- Økonomisk smell med Dips

- Økonomisk smell med Dips

KRONIKK: Det gikk som antatt. OUS var tvunget til å velge Dips, skriver Jomar Kuvaas.

Jomar Kuvaas, tidligere direktør ved Rikshospitalet, har i flere kronikker gått hardt ut bruk av elektroniske pasientjournaler i norsk helsesektor:

Vanskelige valg om fremtidens EPJ
Sykehusenes behov er viktigst

Tor Arne Viksjø, administrerende direktør i Dips, har svart han i en kronikk:

- Et framtidsrettet system for kundene

Likevel mener Kuvaas at debatten ikke er over. Anskaffelsen av Dips elektronsike pasientjournal på Oslo Universitetssykehuset er ikke et godt valg, mener Kuvås, og kan koste mye penger uten å gi mye gevinst.

Her er hele kronikken til Jomar Kuvås:

Det var ikke en enkel sak styret hadde på det ekstraordinære styremøtet den 10. august, og spesielt kom HSØ sin rolle i fokus.

I styremøtet spurte styremedlem Robertsen (H) om følgende «Er det slik at HSØ pålegger oss å kjøpe Dips? Får vi ikke investeringsstøtte hvis ikke? Og hvis ikke – hvorfor sitter vi her da?» (DN 13.08.2012)

De ansatte sier bl.a. i en protokolltilførsel at de vil påpeke at det oppleves uheldig at HSØ i så stor grad legger føringer for valg av it-systemer i OUS, samtidig som de fraskriver seg ansvaret for beslutningen.

Men de ansatte skriver også at behovet for et felles system for hele foretaket er så prekært for ansatte og pasienter, at de de likevel vil støtte et avrop på regional rammeavtale med Dips som leverandør og derved gå videre med et forprosjekt.

Økonomisk uføre

I kronikken i Dagens Medisin om «OUS: På helsen løs for pasienter og ansatte» skriver jeg at i det foreløpige langtidsbudsjettet for 2013-2016 viser oppstillingen at i 2013 må sykehuset varig spare 400 millioner kroner i lønnsinntekter og et tilsvarende beløp i 2014. I tillegg skal det spares 350 millioner kroner for å få penger til investeringer. Ekstra stort blir problemet når sykehuset har vanskeligheter med å finne tilstrekkelig med innsparingstiltak for å møte årets budsjettkrav.

Vedtaket om Dips fører til at sykehusets årlige utgifter vil øke med over 100 mill kroner som også må spares inn. Og sannsynligheten er stor for at de uforutsette utgiftene vil øke ytterligere fordi innføringen av EPJ er spesielt krevende. Dessuten må dagens system videreutvikles for å ivareta god pasientsikkerhet og dette systemet må driftes parallelt med Dips i minimum 6 måneder. Det vil koste millioner.

Nesten 1 milliard kroner

Prosjektkostnadene er oppgitt til 573 mill kroner, men i tillegg kommer allerede påløpte utgifter samt utgiftene til Klinisk arbeidsflate med 160 mill kroner. Dessuten sier OUS at dagens EPJ-system har funksjonalitet som også må utvikles i Dips, og dermed vil investeringsbehovet øke.

Dips vil føre til økt behov for oppdatering av andre kliniske systemer og etter hvert begynner man å nærme seg en investering på 1 milliard kroner.

Ingen gevinst

Administrerende direktør sier at det vil være svært krevende å bære kostnadene og å gjennomføre et så stort prosjekt for sykehuset er allerede i en krevende omstillingsfase både organisatorisk og økonomisk. Et innføringsprosjekt av denne størrelsesorden vil over flere år representere en betydelig økt belastning på driftsutgifter og lederkapasitet i foretaket. På kort og mellomlang sikt er det ikke mulig å se at denne investeringen vil kunne gi en tilsvarende gevinst i driften, sier han.

Det er ille at en investering på nesten 1 milliard kroner ikke skal gi betydelig gevinst. Det ville derfor vært rimelig om OUS hadde utredet et null-alternativ som er vanlig i store investeringssaker; dvs å beholde eksisterende løsning. Det å beholde og videreutvikle det eksisterende har ulemper, men ulempene er kanskje større for HSØ og Sykehuspartner, for de ønsker ikke å ha ulike systemer i porteføljen.

Spørsmål om prosessen

I mine to innlegg i Computerworld om «Viktig valg av fremtidens EPJ» og «Sykehusenes behov er viktigst » tok jeg opp en rekke problemstillinger. Noen av disse ble også reist i styredebatten. Blant annet ble det spurt om det er gjennomført juridiske vurderinger om regelverket for anbud er fulgt. HSØ og OUS bør opplyse om innholdet i vurderingen, eventuelt forteller hvorfor det ikke er foretatt en slik vurdering.

Men kontrakten er nå undertegnet og man står foran en omfattende prosess og etter hvert vil fokus rettes mot implementering og drift av systemet.

Sykehuspartner et problem

Sykehuspartner (SP) er den som har driftsansvaret for applikasjoner som Dips og av nettet, og er en av de største i landet. Problemet har vært at kvaliteten på tjenestene og servicen har vært dårlig og mange sykehus har hatt dette som agenda på sine styremøter. Alvorligere er de mange nedetidene som har ført til avlysning av operasjoner og behandling.

Hensikten med SP er at man skal ha stordriftsfordeler, men resultatet har vært dårlig. For eksempel skriver Ahus i sin IKT-områdeplan i juni 2012 at «Virksomhetsoverdragelsen til Sykehuspartner 1.9.2010 har gitt Ahus utfordringer og ført til begrenset gevinstrealisering i de investeringene som er gjort. Kostnadene for å dekke tjenesteleveransene har i perioden 2009 til budsjettet 2012 økt med over 50 %, dvs ca 53 millioner kroner, avskrivinger ikke medtatt. Antall pc og brukere har økt med mindre enn 30 %. Den økonomiske utviklingen øker mer enn foretaket klarer å effektivisere, eller i bedre pasientbehandling».

Det ser også ut som OUS har hatt vansker med å få forpliktende avtaler med SP om DIPS, og dermed er det en betydelig risiko for økt kostnadsnivå.

Man bør derfor spørre seg om OUS egentlig har råd til å innføre DIPS, når man ikke har fått klare avtaler med HSØ om økonomi og finansiering?

Jomar Kuvås,
tidligere direktør ved Rikshospitalet

Les om:

IT-Helse