Søker etter nordisk modell

I sitt innlegg på Velferdsteknologikonferansen i Trondheim, gav Erland Winterberg, fagansvarlig hos Nordens Välfärdscenter, et nordisk perspektiv på velferdssamfunnet utvikling, med fokus på velferdsteknologi. Nordens Välfärdscenter er dannet av Nordisk ministerråd, og skal samle og sammenstille erfaringer fra de nordiske landene innen det velferdspolitiske området. Felles utfordringer med den nordiske velferdspolitikken og i våre dager særlig fokus på hva en aldrene befolkning vi føre med seg i årene som kommer. Et nordisk innovasjons nettverk for velferdsteknologi for å belyse de felles utfordringer er også under dannelse.

- Hvilke nordisk land er kommet lengst i implementering av velferdsteknologi?

- Danmark er det landet som har satset mest på velferdsteknologi. For 8 til 10 år siden var det ikke en erkjennelse av at dagens modell ikke kunne sikre et velferdssamfunnet i fremtiden. Ved hjelp av et større fondet for utvikling av teknologiske løsninger som det offentlig kan ta i bruk. Anvendt Borgernær Teknologi (ABT) fondet har delt ut midler til gode prosjekter som har fått utviklet seg. Nå taes avgjørelser når det gjelder hvilke løsninger det skal satses på videre. Søknader om midler må inneholde klare business case som skal vise hvordan det offentlige kan spare penger på å ta i bruk teknologien.

ABT-fondet har nylig skiftet navn til Fondet for Velferdsteknologi, og har har mål om å være en motor for effektivisering av den offentlige sektor, og særlig drive demonstrasjoner og utbredelse av ny teknologi.

Mange gode norske ildsjelprosjekter

På konferansen lanserte konsulentselskapet Ernst & Young rapporten «The state of remote care in Norway – enabling a sustainable welfare state» som tar for seg organisatoriske forhold og gode norske case der velferdsteknologi er under utprøving. Bærum, Oslo, Nøtterøy, Trondheim, Stavanger er blant kommunene som trekkes frem for sin satsning på velferdsteknologi. Sunnaas sykehus sin utstrakte bruk av videokonferanse, og samarbeidet mellom Dalane distriktsmedisinske senter og Helse Stavanger om den såkalte KOLS-kofferten viser et godt samhandlingsprosjekt ifølge rapporten.

- Hva kjennetegner de norske prosjektene?

- I alle de casene er det alltid en ildsjel som står bak og gjør en stor innsats for å få prosjektene opp, sier Anna-Karin Østlie, fagansvarlig for velferdsteknologi i konsulentselskapet.

- Utviklingen innen velferdsteknologi er på et tidlig stadium i Norge i dag. Det kan være grunn til å se hvordan hele verdikjeden som teknologien skal inn i. Andre land er bedre på å klart definere hva tjenesten skal gjøre og har et klarer fokus på å også måle livskvalitet for bruker og pårørende.

Kollega Willy Eidiseen fortsetter

- Den norske satsningen på velferdsteknologi er fragmentert og burde vært bedre koordinert.

- Trenger et kompetansesenter

Åshild Willersrud, strategisk rådgiver i Kommunenes Sentralforbund avdeling for innovasjon og utvikling la frem en statusrapport for velferdsteknologi i norske kommuner. 200 kommuner har deltatt og det er få som har tatt i bruk så mye annet enn trygghetsalarmen - et hjelpemiddel som har vært i bruk i mange tiår. 20 % har tatt i bruk mer avanserte trygghetsalarmer som har flere sensorer tilknyttet. I 43 % av kommunene er velferdsteknologi en del av kommunenes langsiktige omsorgsplan, men mange savner øremerkede midler eller oppstartsstøtte som tiltak for å ta i bruke velferdsteknologi

- Vi trenger å kople innføring av velferdsteknologi til kommunal innovasjon i bred forstand. Det er ikke bare teknologien som er viktig, men hvordan den kan brukes i sektoren. Videre er det behov for større utprøvinger med følgeforskning over 5-6 år for å høste erfaringer, sier Willersrud og avslutter;

- Det som både undersøkelsen viser og som KS mener, er at et nasjonalt kompetansesenter for velferdsteknologi og kommunal innovasjon må dannes. Kommunene trenger en faglig ressurs å gå til for å få råd til innføring av teknologien.