Småpenger til helseforskning

Småpenger til helseforskning

Det brukes rundt 20 millioner på forskning relatert til helse og it. - Forbausende lite, sier Øystein Nytrø.

Helsevesenet sluker enorme summer med penger fra statsbudsjettet. Samtidig er det en enorm omstilling på gang, som skal føre til bedre effektivitet og kontroll over kostnadene, samt bedre kvalitet for pasientene. Men interessen for forskning på dette område er omtrent lik null.

IKT-Norge estimerer at det brukes rundt 75 milliarder kroner på it i offentlig sektor i 2008. Bransjeorganisasjonen tror at cirka 25 prosent av dette går til helsesektoren. Det betyr rundt 19 milliarder kroner årlig.

Innenfor forskningsrådet ble det i 2007 brukt rundt 20 millioner på forskning relatert til helse og it. Det betyr 0,1 prosent av det totale it-helsebudsjettet i Norge.

- Vi er helt avhengig av en massiv satsing på it og helse, jeg tror alle er enige i at dette området trengs det mer viten om. Dette blir vårt budskap til helsekomiteen på Stortingen i forbindelse med høringen på statsbudsjettet, sier direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i IKT-Norge.

For kompleks

Øystein Nytrø, som er professor ved Data og informatikk ved NTNU, tror en slik mangel på forskning kan føre til for lite kompetanse og forståelse hvordan store it-prosesser fungerer.

- Problemet med it-faget er at vi i dag ikke har metoder som er gode nok for organisasjoner som helsevesenet. De er rett og slett for store og komplekse i forhold til det en systemutvikler greier å håndtere med etablerte metoder, sier Nytrø.

Helsevesenet i Norge står i fare å kjøre inn blindveier fordi det er for lite grunnleggende forståelse for hvordan komplekse systemer fungerer. Nytrø henviser til da britene kastet penger ut av vinduet da den britiske NHS (National Health Service) brukte enorme summer på en fullstendig mislykket it-reform i helsevesenet.

Bruktbil

It er ikke betraktet som strategisk viktig i helsevesenet, mener Nytrø. Informasjon har ingen verdi. Det er ikke et produkt.

- Man holder på med å sende elektroniske meldinger, og tror at en økning der er en direkte gevinst for helsesektoren. Jo flere meldinger, jo bedre. Men hvis du ikke har en plan, er risikoen stor for at eneste resultat bare blir mer data - som igjen fører til en enda mer uoversiktlig informasjonsstruktur, tror Nytrø.

It er ikke noe man bare bestiller. Manglende innsikt i helsesektoren om hvordan it fungerer - er et stort problem. Forskning kan bidra til å skape mer forståelse. Nå er det alt for mange som skal avgjøre innkjøp de ikke har nok peiling på, mener Nytrø.

- Det er omtrent som å sende moren min for å kjøpe en bruktbil. Det er ingen god ide, sier han.

Taper kampen

Også kunnskapsorganisasjonen Abelia mener det er feilprioritering ikke å satse mer penger på it-forskning i helsevesenet.

- Generelt sitter jeg med inntrykket at it-forskning er forholdsvis dårlig representert på alle budsjetter. Innen helse er det heller ikke prioritert. Forskning taper kampen om kronene. Det skyldes at politikken er såpass sektorisert at forskning faller mellom stoler, sier Abelias administrerende direktør, Paul Chaffey.

Chaffey peker på at Norge bruker store summer på helsevesenet, men relativt lite på it, målt per krone. Samtidig er it den viktigste faktor i effektivisering av helsesektoren.

- Antallet mennesker som jobber i helse- og sosialsektoren går opp fra 18 prosent til 25 prosent av total sysselsetting i løpet av en 15 års periode. Det har vi rett og slett ikke nok folk til. Det er ikke noe annet alternativ enn å bruke teknologi. Da bør det være mye penger tilgjenglig for å utforske hvordan det skal gjøres, sier Chaffey.

Denne artikkelen er hentet fra Computerworlds bilag IT-helse.