Sterke meninger om Helsenett

Sterke meninger om Helsenett

Norsk helsenett har sju år bak seg. Men det vil ennå ta noen år før den digitale motorveien for helse-Norge er helt ferdig.

Norsk helsenett har vært omstridt siden starten. Å lage en nasjonal helsehub som står for all kommunikasjon i helsesektoren er de fleste enige om at er en strålende ide. Samtidig er helsevesenet en fragmentert sektor med mange ulike aktører. Det handler om store enheter innen spesialisthelsestjenester, som Akershus universitetssykehus og St. Olavs, ned til små kontorer med bare et par allmennleger. Legg til noen uklare betalingsstrukturer og sterke interesseorganisasjoner, og det blir åpenbart at dette er et vanskelig område å bevege seg i.

Norsk Helsenett (NHN) har som formål å øke kvaliteten og effektiviteten i helse- og sosialsektoren i Norge ved å legge til rette for elektronisk samhandling. Selskapet ble opprettet av helseregionene, som ønsket seg en mer samlet satsing på infrastruktur og kommunikasjon. Sosial- og helsedirektoratet medvirket til å stifte selskapet. Det primære fokuset har vært på spesialisthelsetjenesten. Men særlig allmenlegene har i løpet av årene uttrykt skepsis mot å bli tvunget inn i på det sentrale nettverket.

Derfor ble NHN i juli 2009 løftet opp til et statsforetak, med tanke på at tjenester skal leveres til hele helse-Norge. Med Samhandlingsreformen rett rundt hjørnet (1. januar 2012) vokser behovet for å integrere de ulike forvaltningsnivåene i helse-, omsorgs- og pleiesektoren.

- Vi har helt siden Norsk helsenett ble opprettet vært helt entydige på at det er dette vi skal bruke. Å lage et selskap som kan levere hyllevare, standardtjenester og sikkerhet gjennom et lukket bransjenett er en riktig satsing, sier Ketil Are Lund i Helse Sør Øst.

Naturlig utvikling

Som direkte videreføring av helseforetakenes fellessatsing har spesialisthelsetjenesten fått mye å si i utviklingen, innrømmer Lund.

- Hva synes dere om at NHN har blitt et statsforetak og ikke deres egen tjeneste?

- Vi opplever det som en positiv utvikling. Å bli et nasjonalt eid selskap er en naturlig utvikling, fordi det er flere enn de regionale helseforetakene som skal ha elektronisk kommunikasjon. For både allmennlegene og kommuner er dette en viktig motorvei.

- Blir ikke fokuset borte fra det dere trenger?

- Nei, det må Norsk helsenett greie å håndtere. Men vi ønsker selvsagt å være med på videreutviklingen. Samhandlingsreformen bidrar at overgangen for pasienter fra spesialisthelsetjenester og kommuner og primærhelsetjenester må bli smidigere. Da må det hele henge sammen.

- Hva ser dere på som de viktigste gevinstene i fremtiden?

- Det er å ha volum og kapasitet til ulike tjenester. Vi vil også se flere muligheter til komplekse handlinger. Det er en vesentlig forskjell mellom å sende meldinger kontra å sende bildedata og fjernestyring av systemer og prosesser, sier Lund.

- Har dere tro på at Norsk helsenett også utvikler seg til en kommunikasjonstjeneste mellom befolkningen og helsesektoren?

- Norsk helsenett bør være en leverandør av tjenester som understøtter at behandlere får tilgang til helseinformasjon, men kan ikke ta en rolle som en lege eller en fysioterapeut har. Norsk helsenett kan levere drift og løsninger som forenkler og øker mulighetene for samhandling. Hva behovene blir, må brukere og leger definere.

- Opplever dere det negativt at NHN har monopol i Norge på en del områder?

- Det kan være et problem, men jeg tror det er godt mulig å håndtere med gode prosesser i forkant. I Norge kan forholdene bli veldig små sammenlignet med utlandet. Da må vi stå samlet, ellers er vi ikke interessante for de store it-aktørene, sier Lund.

Lite medlbestemmelse

Blant allmennlegene har det vært betraktelig mer misnøye gjennom årene. Særlig fordi de har måttet koble seg opp til helsenettet for egen regning, uten at tjenestene som har gjort livet lettere for dem egentlig har vært til stede.

- Det har vært en tung investering hvor vi som allmennleger har hatt lite medbestemmelse. Vi måtte forholde oss til en monopolist og markedsmekanismene som andre har nytte av. Norsk Helsenett har ensidig kunnet prise sine tjenester. Vi har ikke kunnet skifte leverandør eller ta inn igjen økte kostnader hos våre pasienter. Vi leverer en prisregulert tjeneste, sier Kjartan Olafsson.

Olafsson er selv allmennlege og er leder for Legeforeningens it-utvalg - Lufe. Men han poengterer at det også er mye å glede seg over ved Norsk helsenett.

- Nesten alle allmennleger er koblet til NHN nå, så den investeringen har vi tatt, men vi sitter igjen med betydelige kostnader for drift. Fortsatt leveres det få tjenester for de som jobber på små legekontor. Hittil har vi investert, mens andre har tatt ut det meste av gevinstene, sier han.

- Som hvilke gevinster?

- Nav og HLFO har hatt stor nytte av å få sendt sykmeldinger, oppgjør og lege-erklæringer elektronisk. Selv mottar vi kommunikasjonen derfra på papir.

Slipper å skanne

- Er dere fornøyde med hva NHN har presentert etter at det har blitt et statsforetak i 2009?

- Norsk helsenett er en veldig viktig aktør for oss leger. De sørger for å ha den elektroniske motorveien åpen. Nytten blir tydeligere, og vi henter allerede ut noen gevinster.

- Hva er den største gevinsten?

- Først og fremst sikrer meldingsutvekslingen en bedre pasientoppfølging. De meldingene vi har størst nytte av nå er de elektroniske epikrisene. Vi slipper å skanne dem inn i EPJ eller gjøre uttrekk av tekst. Det er veldig positivt at vi kan sende elektroniske henvisninger også, men der er nok gevinsten størst for mottaker.

- Hva mener du er den største flaksehalsen for at NHN skal bli en driver i det norske helsevesenet?

- Staten bør ta et større ansvar for finansiering av helsenettet, i dagens monopolsituasjon er det eneste rettferdige løsning. Det er helt nødvendig for å få andre helseaktører på nett, som eksempelvis fysioterapeuter og tannhelsetjeneste.

- På hvilke områder er det mer å hente i fremtiden?

- Jeg tror det i stor grad handler om å øke kvaliteten for våre brukere gjennom økt samhandling mellom nivåene. Samhandler vi bedre rundt hver enkelt pasient, sparer vi folk for mange unødvendige reiser, undersøkelser, henvisninger og vi kan veilede andre helseaktører bedre. Elektronisk kommunikasjon med pasientene er noe som må komme snart, sier Olafsson.

- Hva vil NHN bety i Samhandlingsreformen, når en del av pasientforløpet flyttes fra spesialisthelsetjenestene til allmennlegene og kommunene?

- Skal mer av jobben gjøres lokalt krever det bedre samhandling lokalt, men også mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Da må vi kunne kommunisere og sende meldinger på en enkel måte. Her er helsenettet avgjørende. Men det er ikke nok, vi må få løftet elektroniske pasientjournaler (EPJ) slik at vi har bedre støtte i hverdagen. Hvis vi skal lage et helhetlig pasientforløp, kan vi ikke bare flytte pasientene, støttesystemene må også være der.

- Har du flere ønsker?

- Et velfungerende adresseregister som kobler helseaktørene sammen i et ekte helsenett. NHN kunne også tatt et større ansvar for en felles brukerstøtte og opplæring i Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Med mange leverandører hører vi alt for ofte "feilen ligger i det andre systemet", og da blir vi kasteball mellom leverandører, avslutter Olafsson.

Konseptuell tilnærming

Håkon Grimstad har vært leder i Norske helsenett i to år. I løpet av denne tiden har allerede mye endret seg, men det er bare starten på fremtiden i forhold til ambisjonen hans. Norsk helsenett skal blant annet unngå at norske helsesektor må inngå millioner av avtaler. Forslaget om en felles avtalestruktur, som er på høring nå, vil gi alle helseaktører mulighet til å kommunisere gjennom helsenettet.

- Dette er et forsøk å lage et system for avtaleforvaltning som fungerer. Per i dag må hver aktør ha en selvstendig juridisk avtale med hverandre. Man regner med ca. 15.000 ulike juridiske aktører i Norge. Teoretisk sett blir det da 225 millioner avtaler. Det går ikke. Hvis vi kan administrere dette sentralt gjennom NHN, kan vi bringe antallet avtaler tilbake til 15.000, sier Grimstad.

Avtalestrukturen er, sammen med minimumskriteriene for tilknytning til Norsk helsenett, ute på høring. I fjor la Grimstad også ut strategien til NHN på høring. Det betyr at han har fått mange innspill i det siste. Grimstad liker å få meninger fra andre, selv om det også har vært tilfeller av misforståelser.

- Vi har kanskje ikke vært tydelige nok. Hverken avtalestruktur eller minimumskriterier var ferdige forslag når vi sendte dem ut til høring, men mer som konseptuelle skisser. Prosessen så langt har imidlertid vært veldig positiv.

- I høringsinnspillene påpekes det at det legges opp til et sanksjonsregime som gjelder kundene, men ikke NHN.

- Driftsavtalene reguler sanksjonsregimet, også for oss, det skal jo være balanserte avtaler. Samtidig er det begrenset i it-bransjen hvor mye leverandører er ansvarlig for for eksempel nedetid. Telekom-sektoren er umoden på dette området. Vi kan ikke legge tyngre sanksjoner på oss selv enn det vi kan kreve av vår leverandør Telenor, sier Grimstad.

Han forklarer at NHN er i ferd med å bygge opp et nytt datasenter med en konseptuell tilnærming for å forberede seg til fremtiden. Datasikkerhet handler ikke lenger bare om å sikre seg mot omverden, all trafikk er i utgangspunkt kompromittert, uansett kilde. Brannmur er ikke nok. All trafikk må i tillegg overvåkes og sjekkes kontinuerlig.

Eneleverandør

Så forteller NHN-sjefen om en kjempekontrakt som er under oppseiling, antageligvis en av de største telekom-kontraktene som noensinne har blitt lagt ut på anbud i Norge.

- Vår avtale med Telenor om backbone-nett går ut 2014. Med utviklingen vi ser nå i helsesektoren er det all grunn til å anta at den nye avtalen blir en av de største nettavtaler i Norge. I dag omfatter helsenettet profesjonelle brukere, men i fremtiden vil innbyggerne også få tilgang via helseportalen.

Det kan åpne for nye kontraktsformer.

- Vi skal prøve å utfordre telekom-sektoren. Vi ønsker at de samarbeider om å konkurrere, et slags konsortium for å sikre brukerne de beste og rimeligste nett-tjenestene til enhver tid. Helsesektoren kan ikke være avhengig av en eneleverandører. Denne avtalen kommer til å gå over minst åtte år og gjerne lenger hvis mulig, samtidig utvikler sektoren seg fort. Er vi avhengig av èn aktør, er sjansen stor for at avtalen blir for statisk både pris- og tjenestemessig over tid, sier Grimstad, som har en fortid hos Banetele og er godt informert om hva som skjer i telebransjen.

- Dere skriver at det er daglig 200.000 meldinger i nettet deres. Hva er potensialet?

- Når E-resept er fult utrullet, overrasker det meg hvis vi ikke passerer en million. I grunn er det bare fantasien som setter grenser, vi designer til en hel annen hverdag, en hel annen skalerbarhet og robusthet.

- Likevel er mange skeptiske til Norsk helsenett. Legeforeningen har gjennom årene kommet med mye kritikk.

- Jeg oppfatter Legeforeningens høringssvar som positivt, og vi har en svært god dialog med dem. Men jeg påpeker at vi har en struktur som ikke vil endre seg raskt. Våre kunder spenner fra Oslo universitetssykehus til et enkeltpersonsforetak. Utfordringen på sikt er å ivareta distribuert sikkerhet, sier Grimstad.

Ikke billigere

Grimstad skisserer egentlig mange utfordringer med Norsk helsenett nå og i fremtiden.

- Vi har rundt ti millioner angrep på helsenettet per uke. En fjerdedel er målrettet. Ukentlig blir pc-er kompromittert. Dette handler om feil bruk, en minnepinne, eposter med linker eller lignende brukerfeil, sier han.

- Statsbudsjettet tildeler dere 40 millioner kroner i 2012, en dobling fra de 19 millionene dere fikk i år. Blir det billigere for brukerne?

- Nei, de midlene er øremerket til ulike formål. De 19 millionene fra i år videreføres til samme formål neste år også. Det vil si til helse-CSIRT (Computer Security Incident Response Team – Helse og omsorgssektorens nasjonale senter for datasikkerhet), til styrkning av infrastrukturen og til støtte og hjelp til bruk av elektronisk samhandling i kommunesektoren. De nye 21 millioner er overført fra Helsedirektoratet til drifting av helseportalen (helsenorge.no, red.), en bevilgning til Funkke-prosjektet og fortsatt arbeid med Meldingsløftet.

FAKTA OM HELSENETTET 2004-2011:

  • Før 2004 – seks ulike helsenett
  • Før 2004 besto Nasjonalt helsenett av seks nett. Det var fem regionale helsenett (eid av regionale helseforetak) og et nett som knyttet sammen disse fem region-nettene.
  • De seks helsenettene ble slått sammen til ett operativt helsenett, med én organisasjon bak, fra 1. juli 2004.

Aksjeselskapet Norsk Helsenett AS

  • Etablert 1. oktober 2004. Eiere var de fem regionale helseforetakene ( Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Øst RHF, Helse Sør RHF og Helse Vest RHF med 20 prosent hver).
  • Selskapet fikk et samfunnsansvar for å levere basiskommunikasjon med høy kapasitet og lett tilgjengelighet, for sikker og effektiv samhandling mellom de ulike aktørene i helse- og omsorgssektoren.Det var kunngjort enerett for leveranser av nettverkstjenester til RHF/HFene.
  • Grunnprinsippet med helsenettet var at tilknytningspunkt til et lukket bransjenett skulle gi tilgang til et bredt spekter av tjenester på en trygg og sikret måte.
  • Hovedkontoret var i Trondheim, med virksomhet i Tromsø, Oslo, Arendal og Førde.
  • Fokus for 2006 var å utvikle infrastrukturen videre, samt å knytte til seg flere aktører.
  • I 2007 ble avdelingskontorene ble redusert til kun Tromsø og Oslo.
  • Oppbyggingen av NHN førte til omstilling i arbeidsstokken, og det ble ansatt 12 personer i 2007.
  • Fra 2007 var selskapets virksomhet basert på en prismodell hvor alle kunder betalte bruks- og medlemsavgift.

Statsforetaket Norsk Helsenett SF

  • Stiftet 1. juli 2009. Stifteren og eieren Helse- og omsorgsdepartementet.
  • Statsforetaket overtok 30. oktober 2009 den samlete virksomheten i Norsk Helsenett AS med tilhørende rettigheter og plikter.
  • Hovedkontoret i Trondheim, med avdelingskontor i Tromsø og Oslo.
  • En ny strategi ble lagt for selskapet.
  • Norsk Helsenett SF ble opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for informasjonsutveksling og -deling mellom aktører i norsk helse- og omsorgssektor.
  • Selskapet skal understøtte nasjonale strategier og prioriteringer, og har blant annet bidratt inn mot Nasjonalt meldingsløft i 2010.
  • I 2011 skal selskapet bidra til økt sikkerhet i helsenettet, blant annet med satsingen på CSIRT (Computer Security IncidentResponse Team), et eget ressurssenter i arbeidet for å avhjelpe sikkerhetsavvik og uønskede hendelser.
  • I 2011 prioriterer selskapet å tilrettelegge for nye brukergrupper.

År/Omsetningstall/Antall ansatte

  • 2004 / Ca 40 MNOK / 30
  • 2005 / 73 MNOK / 32
  • 2006 / 92 MNOK / Ca 40
  • 2007 / 113 MNOK / Ca 50
  • 2008 / 144 MNOK / 57
  • 2009 / 164 MNOK / 71
  • 2010 / 211 MNOK / 81
  • 2011 / 223 MNOK / 103

Les om:

IT-Helse