Slik er teknologi blitt viktig i nødhjelpen

Det internasjonale Røde Kors-forbundet samler årlig omlag 40 personer med spesiell kompetanse innen utviklingsprogrammer, katastrofe og risiko fra en rekke forskjellige organisasjoner som FN, universiteter, forskningsmiljøer og næringsliv for å utarbeide rapporten «World Disaster Report».

Hvert år velges et tema som oppleves som spesielt viktig og som har en rekke utfordringer som det er nødvendig å ta tak i, og i år er temaet teknologi.

Økende teknologigap

Årets rapport, som publiseres globalt den 17. oktober og er den 21. i rekken, viser at manglende tilgang til værmeldinger, massekommunikasjon som TV, radio, internett og mobiltelefoner kan koste menneskeliv. Med teknologi kan lokalbefolkningen i utsatte områder forbrede, informere og bistå hjelpeorganisasjoner og hverandre ved for eksempel naturkatastrofer og sykdomsutbrudd.

- Vi ser hvordan teknologi kan forebygge, hjelpe og bidra til læring på en møte som vi ikke har sett tidligere i historien. Vi ser også hvordan teknologi blir gjort tilgjengelig i et omfang som vi ikke har sett før, begynner Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors.

Selv om utviklingen er positiv, er det tydelig at teknologigapet mellom de som har og de som ikke har tilgang er stor. Uten innovasjon og nytenkning ved bruk av teknologi er Røde Kors bekymret for at avstanden skal øke. Det er også årsaken til en rekke prosjekter med mål om å opprette og bygge ut kommunikasjonsmuligheter lokalt, slik at de som skal hjelpes blir hørt.

Røde Kors har, i samarbeid med teknologiselskaper, derfor utviklet flere metoder for rask tilgang til informasjon og kommunikasjon. Blant annet RAMP (Rapid Mobile Phone-based Surveys) som ble lansert i Kenya, Nigeria og Namibia i 2011 i forbindelse med forebygging av Malaria, og TERA (Triology Emergency Relief Application) som er et varslingssystem før katastrofer. TERA ble blant annet brukt på Haiti, hvor systemet kan sende varsler på SMS til omlag tre millioner mennesker.

- På Haiti, med sykloner og kolera, i Afrika med malaria, etableres det kommunikasjonsbaser og applikasjoner der man melder fakta fra felten. Det gjør at man raskt kan bestemme, få støtte eller rope på hjelp, sier Mollekleiv.

Slik bruk av teknologi er selvsagt avhengig av at de fleste har tilgang på nødvendig teknologi, spesielt mobiltelefon. I Europa er det for eksempel flere mobilabonnement enn mennesker, mens i Afrika er det bare rundt 54 prosent som har tilgang til mobil. For internett er tallene enda mørkere, med rundt 76 prosent i i-land mot snaue seks prosent i utviklingsland.

- Det er jo de aller svakeste som rammes hardest, og de har ofte ikke tilgang til teknologi. Men utviklingen skjer også i et tempo som er helt utrolig. Sist jeg var i Somalia registrerte jeg for eksempel at den rimligste tilgangen til mobil var i krigsområdet, påpeker Mollekleiv.

Tilgang til teknologi blir raskt en kritisk faktor, både til forebygging og direkte nødhjelp. Da er det igjen desto viktigere å kunne trekke på lokale ressurser.

Viktigheten av lokale ressurser

Mollekleiv vektlegger nettop viktigheten av å bygge opp lokal kompetanse og infrastruktur. 90 prosent av de som blir reddet og de som er i stand til å redde, er folk som er lokale, forteller han. Det å bygge lokal kapasitet og kompetanse, og systemer som fungerer lokalt har derfor en helt avgjørende virkning på nødhjelpen.

- Det er flott med internasjonal hjelp, men den må ha forankring i at den lokale kapasiteten i de fleste tilfeller er avgjørende for hvor mange som kan få hjelp, og komme ut av krisen med mulighet til å etablere bærekraft, sier Mollekleiv.

- Derfor er utdanning, kapasitetsbygging, tilgjengelighet og delaktighet viktige elementer, også når man søker råd fra organisasjoner som har kompetanse, fortsetter han.

Røde Kors påpeker at det er helt avgjørende å bygge opp teknologi i utsatte områder, inkludert å bygge opp lokal kapasitet, både på teknologi- og næringslivssiden, slik at de som kjenner kulturen, menneskene og språket kan være raskere på plass for å hjelpe.

At bruk av teknologi faktisk fungerer har Mollekleiv sett med egne øyne, nylig i Damaskus under borgerkrigen i Syria.

- Jeg er i Damaskus. Bombene hagler, og folk har hverken mat eller førerkort. Men de har mobilen sin slik at Røde Halvmåne kan registrere folk på mobilnummer for nødhjelp. Det er første gang i historien jeg har sett at et helt folk i en så kritisk situasjon faktisk har tilgang på mobil, for å ta og gi informasjon, forteller han.

Han minnes til motsetning konflikten i Kosovo hvor Røde Kors satte opp satelittelefoner i flyktningleirene. Nå kan man ofte ringe selv, på egen mobil.

- Vi vet at når kapasiteten er på plass, slik det for eksempel er med Røde Halvmåne i Syria som er tilstede i alle områder i konflikten, er lokale kommunikasjonssystemer den mest kritiske suksessfaktoren, utdyper Mollekleiv.

Trenger spisskompetanse

Røde Kors ser gjerne at næringslivet ikke bare bidrar med penger, men også med kompetanseutvikling, skreddersydd på behov, og utvikling av systemer som er hjelpsomme. Det er vel så interessant som overføring av penger, mener Røde Kors.

Derfor blir det mer og mer relevant med frivillige som ikke nødvendigvis jobber med å dele ut mat eller sette sprøyter. Man trenger it- og kommunikasjonskompetanse for å gi effektiv hjelp også.

- Det er morsomt når jeg forteller at folk som er datakyndige er vel så viktige i katastrofeområder som kirurgene som står å opererer. Informasjon redder flere liv. Da it-eksperten forstår dette, og ser at det er sant, så er det en utrolig opplevelse, sier Mollekleiv.

Flere og flere oppgaver krever spisskompetanse som går utover det man tradisjonelt tenker seg når det gjelder nødhjelp og bistandsarbeid. Kommunikasjon er en ny og direkte måte å hjelpe på, som er knyttet til livsviktig informasjon. Det handler ikke lenger om at det eneste viktige er å bistå med penger.

- Det å sørge for at folk har en mobil som fungerer, det er viktig. Det er kommunikasjon som går veldig direkte, utdyper Mollekleiv.

Han kan også fortelle at Røde Kors, både internasjonalt og her i Norge, ser et positivt skifte innen bistand og nødhjelp hvor bedrifter med høy teknologisk kompetanse går inn som aktører, og ikke bare som donorer.

Datateknologi er forøvrig like relevant som komunikasjonsteknologi, for det er tross alt snakk om tilgang til informasjon, kunnskap og evne til å bidra til utdanning og opplæring.

- Se bare på hvor mange som har tilgang på data. Trenden er positiv i utviklingsområder, selv om mobilen jo har et forsprang, sier Mollekleiv.

Røde Kors peker på at opplæring og tilgang til kommunikasjonsredskaper for de omlag 13 millioner frivillige gjør at der enkeltmennesker selv ikke har tilgang til for eksempel mobiltelefoner, kan bruke teknologien til å gi, skaffe og formidle informasjon raskt og effektivt.

Et eksempel er Cuba. Der er det opprettet et krisesystem hvor barnehager, skoler og lokalsamfunn har fått opplæring i hvordan de skal forholde seg når det blir gitt katastrofevarsel.

- På Cuba ble jo fem millioner mennesker berørt når orkanen traff. Men det var få som døde fordi teknologien var til stede. Vi har noe å lære av alle, legger Mollekleiv til.

Når alt går i svart

I krig- og konfliktsområder brytes infrastruktur ned, og systemer kan gå i svart, og den kan også overvåkes. Derfor er det viktig at teknologi brukes som et hjelpemiddel, men at organisasjonene ikke kan gjøre seg fullstendig avhengig av den. Her kommer viktigheten av lokale ressurser og lokal kompetanse igjen inn i bildet.

Når løsningene går i svart, er det veldig viktig at oppbygging av lokal kapasitet bygger på tilstedeværelse, utdanning og kunnskap om lokale forhold slik at den basiskunnskapen fortsatt fungerer.

- Når mobilen svikter og du ikke kan lese kart på mobilen lenger, så må man ha kart og kompass klart. Det er slik det er, man må ikke gjøre seg avhengig, sier Mollekleiv.

Han sammenligner med lokale forhold her hjemme, da orkanen Dagmar lagde kaos på norskekysten i desember 2011. Det er jo ikke bare strøm og veier som går, men også telefonnettet.

- Røde Kors i Norge har lokalkunnskap og utstyr til å komme seg frem slik at vi vert at Petra på 82 år får medisinene sine, og kan melde fra til familien. Det viser oss hvordan teknologien kan brukes fornuftig, sier Mollekleiv.

Gjør man seg helt avhengig av teknologien kan man låse seg fast, og stå dårligere rustet til å hjelpe. Går man inn i en norsk dal for å lete etter noen, og det ikke er dekning, så kan det jo for eksempel bli litt problematisk dersom man er avhengig av mobilkommunikasjon.