- Vi må ikke stoppe opp

- Vi må ikke stoppe opp

Med kjernejournalen på vei, vil Helseminister Bent Høie videre. - Vi trenger beslutninger, svarer Helsedirektoratet.

- Helsepersonell i Norge har for dårlige ikt-verktøy. Digitaliseringen har kommet for kort. Men de første skrittene er tatt. Vi må bygge videre på denne utviklingen, sa helseminister Bent Høie under åpningen av Computerworlds konferanse Healthworld i forrige.

Han mener noen av det viktigste er å få på plass ikt-systemer som gjør at hele sektoren skal kan kunne kommunisere elektronisk, blant annet når det kommer til journaler. Målet er at i løpet av 2015 skal kjernejournalen kunne rulles ut i hele landet. Denne journalen inneholder viktig informasjon om pasientene som for eksempel allergier. Høie vil imidlertid videre med en omfattende Elektronisk pasientjournal. Én innbygger, én journal som samler «all» helseinformasjon som i dag ligger spredd rundt på legekontorer, legevakt og hos spesialister etc. Pasientene skal ha tilgang til informasjon om seg, som om det ligger på ett sted.

- Én innbygger, én journal ligger fast for denne regjeringen. Utviklingen skal ikke stoppe opp, sier den ferske helseministeren til Computerworld.

LES OGSÅ: - Vi kan bli ledende

- Brukerne skal inn

Helseministeren sier brukerne skal inn i prosessen og påvirke hvordan den digitale kontakten med helsevesenet skal være, og ikke minst hvordan opplysninger om deg selv skal være tilgjengelig i den politiske visjonen "èn innbygger, èn journal".

- Helse- Norge utvikles. Det skal bli mulig å kontakte helsepersonell elektronisk, sier Høie og fortsetter:

- Ingen sitter i dag med det fulle bildet om pasienten. Vi trenger et mer helhetlig bilde med relevante helseopplysninger.

Helseministeren snakker om den altomfattende elektroniske pasientjournalen, men legger vekt på at de som bruker løsningene skal være tungt inne i utviklingen og at dette også gjelder pasientene.

- Vil ikke sterk involvering av pasientene komplisere utviklingen av én innbygger, én journal?

Nei, løsningen blir bedre med involvering. Det er svært viktig at pasientene er trygge på at informasjonen er sikker og at brukerne blir komfortable med løsningen, sier Høie og legger til:

- Innbyggerne skal selv kunne sette begrensninger om hva som skal ligge i journalen og hvem som skal gis tilgang. Tillitt blir avgjørende.

Vi ha beslutninger

Christine Bergland er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet for eHelse og it. Hun mener at den allerede etablerte kjernejournalen inneholder mye av det Høie vil ha.

- I kjernejournalen, som nå ble lansert først i Trondheim, blir strukturerte helsedata gjort digitalt tilgjengelig. Og hele løsningen speiles tilgjengelig for innbyggerne, sier Bergland.

Hun mener en løsning kan være at man gjenbruker hele eller deler av dette i «masterjournalen», eller én innbygger, én journal.

Uansett vil helsetjenesten virkelig få erfaring med nasjonale løsninger gjennom kjernejournalen og det øker modenheten i helsesektoren, sier Bergland og legger til:

- Den modenheten er i dag lav.

Divisjonsdirektøren mener at en virkelig stor nasjonal løsning er mulig, teknisk sett. Selv om det vil stilles store krav til både drift og forvaltning.

Men for å lykkes med én innbygger, én journal må det statlig styring til, mener hun.

- Jeg er enig i at helsesektoren henger etter mange andre deler av samfunnet på digitalisering. Årsaken er ganske enkelt at aktørene har fått lov til å gjøre som de har villet i mange år. Vi trenger nasjonal styring.

- Hva vil du ha?

- Myndighetene må si at dette er løsningen, slik skal den se ut. Politikere må stille krav til spesialhelsetjeneste, fastleger, kommune etc. Det skal være mulig å ha digital dialog. Det skal være mulig å ha innsyn. Vi trenger politiske beslutninger.

- Blir krevende

Tidligere redaktør for Computerworlds It-helse, Nard Schreurs, jobber nå i Ikt-Norge med blant annet it-helsespørsmål.

Han mener Helsedirektoratet har gjort en god jobb så langt med kjernejournalen. Schreurs mener dette arbeidet kan videreutvikles.

- På relativt kort tid har de fått opp en velfungerende tjeneste som kan breddes ut over hele landet. Muligens kan infrastrukturen også benyttes for distribusjon av annen helseinformasjon, for eksempel i forbindelse med én innbygger, én journal.

Han sier videre at det er veldig positivt at helseministeren vil fortsette arbeidet med dette.

- Dette er en visjonær tanke som setter organiseringen av helsesektoren i et nytt perspektiv, med innbyggeren sentralt. Men det vil skape store utfordringer i forhold til it-løsninger vi har per i dag, og som stort sett er kjøpt veldig desentralt, sier Nard Schreurs.

LES OGSÅ: Bergenserne tok helsegullet hem

IT-Helse