Sliter med medisinske systemkrav

Sliter med medisinske systemkrav

Helse blir stadig mer avhengig av it. Utfordringen er å få det beste ut av medisinsk utvikling, helseapplikasjoner og en uensartet it-struktur. Ikt-langtidsplan skal være ferdig til sommeren.

- Vi har for lite digitale løsninger i helsesektoren. Det bekymrer meg, sa statsminister Jens Stoltenberg på Regjeringens pressekonferanse om digitalisering av offentlig sektor ellevte april.

For alle de norske helseregionene sliter, noen mer enn andre. Helse Sør-Øst sliter mest. Helseregionen omfatter flest sykehus, flest datarom og flest it-løsninger, de færreste er ensartede.

Da hadde det bare vært å slå dem sammen.

Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF (Regionalt Helseforetak) er delvis uenig i at Helse Vest sliter.

Helse Vest IKT har klart å samordne sine regionale it-løsninger som ifølge Herlof Nilssen gir en årlig gevinst på 50 millioner kroner.

Kompliserte utfordringer

I Helse Sør-Øst RHF skal det leveres spesialisttjenester til ti fylker med mer enn halvparten av Norges befolkning ved hjelp av 70.000 medarbeidere.

Omsetningen er på rundt 60 milliarder kroner.

Det forutsetter at sykehusansatte er flinke til å benytte ICD-10-koding (International Classification of Diseases) for behandlingen slik at behandlingskostnadene fremkommer.

Utfordringen er derfor riktige it-applikasjoner for de mange innsatsområdene, komplisert av politiske og juridiske utfordringer.

- Vi som dagleg kjempar for effektivisering av IKT-løysingane i helsevesenet er altså fastlåst i ei juridisk floke der personvernet går framfor pasientvernet, skriver Herlof Nilssen i sin kronikk i Computerworld.

Pasientvern og personvern er i konflikt. Dette er den største utfordringen for politikerne. De må derfor forstå at effektivisering og kostnadsreduksjon innen helse hemmes av et lovverk i utakt med behovene.

Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen forutsetter en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse og omsorgssektoren utover hva de fire helseregionene selv gjør for å effektivisere sine it-løsninger.

Drømmen er felles it-løsninger med tilhørende infrastruktur. Målet må være at pasientbehandlingen følges av elektronisk pasientinformasjon på tvers av nivåer og institusjoner i helse- og omsorgstjenesten.

Krever ny organisering

Tre tiltak er foreslått. Nasjonal helseportal, nasjonal kjernejournal og et effektivt meldingsutvekslingssystem.

Konsekvensen bør være en ny måte å organisere behandlingen på ved hjelp av behandlingslinjer, en organisasjonsform som har vært drøftet i mange år. Sykehuset i Fredrikstad har vært pioner og definert 40 behandlingslinjer. Sannsynligvis er det 200.

- Å behandle pasienter er en kjerneprosess. Derfor ønsker vi å standardisere behandlingsforløpet, sa Andreas Atteraas Grønbekk, tidligere prosjektleder for virksomhets og prosessmodellering ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

På Ullevål ble det startet et arbeid med å vurdere prosessmodellering av en behandlingslinje, men arbeidet stoppet opp. Arbeidet skulle gjøres ved hjelp av Troux, et norsk-amerikansk modelleringsverktøy som hadde overbevist på to amerikanske sykehus.

Håpet er at tankegangen med behandlingslinjer følges opp selv om den er radikal. Den er logistikkorientert. Den har stort slektskap med industrielle produksjonslinjer.

Sykehusvalg skaper problemer

Fritt sykehusvalg skaper store praktiske problemer med de nåværende reglene for pasientdata. Det er mulig å velge mellom de forskjellige sykehusene i Oslo Universitetssykehus. Da følger pasientopplysningene med.

Men velger pasienten et alternativ må sykehuset forespørre informasjon via Meldingsløftet eller få sendt pasientinformasjon fysisk, gjerne med drosje.

I tillegg må sykehusene informere pasientens bostedskommune for å kunne fakturere i henhold til samhandlingsreformen.

Pasientopplysninger må følge pasienten uansett hvor pasienten behandles. Derfor må det settes krav til konfidensialitet slik at kun nødvendige pasientdata, kjerneopplysninger, for behandlingen blir tilgjengelige.

Kjerneopplysningene omfatter livbergende kritisk informasjon, riktig medisinering, epikriser og kontaktoversikt.

Pasientopplysninger bør bli tilgjengelige for alle regionale helseforetak uansett pasientens tilholdssted. Det forutsetter kryptering av dataene både i transport og under lagring.

Dernest krever det klassifikasjon av dataene i henhold til type behandling.

En kirurg trenger ikke vite om psykiske problemer. En psykolog har sjelden nytte av behandlingshistorikk for brudd. Derfor bør kun relevante data for behandlingen bli tilgjengelige.

Kreves det utvidet innsyn, må det begrunnes og loggføres for kontroll og oppfølging.

Må etablere fundament

- Helse Sør-Øst må etablere et robust fundament med mer standardisert tenkning og mer enhetlig plattform. Helse-applikasjonene må bygges på toppen av plattformen, sier Thomas Bagley, direktør for teknologi og ehelse i Helse Sør-Øst som er premissgiver for it-satsningen.

Utfordringene omfatter alt fra brukerbetjening, applikasjoner, it-sikkerhet, nettverk, datamaskiner, lagring og alt for mange datarom. I øyeblikket har Helse Sør-Øst 54 datarom. Det er 50 for mange.

- Vi kommer ikke til å samle alle datarommene, men redusere antallet til mange færre, sier Cato Rindal, direktør for Sykehuspartner IKT.

Sykehuspartner leverer fellestjenester for Helse Sør-Øst. De omfatter innkjøp, personaladministrasjon (HR) og it-tjenester med brukerstøtte.

Sykehuspartner er Nordens største leverandør it til helse- og omsorg. Det brukes 2,7 milliarder kroner årlig på it hvorav 900 millioner kroner er for investeringer.

Eksempler på omfanget er at det produseres rundt 70.000 lønnslipper per måned basert på tusen overenskomster i lønnssystemet og 90.000 lønns og trekkoppgaver.

Selv om det er mange datarom og mye utstyr har Sykehuspartner etablert en felles overvåkningssentral. For datautrustningen til sykehusene kan ikke tillates å feile.

Digitale røntgenbilder må kunne leveres på forespørsel. Derfor er det lokale datarom. Færre setter krav til datamaskiner, lagringssystemer og nettverk.

Valgte alternativt

Typisk er det at da Rikshospitalet og Ullevål Sykehus var selvstendige, valgte de hver sine løsninger som ikke passet sammen. Når de nå begge inngår i Oslo Universitetssykehus blir det en utfordring.

Fordi PACS-systemene (Picture Archiving and Communication System) på de to sykehusene ikke samarbeider brukes det 40 årsverk på å flytte røntgenbilder mellom sykehusene i OUS.

Ullevål og Rikshospitalet har hver sin plattform, det vil si kombinasjonen av datamaskin, maskinmiljø, database, lagringssystem og applikasjon. Det blir lett mange plattformer ved slike kombinasjoner som er valgt fra historiske forutsetninger.

Sykehuspartner må forholde seg til 14 forskjellige plattformer. Stikkord er forskjellige Unix-versjoner som HP-UX og Oracle Solaris.

- Vi hadde 14 plattformer. Nå har vi redusert antallet til tolv. Det inngår i et program for fornying av teknisk plattform, fremhever Cato Rindal.

Hva som var best i øyeblikket, er ikke best nå når Helse Sør-Øst skal konsolidere og forenkle it-systemene. Derfor er langtidsplanen for konsolidering og forenkling viktig for den videre utviklingen.

Før sommeren skal langtidsplanen være klar til godkjenning.

Har kompleks arv

- Vi har en arv. Den er relativ kompleks på grunn av ulik alder og ulik kvalitet. De forskjellige sykehusene har valgt hver sine løsninger, forklarer Cato Rindal.

Derfor jobbes det intensivt både fra Helse Sør-Øst og Sykehuspartners side for knesette premissene for langtidsplanen. Målet er et felles klinisk grunnlag på tvers av sykehusene.

- Mye av det som gjør at vi har en krevende it-hverdag er at vi ikke har en felles arkitektur, sa Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst til Computerworld i forrige måned.

Marthinsen har det øverste it-ansvaret for Helse Sør-Øst hvor det er 70.000 brukere, 48.000 arbeidsstasjoner, 3.500 applikasjoner og 3.500 tjenestemaskiner.

Siden sykehusene bruker de samme administrative verktøyene er det mindre kontroversielt å samordne bruken enn på den kliniske siden. Administrative løsninger vil i Helse Sør-Øst bygge på Microsofts teknologi.

- Det kreves teknologiforståelse og forståelse for sykehus. Vi må også ha kompetanse på applikasjon. Da vil det være mulig å få utviklet de løsningene som er nødvendige for sykehusene, fremholder Thomas Bagley.

Mange involverte parter

At det er komplekst og at det krever tid å skape et felles grunnlag for kliniske systemer og pasientdata skyldes interessene til de mange involverte partene som omfatter apotek, innbygger, laboratorier, lege, pasient, pleie og omsorg og sykehus.

Det er samspillet mellom de mange partene som gjør it-løsninger komplekse.

Derfor må det bygges kommunikasjonsforbindelser mellom de forskjellige interessentene. Det har man gjort på Oslo Universitetssykehus.

Der har man bygget ett høyhastighetsnett hvor de forskjellige interessentene ikke kan få tilgang til andres data.

- Vi hadde behov for mørk fiber og forskjellige føringsveier, sa Christian Brodersen, seksjonsleder for datakommunikasjon i Sykehuspartner i slutten av 2010.

Norsk Helsenett leverte fiberen ved hjelp av Telenor. Deretter ble det bygget virtuelle nett slik at nett for OUS Eiendom, administrasjon, forskning og pasient ble skilt fra hverandre ved hjelp av funksjonen VRF (Virtual Routing and Forwarding).

I tillegg ble dataene kryptert under transport uten forsinkelser.

Løsningen ble spesifisert og levert av IPnett ved hjelp av utstyr fra Avaya og Cipheroptics. Ulempen var at alle de virtuelle nettene måtte spesifiseres i alt nettverksutstyret.

Nå er løsningen forbedret med den internasjonale standarden "Shortest Path Bridging" IEEE 802.1aq. Der spesifiserer man bare ytterpunktene som skal kobles sammen.

Standarden sørger så for å definere det virtuelle nettet mellom ytterpunktene ved hjelp av IS-IS som ruting-protokoll.

Det gjør det interessant å utvide nettverket mellom flere sykehus i Helse Sør-Øst. Forutsetningen er en høyhastighets forbindelse mellom sykehusene på minst 10 Gbit per sekund.

Avaya er ikke den eneste leverandøren. Alcatel Lucent kan levere tilsvarende.

En slik høyhastighets forbindelse er nødvendig for å fjerne de 50 datarommene.

Da kan det defineres et eget røntgennett mellom alle sykehusene i Helse Sør-Øst, forutsatt at det er ordnet opp i pasient og personvernet.

Les om:

IT-Helse