Norsk it-helse for 1,3 milliarder

Universitetet i Oslo delte ut Innovasjonsprisen for 2013 til institutt for informatikk ved UiO i september. Helseinformasjonsystemet DHIS, utviklet av deres forskergruppe Globale Infrastrukturer, er i versjon 2 helt i verdenstoppen. Det brukes av flere titalls land, gir hundretalls millioner av mennesker bedre helsetilbud, og det er basert på åpne standarder, bruk av mobiltelefoner og 3G-nett. Det bidrar til å redusere papirbaserte systemer og det fungerer i samfunn der store og små bosettinger er spredt rundt i geografien med variabel nettdekning. Men med klare forventinger og forståelige krav om et godt og likeverdig helsetilbud.

- Man kan ikke umiddelbart sammenligne situasjonen mellom situasjonen i voksende økonomier og Norge. Det er mer nedarvet teknologi å ta hensyn til, og en lengre tradisjon for å ha spesielle, lukkede it-fagsystemer rundt om i Norge, sier professor Kristin Braa, leder av prosjektet.

- Men det er de samme kravene hjemme som ute: Man starter med å definere alt man vil ha av informasjon og funksjonalitet. Det blir fort for omfattende og komplisert, utviklingen tar for lang tid og koster for mye. Vår modell er å bruke åpen kildekode, grensesnitt og standarder. Derfra bygger vi kjernefunksjonalitet, som andre kan kople til for annen funksjonalitet, sier Kristin.

Broren, professor Jørn Braa, tok doktorgrad på den første varianten av dette informasjonssystemet, som ble laget til republikken Sør-Afrika etter avviklingen av raseskillesystemet og innføring av demokrati og flertallsstyre i 1994.

Professor Kristin Braa har tidligere vært forskingsdirektør i Telenor, og jobbet for konsernet i Asia og Øst-Europa mesteparten av tida hun var hos telegiganten.

Start i det små

Begge er enige i at det er rom for å lære av hvordan land som har hatt svake eller fraværende systemer tar i bruk it-løsninger. For eksempel å starte i det små, koordinert av en overordnet myndighet eller organisasjon med makt til å pålegge andre aktører til å bidra for eksempel med data. Deretter lage et enkelt system som testes og tas i bruk i det små. Og så bygges det ut basert på behov og tilbakemeldinger.

Den som sitter med andre spesialsystemer må bidra med strukturerte data, men kan fortsette å bruke sitt eget fagsystem, om det nå er digitalt eller papirbasert. Det som skjer når det nye blir bedre, det vil si leverer bedre resultater og mer brukbare data er at den som sitter på det eldre systemet simpelthen parkerer det fordi det er selvinnlysende at to systemer ikke er en god idé.

Fra åpent til nettsky

At modellen kan gro til noe stort, viser løsningen i Kenya. Der er dette blitt en av de først nettskyløsningene for helse i verden på plass, basert på modellen fra DHIS2.

- Det er den helt nye satsingen på å bygge ut bredbånd i Afrika som har satt fart på den siste utviklingen. Fram til 2010 var bredbånd og gode mobilløsninger nesten fraværende, men de siste årene har bredbånd skutt fart, sier Jørn.

- Vi snakker om fungerende nettskytjenester i flere av landene som har tatt dette i bruk.

DHIS brukes for det meste til å samle strukturerte helsedata via ordinære mobiltelefoner over 3G-nettverk eller verre. Det er også støtte for frakoplet arbeid med data, slik at det er mulig å bruke systemet selv om man er utenfor dekning i en eller annen afrikansk variant av huttiheita. Dataene kan analyseres og hentes ut via ordinære nettleserklienter. Siden overføring skjer om lag i sanntid fra mobiltelefoner, er det mulig å reagere raskere når en krise er under oppseiling. Det gjør det mulig for myndigheter og helseledere å prioritere og være forberedt å helseutfordringer.

Slike helsesystemer hjelper ikke bare i felt. Det gir også oversikt over helsetilstand, og muligheter til å være proaktive og treffsikre for de tilfeller det er kriser eller epidemier. Det gir også rom for åpenhet om bruk av midler til helse, og det er et effektivt middel mot korrupsjon og forskjellsbehandling i et land.

- Det er ikke bare uproblematisk. I land som Uganda er det ennå restriksjoner for hvor åpne disse dataene skal være, offisielt av omdømmehensyn. I Zanzibar, øydelen av føderasjonen Tanzania, avdekket tallene forskjellsbehandling øyene imellom og det ble litt betent, forteller Jørn.

Støttet og betalt av de største

Det hjalp godt på utviklingen at NORAD, WHO og NFR fattet interesse i 2007 og gikk inn med finansiell støtte. Nytt når er at Presidentens fond i USA har sluttet seg til med finansiering og utviklingsstøtte. Gjennom HISP er Globalt fond mot Hiv/Aids, tuberkulose og malaria involvert i utrulling av DHIS i de 130 landene den organisasjonen er i. DHIS utveksler data med WHO og deres medisinske journalsystem i helsesystemet OpenRMS.

Fra tre bydeler i Sør-Afrika i 1998 gikk systemet videre til Mozambique, Tanzania, Malawi, Nigeria, Kenya, India og Bangladesh. Nå er det regionale samarbeid i Øst-Afrika og Vest-Afrika som er kvantesprangene framover. Hele femten land i Vest-Afrika er i ferd med å ta dette i bruk for å koordinere helsearbeidet på tvers av grensene i regionen, som også nylig kriserammete Mali.

Dette utløste et lignende initiativ for samarbeid i Øst-Afrika-regionen, der flere land allerede har tatt dette i bruk nasjonalt.

- I tillegg til alt samarbeid på tvers av grensene er det spennende å se at lokal knoppskyting av næringsvirksomhet er i gang. Både drift og støtte av systemene gjøres lokalt, i tillegg til utvikling av nye lokale løsninger som kan koples til den åpne plattformen. Dette skjer for eksempel i Zambia, forteller Kristin.

- For oss er det ikke noe mål om å utvikle dette kommersielt. Det er kompetanse, og samarbeid om utdanning og forsking mellom universitet og myndigheter i hvert enkelt land, sier Kristin.

Bredbånd driver vekst

Bredbåndssatsing i og rundt Afrika er omfattende, og baseres på en blanding av kommersielle interesser, regionalt samarbeid og lokale tilpassinger. I Tanzania er for eksempel bredbåndssatsingen basert på to redundante hovedkabler inn i landet. Stamnettet innad i Tanzania er tre delvis overlappende sirkler som skal gi bredbånd i kabel eller mobilt i hele landet. Myndigheten står for stamnettet, men levering ut til sluttbrukerne er overlatt til kommersielle interesser i konkurranse med hverandre. Dette fortalte David Sawe, landsjefen for IBM i Tanzania da vi besøkte dem i mai.

Opphavet til suksesshistorien DHIS startet altså i 1994, da det rasesegrerte helsesystemet i det nye, demokratiske Sør-Afrika skulle etableres. Det trengtes et system som kunne samle informasjon og koordinere helseinnsatsen mot alle grupper. President Nelson Mandela var en av pådriverne. Systemet måtte være fleksibelt og tilpasset et land og et velferdssystem som skulle omorganiseres for alle innbyggerne. Jørn Braa tok doktorgraden sin om store datasystemer på utvikling av dette helseinformasjonsystemet.

I tillegg til søsknene Braa var professor Sundeep Sahay prismottaker. India er et av landene der flere delstater tar DHIS i bruk og hvor det også foregår forskings- og utviklingsarbeid. Også Informatikkprofessor Kristen Nygaard og hans arbeid med objektorientert utvikling og brukermedvirkning ligger som kunnskapsbase for arbeidet.