"Shepherd" gjeter ikke sauer lenger

Restene fra Telenors "Internet of Things"-satsing utgjør ryggraden i flere norske pilotprosjekter innen velferdsteknologi.

Publisert Sist oppdatert

KONGSVINGER: For ikke lenge siden satset Telenor stort på teknologiutvikling i det svært vide emneområdet "Internet of Things", mer spesifikt SIM-kortbasert M2M-kommunikasjon.

Konsernet rakk å oppnå en posisjon innen blant annet pakkesporing og SIM-kortbaserte GPS-«bjellebrikker» for titusener av husdyr over hele Europa.

Siden har den brede in-house-satsingen gradvis avtatt. En omstokking av personell samt det nylige oppkjøpet av svenske Iowa AB utgjør kulminasjonen av Telenors endrede fokus:

Mindre sauer og postpakker ­ – mer helse og omsorg.

Piloter over hele landet

- Vi har endret fokus, og satser nå mer målrettet enn noensinne på velferdsteknologi, oppsummerte Edvin Holsæter i Telenor Objects under åpningen av det som nå blir det fjerde pilotprosjektet av sitt slag i Norge.

Kongsvinger kommune sluttet seg i oktober til kommunene Alta, Stjørdal og Selbu, og blir nok et norsk foregangsdistrikt for uttesting og bruk av sensorteknologi i omsorgssektoren.

Sentrale aktører også i Kongsvinger er parhestene Telenor og Visma, som hver for seg har et foreløpig monopol på sine respektive teknologier.

Endret satsing

For tross falmende egenutvikling: Tankegodset fra Telenors Internet of Things-satsing er fortsatt i live, og en plattform-etterlevning med det talende navnet «Shepherd» har vist seg å bli essensiell for et helt annet bruksområde enn postpakker, trafikkavvikling og frittgående sauer.

Norske kommuner forsøker nå i stadig større grad å virkeliggjøre det som i årevis kun har vært en Powerpoint-visjon: Teknologi og sensornettverk som middel for å effektivisere norske omsorgstjenester.

Og helt i sentrum finner vi altså nevnte «Shepherd», der fragmenterte data fra et mylder av ulike sensorer på ulike formater – denne gang fra helsesektoren – blir fortolket og konvertert. Systemet inneholder også meldingshåndtering og aksesskontroll.

Omsorgsmonopolister

Arbeidsfordelingen mellom pilotpartnerne Telenor og Visma kan oppsummeres slik:

Telenor gir råd til kommunene om valg og anskaffelse av sensorer og tilhørende telekommunikasjonsløsninger, bidrar til driftsstøtte og besørger ved hjelp av «Shepherd» at dataene fra sensorene blir håndterlige for Visma.

Sistnevnte besørger kommunens fagsystemer (inkludert elektronisk pasientjournal (EPJ)), drift, alarmsentral og at alle dataene får riktig adressat.

Prosjektmedarbeider Hanne Nygård i kongsvinger kommune bekrefter at EPJ-integrasjonen, en funksjon Visma enn så lenge er alene om, var helt essensielt for at pilotprosjektet ble vurdert som liv laga til å begynne med.

- Uten EPJ-integrasjon viser all erfaring at sensorene generer et virvar av data som helsepersonellet ikke evner å ta i bruk. Foreløpig inkluderer vi trygghetsalarm, fallsensor, dørsensor, temperatursensor og vannsensor i pilotprosjektet. Vi planlegger også øvrige helsesensorer, som blodtrykk. Men ikke før også dette utstyret greier å kommunsiere med EPJ-en, sier Nygård.

Mangler standard

Men der Visma tross alt må påregne at konkurrentene utvikler tilsvarende EPJ-funksjoner temmelig kjapt, er Telenor i praksis – i mangel på standardisering – på ubestemt tid alene om å kunne levere sin del av det logistiske puslespillet.

- Omsorgsteknologi preges av mangelen på standarder. Sensorer finnes for det aller meste – og fungerer – men proprietære løsninger uten sammenheng gjør dataene vanskelig å benytte til noe vettugt, forteller Tormod Bekken i Visma Unique.

Edvin Holsæter i Telenor opplyser at standardiseringsprosesser er i gang , men at det tar tid. I mellomtiden er han glad for at Telenor kan levere noe det er behov for.

- All teknologi vil feile iblant, og spesielt i et pilotprosjekt. Da mener vi det er viktig at vi kan tilby et driftskonsept og et apparat til å håndtere det, sier Holsæter.

Kongsvinger-piloten:

  • Ulike sensorer installeres hos brukeren avhengig av den enkeltes behov. I Kongsvinger utgjør den såkalte "trygghetspakken" første skritt i pilotprosjektet: Trygghetsalarm/fallsensor, dørsensor, temperatursensor og vannsensor.
  • Alarmene/informasjonen fra sensorene blir samlet inn av en veggmontert sentralenhet.
  • Sentralen videresender alarmertil kommunens pleie- og omsorgssystem. Ved utløst trygghetsalarm/fallalarm opprettes en toveis telefonlinje med den som har utløst alarmen for å sortere ut evt. feilalarmer.
  • Hjemmesykepleien får alarmene rett inn i pasientjournalen på sine nettbrett. Det gjør at de jobbe mer hendelsesstyrt, med oppdatert journal og med bedre historikk tilgjengelig for å fatte beslutninger.