Slik blir du e-pasient

I flere tiår har pasientene hatt en stort sett passiv rolle i helseprosessene.

Som en bil på verksted ble de kjørt inn i legekontor og sykehus, og reparert etter «mekanikerens» innsikt, uten å bidra selv noe særlig.

Bildet er kanskje litt ensidig, men i det gamle medisinske paradigme var pasienten mer et objekt, enn en aktiv samarbeidspartner.

Denne måte å se på helseorganisering er på vei ut. I større grad krever pasientene, eller borgere, mer styring og innsikt i sine egne prosesser. Det gjør de både fordi det er et ønske, men også fordi nye teknologiske verktøy gjør dette mulig.

I en ny bok om e-pasienter skriver den amerikanske helsekonsulenten Nancy Finn nå om hvordan vi kan ta mer grep selv om våre helseprosesser.

Boken har den lett pretensiøse tittelen «e-Patients Live Longer: The Complete Guide to Managing Health Care Using Technology». Det betyr så mye som at en aktiv e-pasient kan leve lenger.

Nettstedet Heatlhcare It News, har snakket med Finn og trukket ut seks tips om hvordan man kan bli en aktiv e-pasient.

Ta grep

For det første er der viktig å finne en lege som bruker elektroniske pasientjournaler. I Norge er dette ikke et problem, alle leger og sykehus bruker EPJ, men det gjelder ikke hele verden. Likevel, Finn mener dette er viktig fordi det sier litt om hvordan leger kan kommunisere med hverandre om sykeforløpet. I Norge kunne det derfor være et tips å se på leger som bruker epost som kommunikasjonsform, har online timebestilling, osv.

Den andre anbefalingen er i utgangspunktet ikke digital: Still spørsmål. Å stille spørsmål er en viktig del av å være en aktiv pasient. Det kan gjøres inn i rommet på legekontor, eller ved spesialisten på sykehuset, men man kan også tenke på å stille spørsmål på nettet eller oppsøke sosiale medier hvor man kan ta kontakt med pasienter med lignende problemer eller sykdommer.

Lag journalen selv

Det tredje punktet er en viktig anbefaling som også Kreftforeningen i Norge har høyt oppe på listen: Lag din egenjournal. Det er en slags dagbok hvor du bokfører dine egne erfaringer, med helst mest mulig helseinformasjon lagt inn i. Her kan du skrive din medisinske historie, bruk av legemidler, allergier, møter med leger osv. Det gjør at pasienten, eller borgeren, ikke er avhengig av informasjon som er lagret rundt omkring.

- Digitale kommunikasjonsverktøy hjelper deg til å bli en sterk og mer selvstendig pasient, sier Finn til nettstedet.

Og så er det internettet, det enorme offentlige, digitale rommet med informasjon og kommunikasjon. Nettet kan hjelpe oss mye i å bli bedre pasienter, men det kan også gjøre at man mister tråden. Det er derfor viktig å bruke pålitelige kilder og ikke tro på alt som finne spå nettet. Bruk internett med vett. Bruk autoriserte websider, som pasientforeninger, sykehus, helseregioner eller på statsnivå, som i Norge helseportalen Helsenorge.no.

Var våken

Pasienter må være aktive i å kontrollere hva helsepersonalet gjør. Det gjelder å sjekke legemidler, følge opp at prosedyrene gjøres riktig. Hvis man ikke er i stand til å gjøre dette selv, må man ta med andre, familie eller venner, eller til og med spørre om profesjonell hjelp. PÅ denne måten kan man unngå medisinske feil, som også i Norge dreper mange mennesker i løpet av et år, og eventuelle hygieniske problemer som sykehusinfeksjoner.

Det siste og sjette punktet som Finn nevner er å følge opp legemiddelbruken din. Særlig legemidler som man får på sykehus forblir ofte liggende på systemene der. Å sjekke og dobbeltsjekke hva man får, i forhold til andre legemidler, er meget viktig. Feilmedisinering er en stor kilde til problemer. Utrulling av det norske E-resept-prosjektet vil gi både helsepersonell og borgerne vesentlig bedre innsikt i bruk av legemidler.

Med en god kombinasjon av disse seks punktene vil de fleste ha mye bedre grep om helseprosessene sine.