Utvikler helt ny norsk kjernejournal

Utvikler helt ny norsk kjernejournal

Forkaster utenlandske løsninger. Fullverdig norsk journal ferdig først i 2023.

Det kan bli lenge å vente før vi får en nasjonal kjernejournal. Helsedirektoratet bygger en helt ny, norsk modell og skal gå trinnvis til verks.

En ferdig nasjonal kjernejournal vil ifølge Helsedirektoratet ta opp til ti år fra pilotfasen til alle elementer er integrert. Det betyr at en fullverdig kjernejournal ikke er ferdig utbygd før i 2023. Tidligere har direktoratet sett på sammenlignbare modeller i Sverige, Danmark og Skottland. Disse er nå forkastet.

- Vi finner ikke en kjernejournal noe annet sted i verden som passer for norske forhold, sier Christine Bergland, divisjonsdirektør for eHelse og it i Helsedirektoratet.

Hun er lydhør for andres erfaringer, men finner ikke en helhetlig løsning som kan oversettes til norsk. Nå søker Helsedirektoratet råd fra aktørene i håp om å lansere en ferdig utviklet kjernejournal innen tidsrammene på ti år etter pilotlanseringen.

Norske forhold

- Den norske kjernejournalen må ta utgangspunkt i norske forhold, juridiske, strukturelle og kulturelle forhold, sier hun.

Det er mye som tyder på at starten på arbeidet med kjernejournalen har vært for dårlig. Derfor foregår nå arbeidet med en kjernejournal gradvis.

- En kjernejournal blir et viktig bidrag til å bedre kvaliteten og effektiviteten i helsesektoren. Det er viktig å understreke at den må utvikles gradvis. Mye av det som er lagret i journalsystemene, er ikke strukturisert og standardisert, påpeker Bergland.

Det første målet er 2013, da skal opplysninger om utleverte og foreskrevne legemidler være på plass. Informasjonen hentes fra registre med persondata, fastlegeinformasjon og tidligere behandlingssteder.

- Dette er viktig informasjon for akuttmottak, legevakt og fastlegekontor, sier hun. I tillegg skal pasienten selv ha tilgang til den samme informasjon som helsepersonellet, og det opprettes en logg som forteller hvem som har vært inni i journalen.

Krevende

Pleie- og omsorgssektoren har behov for en oversikt over legemidler i bruk, og disse mener Bergland vil være løst innen seks til ti år.

- Vår kontakt med fagmiljøene har lært oss at det er på dette området at effekten av kjernejournal blir størst, men tilgangen til data om legemidler forutsetter tilgang til strukturert informasjon, mener Bergland.

Men det gjelder ikke pasienter i sykehjem. Den løsningen er ikke ferdig før tidligst om seks år. Og det er dårlig nytt for pasienter i pleie- og omsorgssektoren.

En tilsynsrapport fra Statens Helsetilsyn viser at det haster. Tidligere denne måneden la tilsynet frem en rapport som viser at ved 51 av de 67 sykehjemmene Helsetilsynet har ført tilsyn med mellom 2008 og 2010, er det påvist lovbrudd. Gjennomgangsmelodien er at legen har for liten tid til å følge opp medisineringen, og mangelfull journalføring setter pasientenes liv og helse i fare. I pleie- og omsorgssektoren lever fortsatt papirjournalen godt.

- Dette er et stort løp, og underveis må vi avklare de langsiktige målbildene, sier Christine Bergland. Det gjelder for eksempel tilgang til epikriser og diagnoser. Vi vil få tilbakemelding fra mange aktører når nødvendige lovendringer sendes på høring, slår hun fast.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it.

Journalrot

Det er når det haster som mest at det er viktig å ha tilgang til vital informasjon om den enkelte pasient. Inn og ut av sykehjem, alvorlige ulykker og plutselig illebefinnende. Behandlende personell trenger viktige helseopplysninger fort. Men journalsystem som ofte er både elektroniske og papirbaserte, er et alvorlig problem for pasienten. Livsviktig informasjon er skrevet ned flere steder og det er uklart hva som er ført hvor. Det aller viktigste er kanskje medisinlisten.

Eksemplene fra et fragmentert helse-Norge er mange. Journalrot og mangel på rutiner setter syke pasienter i fare for å bli feilmedisinerte. Separat elektronisk journalsystem for sykehuslegen uten lesetilgang for annet helsepersonell skaper uro og bekymring for sykehjemspasienten. Neste år kommer samhandlingsreformen som gir kommunene ansvaret for enda flere pasienter.

- Vi ser svært alvorlig på svikt i legemiddelbehandlingen i sykehjem. Helsedirektoratet har arbeidet med tiltak for å bedre legemiddelhåndtering og - behandling av eldre på sykehjem og i hjemmesykepleien. Dette er tiltak som konkret går inn i de mangler som er påvist av Helsetilsynet, sier statssekretær Tone Toften i Helse- og omsorgsdepartementet.

Men det kan ta sin tid før løsningene er på plass. Mangelen på felles elektroniske hjelpemidler er et stort problem. Les videre på neste side!

Les om:

IT-Helse