- Velferdsteknologi må defineres

KRONIKK: Velferd og teknologi - Hvor havner informasjonen og hva skjer med den?

Publisert Sist oppdatert

Høyres leder Erna Solberg holdt i mars en tale til partiets sentralstyre under tittelen "Fra samlebånd til skreddersøm i omsorgen". Med ny sensorteknologi og Samhandlingsreformen i hånda vil Solberg gi eldre i Norge en aktiv og verdig alderdom. Her viser den muligens neste norske statsminister gode takter og fremmer flere positive forslag som kan sikre at velferdsteknologi blir et viktig verktøy i omsorgssektoren.

Det er veldig bra at Norges største politiske parti har fått øynene opp for at omsorgssektoren trenger både teknologi og innovasjon. Uten tvil er dette et område der det ulmer av nye store og små initiativ som kan gjøre hverdagen lettere - både for helsepersonell, pasienter og pårørende.

Det er derimot en stor fare for at "velferdsteknologi" blir et nytt buzzord i politiske debatter, uten at man har tydelig definert innholdet. Dermed kan vi faktisk gå fra vondt til verre.

La oss først kort se på hva Solberg sa den 18. mars, og deretter komme med noen innspill. Solberg henviser til en rekke sykehjemsbesøk hun har gjort. Hun konstaterer at det er store utfordringer i omsorgssektoren, særlig etter at pasienter skrives ut raskere enn før på grunn av Samhandlingsreformen (som startet 1. Januar 2012). Det medfører flere krevende pasienter som kommunene må ta seg av. Samtidig øker andelen eldre i befolkningen. Fremtidens omsorgssektor trenger noen grep.

Solberg sier: "Aktivitet, medbestemmelse og livskvalitet. Valgfrihet. Fleksibel turnus for de ansatte. Omsorgsteknologi", og fastslår at med Høyre vil ideer bli til løsninger.

Så fastslår hun at de fleste ønsker å være hjemme lengst mulig, og at sensorteknologi kan bidra til dette. Hun nevner også GPS-sporing for eldre med demens og telemedisin som teknologier som kan gjøre omsorgssektoren mer smidig. Og nevner kose-selen som er utviklet i Japan, en robot for eldre som ikke lenger kan ta seg av levende dyr eller har allergier.

La oss gjøre det helt klart: Velferdsteknologi handler ikke om kose-seler. Velferdsteknologi handler, som all ikt, om informasjonsflyt og kommunikasjon. Det handler om å gi både eldre, pasienter og pårørende styring over sin egen hverdag. Og det handler om å gi helsepersonell smidig tilgang til informasjon de trenger.

Sensorer vil endre verden. Som Solberg fastslår: "Teknologi kan gjøre eldre mer uavhengige, slik at de kan bo lengre i hjemmet". Det stemmer. Men det finnes ikke "velferdsteknologi" som bare kan dras fra hyllene og installeres hjemme hos folk. Det er et samlenavn for mange ulike teknologirelaterte løsninger. Det finnes svært gode løsninger, men også dårlige.

En av de viktigste faktorene ved innføring av velferdsteknologi er at teknologien er på høyde med kvalitetskravene vi stiller til helsesektoren. Det er en nasjonal visjon på tvers av partiene om at informasjon kan samles og flyte (én innbygger – én journal). Det betyr for eksempel at den kommunale omsorgssektoren ikke må velge all slags små proprietære løsninger som vil fungere som nye informasjonssiloer og som ikke kommuniserer med andre systemer. Det er også bred enighet om at personvernet må ivaretas. Det betyr også at løsninger som tas i bruk har et svært kvalitetsstempel over hele panna.

Solberg lurer på: "Hvorfor er det ikke mer innovasjon i omsorgssektoren?". Høyre-lederen selv mener at Norges 429 kommuner er kjernen i problemet, og at KS´ it-initiativ Kommit kan være med å løse dette ved felles innkjøp.

Vi har lite tro på at dette er veien å gå. Velferdssektoren mangler innovasjon fordi det har vært lite prioritert fra politisk side. Samhandlingsreformen er en god start, men vi trenger en mye mer sammenhengende satsing. Visjonen om at vi skal være mer og lengre hjemme henger sammen med en nedbygging av antall sykehus og sykehjemsplasser, der pasienter følges opp av både fastlege og omsorgssektoren.

Vi må unngå å gjøre de samme feilene som er gjort i spesialisthelsetjenesten, der man over tid kjøpte inn ulike ikt-løsninger uten krav til at de snakket sammen med nabosykehuset eller at man hadde samme forståelse av begreper og diagnoser. Den samme feilen er vi nå i ferd med å begå dersom vi ikke setter krav til hvor og hvordan informasjonen fra ulike velferdsteknologier skal dokumenteres og lagres.

Sensorer og alarmer skal installeres, men for å skape sikkerhet og trygghet både for helsesektoren, pasienter og pårørende er det viktig med etterprøvbarhet og sporing - hva skjedde når alarmen gikk - kom det noen til min mor? Hvis ikke, hvorfor?

Dette betyr at vi må sikre oss at relevante data fra ulike typer velferdsteknologi havner i journalen. Journalen er rettskilden dersom uheldige episoder inntreffer og vil dermed være rettsikkerheten både for pasient og behandler. Ikt-Norge er opptatt av at vi nå kommer riktig ut av hoppkanten, og vi tror i likhet med Erna at dersom vi får det til kan vi sette bakkerekord i bedre og mer velferd for skattepengene.

Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling Ikt-Norge

Nard Schreurs, prosjektleder Ikt-Norge (og altså ikke lenger journalist i Computerworld, red.anm.)