses på som en integrator av teknologi, noe som brukes for at det som er der av verktøy, erfaring og kunnskap kan brukes smartere. Ellers i verden bruker vi it for å få folk til treffes og jobbe sammen, mens det litt for ofte blir til at it blir kilden til frustrasjon og splittelse i helsevesenet, poengterer Braa.

Ferskingen på Stortinget

Torgeir Knag Fylkesnes kommer inn som fersk Stortingsrepresentant til et parti som skal friste en ny tilværelse som opposisjonsparti. Med bakgrunn fra jobb i Teknologirådet sitter han i Næringskomiteen, men skal også uttale seg om it-feltet for partiet.

- Den store forskjellen mellom it for åtte år siden og i dag er hvilken rolle mobiler og spesielt app-utvikling har fått. Men også sosiale nettverksplattformer har gjort noe med måten vi bruker it. Det har ikke det offentlige tatt grep om.

Han ser for seg å ta i bruk mobiler og deres sensorer langt mer aktivt i å følge opp folkehelse og som hjelp til konsultasjoner.

- Om ikke bare for å sortere vekk det som ikke er grunn til å bekymre seg over, slik at folk ikke bruker reise- og arbeidstid til å sitte i kø for en fysisk konsultasjon som ikke er nødvendig. Men også at en bruker kan samtykke i at sensorer brukes til å følge helsetilstanden for en kortere eller lengre tid og overføre data via en app i mobilen. Dette bør være et tilbud i regi av det offentlige, slik at vi unngår et digitalt klasseskille der de som har råd kan kjøpe slik digitalhjelp mens det offentlige blir hengende etter, poengterer Fylkesnes. Han ser at noe må gjøres med godtgjøringssystemet slik at ekonsultasjon behandles mer som fysiske konsultasjoner.

Han mener også at app-er generelt bør tas i bruk som en del av tjenestetilbudet, gjennom offentlige portaler med app-butikker. Her bør utviklere, etter en prekvalifisering, få tilby app-er. Gode app-er kan utløse offentlig tilskudd eller betaling ved bruk, mens dårlige app-er hverken får brukere eller inntekt. Slik ser han for seg at innovasjon kan økes i en offentlig ramme.

Fylkesnes mener at den nye regjeringsplattformen er så vag på it-feltet at ingen egentlig er uenig i formuleringen der.

- SV har programfestet prinsippet om at alt det offentlige vet om deg, skal du også vite. Det å lage en personlig helseoversikt eid av den enkelte, der de selv kan velge hva og når de vil dele opplysninger med tredjepart er et flott sted å starte en slik prosess, sier Fylkesnes.

Regjeringsplattformen

Regjeringsplattformen for Høyre og FrP sier dette om it og it i helse:

  • Regjeringen vil legge vekt på universell utforming innen ikt.
  • Offentlig sektor må settes i stand til å realisere samfunnsmessige gevinster gjennom planmessig og koordinert innføring av IKT. Det er et særlig stort potensial innenfor NAV, helsevesenet og politiet.
  • Personvern skal være en integrert del av utviklingen og anvendelsen av ikt i offentlige sektor på alle nivå. Hver enkelt av oss skal i størst mulig grad ha råderett over og eie opplysninger om oss selv.
  • Innføre sporbarhet i offentlige registre for å forebygge og avdekke snoking i personopplysninger.
  • Sørge for et ikt-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene.

Statsbudsjettforslaget 2014

Statsbudsjettforslaget til Regjeringen Stoltenberg II for 2014 sier dette om it og helse:

  • Nytt budsjettkapittel med 314 millioner kroner til it helsesektoren. Økninger som er foreslått:
  • 250 millioner økt bevilgning mot i år til innkjøp av it og medisinteknisk utstyr i helseforetakene
  • 25 mill. kroner til utredning og kvalitetssikring av journalløsninger
  • 20 mill. kroner til brukertjenester i nasjonal helseportal
  • 5 mill. kroner til informasjonssikkerhet
  • 34 millioner til prosjekter for utvikling av velferdsteknologi

Les om:

IT-Helse