På sporet av t304

På sporet av t304

En gruppe eksperter ved Ahus har fått et avansert verktøy i jakten på MRSA-bakterier. Med et detaljert kartsystem kan de følge utbredelsen av forskjellige bakterier og lære om hvordan spredningen foregår.

Våren 2004 oppdaget ledelsen ved et sykehjem vest i Oslo stadig flere tilfeller av resistente MRSA-bakterier hos de innlagte. Situasjonen var kjedelig, men tilsynelatende ikke dramatisk.

Så eksploderte smitteforekomsten med nye funn på et sykehjem lengre øst i byen. En omfattende screening ved sykehjemmet avslørte MRSA-bakterier hos en rekke pasienter og ansatte. Denne genetiske varianten av resistente stafylokokker fikk typebetegnelsen t304, og så ut til å ha en egen evne til å spre seg på helseinstitusjoner. Hadde spredningen av resistente bakterier kommet ut av kontroll i Oslo?

Betydelig trussel

- MRSA-bakteriene utgjør en betydelig trussel. Overvåking av spredningen er viktig for å få kontroll og kunne forebygge større utbrudd, sier professor Geir Bukholm ved EpiGen-instituttet. Senteret er en del av Universitetet i Oslo og plassert ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

I mange år har Bukholm og kollegene ved EpiGen og Ahus arbeidet med å spore opp meticillinresistente stafylokokker, som i Norge også er kjent som «sykehusbakterier». Det er et navn som begynner å bli upassende for bakteriene som stadig oftere smitter utenfor sykehusportene.

Mange med t304

- De siste ti årene har spredningen av MRSA-bakterier i økende grad skjedd utenfor sykehusene. Vi har blant annet sett flere store utbrudd i sykehjem. Bakteriene tilhører en rekke forskjellige stammer, men vi ser også noen gjengangere. Blant dem er ST8 spa t304, som til nå er funnet hos nærmere 150 personer, forteller prosjektleder og sykepleier Christine Tvedt ved Ahus, og hun peker på en dataskjerm med et kart over det sentrale Østlandet.

På skjermen ser vi røde bobler som spretter opp på forskjellige steder på kartet og sakte blir mindre inntil de forsvinner. Noen ganger kommer de røde boblene alene, men ofte samles de i små grupper.

I front

Animasjonen lages av dataprogrammet ArcGIS, som er utviklet av det norske firmaet Geodata. I bunnen av datasystemet ligger opplysninger helt tilbake til 1990 om alle registrerte forekomster av resistente bakterier i området som var Helse Øst. Opplysningene dreier seg om pasientens alder og kjønn, dato og sted for registreringen samt informasjon om den enkelte MRSA-varianten etter genbestemmelse i EpiGen-laboratoriet. Så kobler ArcGIS dataene opp mot et kartsystem som kan vise utviklingen over tid i kartet.

- Hver uke registrerer vi nye funn i datasystemet som også sendes til en internasjonal base i London. Vi er et av de sentrene som sender inn flest gensekvenser til denne databasen, og teknologisk er vi i front i Europa, forteller Bukholm.

Stigende antall

- Den viktigste gevinsten ved kartsystemet er at vi får visualisert tilfeller og kan se mønstre som kanskje ellers ikke ville ha blitt oppdaget, mener rådgiver Petter Elstrøm ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Folkehelsa bruker en nasjonal versjon av det samme overvåkingssystemet, og Elstrøm bekrefter at problemer med MRSA-infeksjoner har vært stigende de siste årene – akkurat slik forskerne har forventet.

- Til nå har de nordiske landene, sammen med Nederland, vært regnet som lavendemiske i forhold til MRSA. Tallene viser en tydelig vekst i antallet registrerte tilfeller, men veksten skjer ikke bare på sykehus og i sykehjem. Den største veksten er ute hos «vanlige folk», sier Elstrøm.

Slike såkalte «community acquired»-infeksjoner skjer med mange forskjellige genetiske varianter av bakteriene. Da er det enda viktigere med et overvåkingssystem som kan følge utviklingen av de ulike stammene.

- Vi registrerer et økt antall genetiske varianter av de resistente bakteriene. Likevel har vi ikke grunnlag for å si at de forårsaker mer alvorlig sykdom enn før. Bakteriene er jo ikke nødvendigvis farlige for mange av bærerne, men utgjør et alvorlig helseproblem for dem som er spesielt infeksjonsmottakelige, som for eksempel sykehuspasienter, forteller Elstrøm.

I FRONT: - Vi er et av de sentrene som sender inn flest gensekvenser til denne databasen, og teknologisk er vi i front i Europa, forteller professor Geir Bukholm. Sammen med prosjektleder Christine Tvedt studerer han smittespredningen. (Foto: Joachim Henriksen)

Nye bakterier

Elstrøm arbeider nå med en ny veileder for håndtering av MRSA-smitte som også henvender seg til sykehjemmene. I tidligere veiledere har sykehusene fått mest oppmerksomhet.

- MRSA på sykehjemmene er en relativt ny utfordring for mange. Vi hadde ikke mange registrerte tilfeller før i 2003, og så oppdaget vi flere mindre og større utbrudd. Reduksjonen av antallet i 2007 viser derimot at mange gjør en god jobb for å bli kvitt bakteriene, sier Elstrøm.

Aggressiv håndtering

- I Oslo kommune følger vi opp alle saker hvor det er aktuelt å gjøre noe med MRSA-bakterier. Ingen tilfeller er for små til å bli tatt alvorlig. Vår erfaring er at med riktige verktøy og fokus på smittebegrensning, er det mulig å gjøre noe med disse problemene, sier medisinsk rådgiver Jan Henrik Pederstad ved Smittevernoverlegens kontor i Oslo.

I 2006 hadde spredningen av MRSA ved norske sykehjem nådd rekordhøye nivåer, og mange begynte å bekymre seg for om spredningen ville bli umulig å stanse. Data fra 2007 og 2008 viser heldigvis at forebygging og sanering har god effekt.

Konstant smittepress

- Vi må forholde oss til et konstant smittepress og ha en strategi for å håndtere dette. De siste tallene for smittespredning gir likevel grunn til en forsiktig optimisme, og at det ser ut til å være mulig å håndtere MRSA i en sykehjemssituasjon, forteller Pederstad.

Han fremhever at kunnskap er svært viktig for å unngå smittespredning. Derfor bør sykehjemmene også tenke på hvor mange fagutdannede sykepleiere som er ansatt ved avdelingen.

- Ufaglært personell og stor utskifting av de ansatte er ikke noe sjakktrekk hvis vi vil unngå smitte – derfor blir smittevern også ofte en del av en økonomisk vurdering. Hva blir egentlig kostnadene ved personellinnsparinger som øker smitten i forhold til høy kvalitet og lavere turnover på personal og lavere smitterisiko? spør Pederstad.

Overvåking

Ved smittevernoverlegens kontor har informasjonen fra datasystemet på Ahus stor verdi.

- Arbeidet vi gjør, har basis i en grundig overvåking. Du kan si at god overvåking er bunnplanken i smittevernsarbeidet mot MRSA, og der spiller databasen ved Ahus en viktig rolle. Informasjonen vi får fra databasen er rett og slett uvurderlig. Systemet gir oss raske svar, god veiledning og muligheten til å fastslå sammenhenger. Samarbeidet er inspirerende begge veier, fastslår Pederstad.

Han får støtte fra Bukholm på Ahus. – Oslo kommune har et svært aktivt arbeid med dette og er en viktig samarbeidspartner for oss. Sammen med kommunen kan vi både få oversikt over dataene, sette funnene i en sammenheng og ende opp med spesifikke tiltak mot smittespredning, sier Bukholm.

Denne saken er skrevet av redaksjonen i Dagens Medisin, og er tidligere publisert i bilaget It-helse.

Les om:

IT-Helse