Teknologisk forskning på eldre

En ekspertgruppe fra Teknologirådet har satt opp et program for å diskutere fremtidens alderdom, før eldrebølgen kommer for alvor. Temaet er hvordan teknologi kan spille en rolle i eldreomsorgen i år 2020.

- Vi danner oss ubevisst et feil bilde av hvordan eldrebølgen vil se ut. Ikke glem at Mick Jagger er født 1943, og blir 65 i juli. Så hvis vi snakker om eldre mennesker er det langt fra alle som trenger hjelp og kjører med en rulator, forklarer Åse Kari Haugeto.

Haugeto jobber i Teknologirådet, og leder prosjektet "eHelse: Fremtidens alderdom". Teknologirådet har, som en del av prosjektet, utpekt og ledet en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger til Stortinget og øvrige myndigheter. Målet er å se innføring av teknologi i et større og mer langsiktig perspektiv. Dette vil gi et bedre grunnlag for å velge hvilken teknologi vi skal investere i.

Klima

Allerede fra 2012 vil samfunnet merke en kraftig økning i veksten av eldre over 67 år, og innen år 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år. Eldrebølgen vil føre til dramatiske endringer for samfunnet. Et stadig økende antall vil trenge pleie og omsorg for å klare seg i hverdagen. Samtidig blir det færre yngre yrkesaktive per eldre, og dermed færre som kan gi nødvendig hjelp.

- Du kan si at vi har to store politiske utfordringer i dag. Den ene er klimaet, den andre er eldrebølgen. Og teknologi vil spille en vesentlig rolle i å løse begge, sier Haugeto.

Det betyr at selv om vi bruker store ressurser og investerer mye i teknologi må det fremdeles mye planlegging til for at samfunnet kan kompensere for denne utviklingen. Vi ønsker ikke bare å få et minimum i helse- og pleieomsorg, de nye eldre ønsker å beholde selvstendigheten lengst mulig. Det handler om tilrettelegging av en god alderdom for mange, og en god eldreomsorg.

- Vi kan ikke lenger snakke om eldre generelt, som om det er èn gruppe. Vi vil møte mange forskjellige typer eldre. Noen vil holde seg ganske friske lenge, og vil trenge bare litt oppfølging. Samtidig vil det være en stor gruppe som får tidlig sykdom og vil leve lenge med det, sier Haugeto.

Smart hus

Den eldre del av befolkningen vil altså ikke være en ensartet gruppe. Mange vil være ressurssterke og stille krav. Mange vil også kunne bruke it på ulike områder. De er vant til å bruke pc og internett, og de vil i større grad kunne anvende teknologi for å greie seg selv selvstendige.

- Denne endringen vil påvirke samfunnet på alle områder. Teknologi vil spille en stor rolle i måten vi vil innrette samfunnet, sier Haugeto.

Hovedmålet vil være å la folk bo lengst mulig hjemme. Det er klart billigst når eldre mennesker kan bo hjemme, men det er også et ønske mange har for å gi livet en verdig siste fase. Det finnes er rekke teknologier som kan hjelpe til med det. En "smart hus" kan ha sensorer som passer på når noe skjer, for eksempel ved brann eller når en person faller. I mange tilfeller er det mulig å koble til fjernhjelp som kan varsle de rette instanser når noe går galt. Slik teknologi skaper ro hos pasienten, og kan gjøre at omsorgsressurser kan brukes på en mye mer effektiv måte.

Selvbestemmelse

Teknologirådets ekspertgruppe har utviklet tre scenarier, det vil si historier om hva som kan bli virkeligheten for eldre i år 2020. Dette skal gi et inntrykk av hvordan diversiteten blant de eldre kan komme til å se ut i virkeligheten.

Historiene var utgangspunkt for diskusjoner mellom brukere og eksperter, som skulle komme frem til hvordan eldre kan få beholde selvbestemmelse og kontroll over sitt eget liv. Scenarieverkstedene ble avholdt i Oslo, Lyngdal og i Tromsø i april og mai og 40 til 50 deltagere hver.

- Det dukker opp mange spørsmål. Politikerne må avgjøre noen helt grunnleggende spørsmål. Skal helsevesenet ordnes av et statlig monopol? Eller skal vi helst ha et åpent marked med mange aktører? Et annet spørsmål er om dette skal baseres på individet, eller om vi skal ha kollektive ordninger, sier Haugeto.

Fremmedgjort

- Vil vi ha mer valgfrihet? Og hva med all informasjon vi kan få, er det noe vi ønsker å ha når vi blir gamle. Det vil neppe være et svar som passer alle. Vi må også se på hva som kan skje når teknologi feiler. Teknologi er sårbart, særlig når det er snakk om eldre mennesker. Brukergrensesnittet er veldig viktig. Dette er et område vi ikke kan ta for lett på, sier Haugeto.

Økt bruk av it kan lede til et større digital klasseskille mellom grupper som takler teknologien, og kan benytte seg av den for å være selvstendige, og de som ikke kan det. Det er også en stor skepsis når det gjelder teknologi og omsorg. Fører ikke økt teknologi til mindre menneskelig kontakt?

- Det er en myte at teknologi fører til at man blir fremmedgjort fra sine omgivelser. Dette bildet er nå mye mer nyansert. Teknologi kan gi trygghet, praktisk støtte i hverdagen og la oss kommunisere med omverdenen. Men teknologien må være godt tilpasset de som skal bruke den, og deres behov og ønsker. Til og med elektroniske kjæledyr har i tester i Japan og Danmark hatt gode resultater. For eldre mennesker som ikke kan forsørge et levende dyr kan noe som reagerer og trenger litt "omsorg" bringe mye glede, sier Haugeto.

Denne saken er tidligere publisert i helsebilaget It-helse.