Snart skriver legen ut apps

Snart skriver legen ut apps

Siri og Watson er starten på en ny helsepoke. Se hvordan vår nye helsehverdag kan bli.

Ny teknologi endrer måten vi omgår vår helse på. Vi er inne i en tid der kraftige utviklinger kan snu mye opp-ned i helsesektoren. Kunstig intelligens, 3D-teknologi og mobiltelefonene våre er noen av de nye oppkommende teknologier som har det i seg å endre mye.

- Kanskje vil legene i fremtiden ikke skrive ut legemidler, men apps, sier Daniel Kraft til Techcrunch.

Kraft er daglig leder i FutureMed ved Singularity Univeristy i USA, en avdeling som studerer helsefremtiden med fokus på teknologi.

Kraft mener at helsesektoren må analysere utviklingen og omarbeide forretningsmodellene for fremtiden. I sin samtale med Techcrunch nevner han seks områder som vi vil se i 2012. I dem er det plass for en norskættet innovasjon: Iphone-programmet Siri, som allerede er spredd over hele kloden

Kunstlig intelligens

Det norskutviklede språkprogrammet Siri og IBMs Watson nevnes av Kraft som de to fremste eksemplene på hvordan kunslig intelligens kan integreres i hverdagen. Begge brukes også i helseløsninger. De vil kunne bidra i diagnostikk og besluttningsstøtte, ikke bare for helsepersonell, men også for pasienter. Ved hjelp av skytjenester vil kunstlig intelligens være tilgjengelig for alle, overalt.

Det betyr blant annet at man på kan benytte topp kunnskap, også på plasser hvor det er vanskelig å få tilgang til kvalifisert helsepersonell.

Særlig på helseområder som baseres på mønstre, som dermatologi, vil slik kunstlig intelligens kunne fungere godt. Gjenom mønstergjenkjenning kan en lege bruke en app på telefonen og sende bildene inn i skyen. Det kan også gjøres av oss selv. For bare noen tikronerstykker kan man sende et bilde til vurdering, som i det minste kan fortelle deg om du skal skynde deg til en lege eller ikke.

Big Data

Særlig i helsesektoren vil evnen til å fordøye og analysere store datamengder være en fordel. Vi ser en sterk trend der bruk, lagring og analyse av data blir enormt mye billigere, og mengden kan skaleres nesten ubegrenset oppover. Et godt eksmpel er DNA. For ti år siden kostet det en milliard dollar å få kartlagt en fullstendig menneskelig DNA. Per idag kan det gjøres for under 5000 dollar (ca 30.000 kroner) og nettjenesten 23andMe er i en pilotfase der det tilbys for 999 dollar (ca 6000 kroner).

All slags tester som tidligere har vært dyre og vanskelige vil stadig kommer lettere tilgjenglig på nett. Utfordringen er å gjøre fornuft ut av all informasjon, sik at både pasienter og leger vet hva de skal med dem.

3d-printing

3d-printing er i seg selv ikke noe nytt, men vi vil snart se bedre måter å bruke det på. Det vil for eksempel være mulig å bygge tredimensjonale modeller av legemer som er tapt i en bilulykke. Slike proteser kan først bygges i den virtuelle verdenen, slik at de passer nøyaktig til en hver person, deretter printes i 3d. 3d-printing brukes også i økende grad med stamceller, noe som vil gjøre det mulig å bygge helt nye oganer. Ja, du hører riktig. Det vil være mulig å printe organer! Det er noe annet enn et utskrift av en webside, eller et julekort.

Sosiale nettverk

Jada, vi er ikke ferdige med disse sosiale nettverkene. Tvert imot, i helsesammenheng har vi knapt nok begynt å ta i bruk potensialet som ligger i direkte kommunikasjon med andre gjennom internett. De kan hjelpe oss på ulike måter. Blant annet ved å endre vår adferd for eksempel spising, drikking, og trening.

Sosiale nettverk kan også være kraftige verktøy i å oppdage eller spå om sykdommer. Gjennom Facebook er det mulig å få med seg at det er en influensaepidemi, og hvilken av vennene dine som allerede har fått det.

Facebook-lignende tjenester som PatientsLikeMe og CureTogether vil kunne gi pasientgrupper en sterkere samspill rundt ulike typer sykdom, både fra enkle sydommer og kroniske til svært alvorlige hendelser som kreft eller ulykker.

Fordelen med all bruk av sosiale medier er at de har lav brukerterskel og er billige i drift.

Kommunikasjon med leger

Dettte er noe mange drømmer om i Norge. Og det er bare å si: slapp av, det kommer. Men særlig raskt går ikke utviklingen her i landet. Mens nærmest alle andre deler av samfunnet har tatt i bruk epost for minst 10-15 år siden, er helsesektoren forsatt basert på telefonoppringing eller personlige møter på legekontoret eller på sykehuset.

Så hvorfor ikke bruke epost, Skype eller Facetime? Problemet her er ikke teknologisk, men regulatorisk. Personvern er en del av bildet, og gammeldagse leger et annet. Og så har betalingsstrukturene ikke lagt til rette for “nye” kommunikasjonformer.

Men, som sagt, det kommer.

Mobiltelefonen

Våre mobile telefoner har blitt smarte. Så hvorfor skal vi ikke bruke dem på viktige saker, som vår helse? Helseinformasjon og tilgang til pasientoplysninger, for å nevne noe. Men mobiltelefonen er også i stand til å måle og kommunisere. I USA finnes det et program som måler hjerterytme og sender dataene i sanntid til en skytjeneste. Dermed kan kardilogen følge med direkte. Eller blodverdier og vekt. Telefonen blir en hub i helselivet ditt.

Medisinske apper kan overta mye av legebesøkene. De kan formidle informasjon direkte, ikke måneder senere, basert på hva du har skriblet på en papirlapp.

Også her er det sterke begrensinger på den juridiske siden. Mens smarte telefoner settes inn i helsearbeid i stor grad i India og Afrika, er europeiske land og USA mye mer restriktive i å ta i bruk telemedisinske løsninger.

Les om:

IT-Helse