KJØNNSVARIASJONER: Kvinner er langt mer skeptiske til digital distribusjon av helseopplysninger enn menn. Mens 50 prosent av mennene i undersøkelsen sier ja til dette, er det kun 40 prosent av kvinnene som er positive til digitale helseopplysninger. (Illu

KJØNNSVARIASJONER: Kvinner er langt mer skeptiske til digital distribusjon av helseopplysninger enn menn. Mens 50 prosent av mennene i undersøkelsen sier ja til dette, er det kun 40 prosent av kvinnene som er positive til digitale helseopplysninger. (Illustrasjonsbilde: Istock)

Skeptiske til digitale helseopplysninger 

Ifølge en undersøkelse fra Infact er 55 prosent av befolkningen skeptiske til digital distribusjon av helseinformasjon

Infact har gjort en landsomfattende undersøkelse på vegne av det norske konsulentselskapet Vivento. her går det frem at det er stor skepsis i befolkningen mot at helseopplysninger skal sendes digitalt. Spesielt blant kvinner og de over 60 år.

Espen Jacobsen, administrerende direktør i Vivento synes det er et stort paradoks at skepsisen til å distribuere helseopplysninger over nettet fortsatt er så stor i befolkningen. Spesielt tatt i betraktning at nordmenn trolig er verdens mest digitale befolkning.

– Gjennom nettbanken administrerer vi hele vår privatøkonomi, og vi er fortrolige med digital signering av høye boliglån. Vi har heller ingen store motforestillinger mot å lagre private bilder i en nettskyløsning eller sende dem via Snapchat, men når det gjelder å motta resultatene av blodprøvene så foretrekker vi postkassen, sier han i en pressemelding fra Vivento.

Mange positive

Nå viser riktignok undersøkelsen at andelen som sier ja til digital distribusjon av helseopplysninger er noe større enn de som sier nei: 45 prosent mot 37 prosent. Kvinner er også langt mer skeptiske enn menn, hvor 50 prosent av mennene sier ja mot 40 prosent av kvinnene.

Ikke uventet er generasjonsforskjellene betydelig. Blant de over 60 år sier 56 prosent tvert nei til digital helsedistribusjon mens denne andelen i snitt utgjør 37 prosent blant de under 60 år. I aldersgruppen 18-39 år sier 57 prosent av befolkningen ja til digital helsedistribusjon, en andel som bare utgjør 26 prosent blant de over 60 år.

Kun yngre vil ha chatt

Chatt har etter hvert blitt et vanlig dialogverktøy, spesielt hos banker og mobilselskaper for å øke kundeservicen, heter det i meldingen. I følge undersøkelsen er det imidlertid et stykke å gå før chatt blir akseptert som kommunikasjonsmiddel mellom lege og pasient. 41 prosent sier ja takk til chatt, mens 40 prosent sier nei. Her det store aldersforskjeller. Mens 54 prosent av de mellom 18-34 år kunne tenke seg å bruke chatt, utgjør denne andelen kun 25 prosent blant de over 60 år.

 Tallene er hentet fra en landsomfattende undersøkelse gjennomført av InFact, på vegne av det norske konsulentselskapet Vivento. Totalt deltok 1621 arbeidstakere i undersøkelsen.

IT-Helse