- Utnytter ikke it-mulighetene

- Utnytter ikke it-mulighetene

Helsenorge har mye å lære om samhandling i helsesektoren, mener forsker.

Fra 1. januar iverksettes Samhandlingsreformen, som skal gjøre helsesektoren smidigere. Samarbeidet mellom de ulike delene av den medisinske verden fungerer slett ikke alltid som ønsket.

Helsevesenet er stort og sammensatt med både private og offentlige legekontor, sykehus, apotek og laboratorier som allerede har en rekke ulike elektroniske systemer og arbeidsrutiner.

Bedre elektronisk kommunikasjon mellom helsepersonell kan gi oss kortere ventetid for undersøkelser og behandling og bedre kvalitet på den behandlingen vi får.

- Det er store mangler når det gjelder å utnytte de mulighetene elektroniske løsninger gir for samhandling. Utfordringen er ofte at ulike aktører har ulike mål og ønsker. Det gjelder for eksempel henvisning fra fastlege til spesialist og rapporten som går tilbake til fastlegen når pasienten skrives ut fra sykehuset, skriver stipendiat Vigdis Heimly ved NTNU, i en artikkel på Forskning.no.

Effektiv informasjon

Heimly har i fire år prøvd å finne ut hva som skal til for å lykkes med å innføre nye elektroniske samhandlingsløsninger i helsevesenet. Hun har spesielt sett på utfordringer knyttet til effektiv informasjonsutveksling mellom fastleger i primærhelsetjenesten og spesialister på sykehus.

- Vi har blant annet sett på forskjellige aspekter med elektronisk samhandling mellom fastleger og sykehus. Hvordan klarer fastleger og spesialister å samarbeide elektronisk? Det kan være utfordrende, ofte har man litt forskjellig syn på det, sier Heimly til Computerworld.

Et av problemområdene er ifølge Heimly at de teknologiske midlene ikke er på plass. De finnes, men er i for lite grad tatt i bruk i Norge.

- Hva slags hjelpemidler har de egentlig? Det er alt for dårlige verktøy i Norge. Ser vi på en del andre land, som England, Nederland og Danmark, ser vi at pasientene kan gjøre mer på nett selv, velge hvilke spesialist man skal behandles hos, booke spesialisttimer og så videre.

Hun fortsetter:

- Vi bruker lite av slik pasientvennlig teknologi i Norge. Også når det gjelder pasientens tilgang til egen journal er det heller ikke så bra på i Norge. Vi har ikke hatt en helseportal, men siden sommer har Helsedirektoratet kommet i gang med det.

Heller ikke fastlegene villige, før prellgod teknologi er på plass.

- Utfordringen er at fastlegene ikke ønsker elektroniske løsninger som de må bruke mer tid på, og som gjør at arbeidoppgaver i praksis flyttes fra sykehuset til fastlegen.

Kan lære av utlandet

- En måte er å ha sterkere statlig styring og insentiver, for eksempel økonomiske, kombinert med brukerforankring som i Danmark. Det ser ut til å virke, men lav utbredelsen av elektroniske journalsystemer i danske sykehus begrenser likevel utbredelsen av elektronisk henvisning, sier Heimly til Forskning.no.

England og Nederland bruker i større grad beslutningsstøtte ved elektronisk henvisning. Det vil si at fastlegene har tilgang til veiledning underveis når de fyller ut henvisningen i den elektroniske pasientjournalen.

- Veiledningen kan være i form av spørsmål til legen underveis for eksempel om hvorvidt han har tatt de prøvene han skal før han henviser. Spørsmålene kan være lagt inn i skjemaet av spesialistene ved sykehusene som mottar henvisningen.

- Det er imidlertid ikke uproblematisk å innføre beslutningsstøtte fordi det kan gi endringer i arbeidsrutinenetil fastlegene og de kan oppleve at det tar mer tid, understreker hun.

Verdifulle praksiskonsulenter

- Vi har også gjort en evaluering av et prosjekt på Ahus rundt beslutningsstøtte for å få bedre henvisninger. Spesialistene ved to sykehusavdlinger utviklet retningslinjer som kan brukes direkte i fastlegenes journalsystem når de skriver henvisningen. Sykehusene vil at spesialistene skal være best mulig forberedt når pasienten kommer inn, slik at det er lettere for dem å avgjøre hvor lenge en pasient skal være der. Bedre kvalitet på henvisningene kan medføre mindre behov for nye undersøkelser og prøver på sykehuset. Beslutningsstøtten er også ment som et hjelpemiddel for å avklare om pasienten trenger å henvises til spesialistbehandling eller ikke.

- Dette er allmennleger med spesiell kompetanse på samhandling og som jobber i små deltidsstillinger på sykehuset. Ved å benytte seg mer av dem også i it-prosjekter, kan det bidra til at elektroniske løsninger som skal støtte samhandlingen blir mer brukervennlinge og akseptert av både spesialister og allmennleger. De er brobyggere.

Det fungerer bra rundt Ahus, men selv om beslutningsstøtteløsningen var akseptert av fastlegene i prosjektet , blir det foreløpig ikke en videreføring til flere avdelinger enn de to som har vært pilotavdelinger, på grunn av kostnadene ved utvikle retningslinjene for beslutningsstøtten og fordi man ikke har klart å måle en kvalitetsforbedring av henvisningene så langt.

Heimly mener alle som utvikler elektroniske løsninger til bruk i helsevesenet i større grad bør benytte seg av praksiskonsulentene ved sykehusene. Slik kan behovene til både fastleger og spesialistene bli tatt hensyn til ved utvikling av nye elektroniske systemer som begge skal bruke.

Les om:

IT-Helse