På e-helse-toppen

Til og med i Estland, ansett som Europa-toppen i e-helse, sliter de med flere års rask utvikling av mange parallelle tjenester. Nå ryddes det i brukervennligheten.

Publisert Sist oppdatert

Raul Mill leder den nasjonale institusjonen for utvikling av e-helse i Estland. E-tervise Sihtasutus, som den heter på estisk, er en parallell til den norske Nasjonal Ikt, og leder en utvikling som av helsebyråkrater i mange land, og ikke minst OECD, flere ganger de siste årene er holdt fram som eksempelet til etterfølgelse i Europa.

Fundamentet for den vellykkede utviklingen av løsninger til bruk for så vel leger som pasienter er den nasjonale infrastrukturen X-Road, som leveres av myndighetene og som sørger for datautveksling fra estiske selskaper og institusjoner uavhengig av lokale systemer og database-varianter.

- Alt oversettes til X-Road, sendes avgårde, og oversettes igjen i andre enden, sier Raul Mill på telefon fra Tallinn.

Gode forutsetninger

Han innrømmer at Estland "vel er best på en del områder", men nøler ikke med å understreke at både historie og geografi har spilt positivt inn i utviklingen.

- Vi er et lite land. Det er lett å oppnå god internettdekning når det ikke er noen fjell. Vi har én helseregion, bare noe over 1,3 millioner innbyggere og estlendere er generelt innovasjons-villige.

- Har det også hjulpet at dere gikk inn i denne utviklingen med relativt lite it-spredning, slik at dere kunne plukke nye løsninger og slippe å måtte krangle med legacy-systemer?

- Ja, det tror jeg også har spilt inn som en viktig faktor.

God oppslutning

I dag har Estland i følge Mill 70.000 unike brukere av den nasjonale pasientportalen, hvor pasientdata ligger, hvor pasienten kan administrere aksess til dataene, se hvem som har sett hva og når, åpne for at dataene blir brukt i forskning og si ja til organdonasjon. Utviklingen av et immunitetspass og vaksinasjons-historie er like rundt hjørnet. For ett år siden var antallet unike brukere 50.000.

10.000 helsearbeidere er på sin side også brukere. Det uføres 120.000 datauthentinger per måned.

Mill har vært flere ganger i Norge og blant annet sett på utvikling av telemedisin i Tromsø.

- Dere har kommet langt på mange områder. Det tekniske nivået på sykehusene i Norge er svært høyt.

Typisk nok er det ikke det overordnede, sentrale systemet han skryter av, men sterke regionale tiltak. Han har full forståelse for samordningsoppgavene som ligger foran den nyansatte sjefen for vår Nasjonal IKT.

Støtte av lovgivere

Mill peker på at oppslutningen e-helse-tiltakene har fått i parlamentet og i regjeringen har vært avgjørende. Revisjon av lover og regler har fulgt utviklingen av nye tjenester i Estland, som til tross for entusiasmen har beholdt muligheten for å reservere seg fra å ha helseopplysninger i et sentralt it-register.

- Reservasjonen fungerer godt, sier han, men gleder seg også over tall som viser at de som reserverer seg, åpner for lagring av dataene etter en stund.

- I dag har mindre en en prosent av befolkningen lukket dataene sine, som han sier.

- Har det pågått en oppmykning av reglene for databeskyttelse parallelt med denne utviklingen?

- Ikke mye. Loven slår fortsatt fast at de kun er lov å åpne pasientdata i systemet i forbindelse med behandling, selv om det rent teknisk sett er mulig for alle leger å se dataene. Pasientene kan også følge med på hvilke data som blir brukt av hvem og når det skjer.

Ryddejobb

Men også Estland opplever etter en tid at nye systemer bygges på gamle. Derfor er Mills hovedutfordring fremover å bedre brukervennligheten av systemene på lege-siden. I dag må legene mestre åtte forskjellige hovedapplikasjoner for å bruke systemene. Det gjør både selve bruken, og nyutvikling av tjenester vanskelig.

- Hvis vi skal utvikle noe nytt må det derfor lages åtte forskjellige varianter, sier Mills.

- Hva er ditt råd til de som skal utvikle nye tjenester helsefeltet?

- Først må de lage en forretningmodell. Så må det avklares hvem som skal bruke løsningen, når det skal skje og ikke minst hvorfor. Deretter må opplæring planlegges, sier Mills.

Mill har tatt initiativet til nasjonale programmer for opplæring av leger for å sikre riktig bruk av systemene. Det har ikke minst vært viktig i en situasjon der legene må logge på flere forskjellige systemer for å samle de relevante dataene som de er forpliktet til å ha oversikt over for igjen å kunne gi pasientene god behandling. Men selv om han skulle klare å få til en forenkling, kommer ikke Raul Mill til renonsere på kravet til opplæring.